Hei kjære

I I en stille bakgate et eller annet sted mellom Vatikanet og Spansketrappen, finner vi en bar med en stor terrasse under trærne. På den andre siden av gaten står det en gammel mann og røyker. Han har tatt finstasen på, og i trærne rundt ham er det papegøyer. Vi ser i hvert fall fire. Grønne, med oransje hoder. Litt mindre enn skjærer. Jeg visste ikke at det levde ville papegøyer i Italia. Jeg tro...

I Klokka 10:00 er jeg i den gamle leiligheten min. Jeg tømte den i går. Alt som står igjen er vaskesaker, og det som sto her da jeg flyttet inn. Jeg sprayer gardinene med vann igjen. De er krøllete etter å ha vært pakket ned i tre år, og strykejernet står i en eske nede i byen. Jeg metter tekstilet med vann og stryker hånda over de verste rynkene for å glatte dem ut. Jeg plasserer mobilen med høyt...

Alarmen ringer. Det er den vakre med fuglekvitteret. Klare, trillende toner som fyller hele rommet. Jeg kan ikke huske at jeg har satt den på, og klokka er bare 06:30. Jeg står aldri opp 06:30. Før eller seinere, men ikke 06:30. Jeg skjønner det ikke. Jeg klapper rundt meg i senga. Det er ikke iPaden som ringer. Ikke mobilen. Ikke klokka. Jeg forsøker å få med meg beina, ut fra lakenet, ned på gul...

I  M skal kjøre meg hjem. Det er kveld, men himmelen er fortsatt blå over fjellene på den andre siden av vannet. Jeg er søvnig. Vi kjører ut på veien, og plutselig blir alt helt mørkt. Sorte skyer veller inn over fjellene, og regnet tar siste lille rest av sikt. Jeg vil rope til M at han ikke må kjøre så fort, at det er farlig, men før ordene kommer ut har vi brast gjennom autovernet og bilen er u...

I Gud sier: Kjære engel, jeg vil at du skal vite om havet, om hvordan det ruller over steinene i dype pust. La havet puste deg. Ingenting annet i hele verden trengs enn den pusten. II Liz Gilbert snakker om gud. «The god of my understanding», sier hun. Jeg har hatt mange runder med gud. Fra jeg trodde på ham som barn (eller kanskje var det mest Jesus jeg trodde på), innom åsatro, til ateisme, og s...

Måtte du leve ut ditt fulle potensiale. Det er en av favorittsetningene jeg bruker når jeg gjør metta-meditasjon. Det er et av mine høyeste ønsker for meg selv, og for deg. At vi skal skinne alt det fantastiske lyset vårt på verden. Ta av lampeskjermen, pusse lyspæra, og slippe alt til. Men i det siste har jeg lurt på om jeg har rota meg bort. Om jeg likevel har satt på lampeskjermen. Eller om jeg...

Hva føles meningsfylt for deg? Jeg kikker på stillingsannonser om dagen, og jeg tenker til stadighet på uttrykket «b******t jobs». Jobber som vi tenker er viktige, men som ikke egentlig er det. Jobber som insisterer på at du må ha høy arbeidskapasitet og like et høyt tempo. Og jeg har det, og jeg liker et høyt tempo. Innimellom. Men kroppene våre, hjernene våre, nervesystemet vårt, er ikke laget f...

I Det har dukket opp bruddstykker. Noe jeg ikke vet hva er. Det har potensiale. Men jeg vet ikke til hva. Det kan bli ett dikt. Det kan bli en hel samling. Jeg tar i mot dem, skriver dem ned. Lytter. Prøver å ikke tvinge. Eller, det vil si: Først prøver jeg å tvinge. Tror at det er brev. At det hører til her. Og kanskje gjør det det. Men ikke ennå. For det er større enn jeg er vant til. Ikke ferdi...

I Av og til tenker jeg at alle ting jeg gjør handler om å finne ut av hvordan man skal leve. Helst et godt liv. Men for å være ærlig har jeg ofte nok med å bare holde meg i live. II Jeg har lenge lett etter en bruksanvisning til livet. Det må da finnes en riktig måte å gjøre dette på? Men alle bruksanvisningene jeg har funnet lager bokser som er så trange at det ikke er plass til meg inni dem. III...

Er du så snill som du tror? eller er du bare feig? Vi kan gjøre det du vil. Det spiller ingen rolle. Jeg er med på alt. Har du sagt det før? Jeg vet at jeg har det. Jeg har latt være å si hva jeg mener, hva jeg vil, hva jeg trenger, fordi jeg ikke vil være til bry. Jeg har latt være å invitere, initiere, fordi den andre kanskje ikke liker det jeg foreslår. Jeg har ventet. På at andre skal invitere...

Denne uka har jeg kjent på en enorm uro. Og det har føltes som et gufs fra fortiden. I årevis slet jeg med til tider sterk angst. Jeg var konstant bekymret for alt som kunne gå galt, for samtidig med at mange ting i livet mitt faktisk gikk i tusen knas, hjalp jeg til med å finne på stadig flere ting som kunne skjære seg. Og jeg brukte enorme mengder energi på å fikse alt for alle andre. Jeg bar he...

Hvis jeg skal si unnskyld for at jeg ikke har vært ikke har vist ikke har våget hele meg så er det ikke til deg jeg skal si det hvis jeg vet hva jeg vil ha fra et forhold av kjærlighet respekt og oppofrelse så skal jeg ikke vente på å få det fra deg jeg skal gi meg det selv si meg det selv så jeg vet hvordan det føles å stå i ubetinget kjærlighet og å vite når jeg ikke gjør det Hei kjære. Du er de...

Jada, kjære! Du trenger ikke å si det. Jeg er perfeksjonist. Det vet vi begge to. Men i årevis har jeg jobbet med å slippe taket, og jeg synes jeg blir stadig bedre på det. For perfekt er umulig. Ingenting er perfekt. Ingenting. Og spesielt ikke når vi skal begynne med noe nytt. Det tar tid å finne ut av hva som funker for oss. Kanskje har du lyst til å skrive en halvtime hver morgen før ungene st...

Du står på kanten og sier at du ikke kan hoppe før jeg har hoppet og vist deg at det er trygt Hvem skal vise meg at det er trygt tenker jeg men jeg hopper Du står på kanten skutter deg sier at du ikke liker å bade at vannet er for kaldt om det bare hadde vært sommer så kanskje Men du hjelper meg ikke opp igjen kaster ikke ut en bøye eller finner frem et håndkle så jeg kan få tilbake varmen Du står...

Jeg våkner uten vekkerklokke, og allerede før jeg er helt klar for den nye dagen, er rommet fylt med ord. Jeg lener meg inn i dem. Yes, tenker jeg. Så deilig. Og så forutsigbart. For selv om jeg ofte snakker om hvor viktig det er med regler og rytmer og rutiner, så trenger jeg taktskifter en gang i blant. Du trenger taktskifter. Hvile. Andre impulser. Hvor mange ganger har jeg ikke kjent på den be...

Å følge gleden, betyr ikke at du aldri skal være lei deg. At du skal flykte fra de andre følelsene dine i vill panikk. Late som om de ikke er der. Å følge gleden betyr også å stoppe opp når gleden ikke er der, og si takk. For her er et tydelig tegn. Dette er ikke veien. Å følge gleden betyr å holde alle følelsene. Og deg selv. Sånn føles det å være akkurat her. Akkurat nå. Plutselig finner du gled...

Neste gang skal det bli bedre skal alt bli annerledes neste gang for denne gangen ble det ikke helt ikke sånn jeg hadde tenkt ikke sånn jeg hadde villet det fløt ikke like godt som jeg drømte om prosessen var kantete prosessen var prosessete og jeg ville at det skulle strømme ut av meg helst inspirert og romantisk neste gang helt sikkert for denne gangen måtte jeg visst jobbe for det og jeg skjønn...

Denne uken kjente jeg på en kjip, og velkjent følelse. Misunnelse. Det hadde egentlig ikke noe med meg å gjøre. Det var bare det at flere jeg kjenner gjorde det bedre enn meg. Fikk mer skryt. Høyere salgstall. Jeg ville unne dem det. Men det føltes samtidig som at min verdi ble mindre. At hvis ikke jeg var best, så var jeg ingenting. Og så begynte jeg å le. Du trenger ikke å prestere for å være ve...

– Når ble det greit at livet fikk så høy vanskelighetsgrad? Jeg ba om «nybegynner» da jeg startet, men nå er det plutselig satt til «ekspert», og hver gang jeg tror jeg har kontroll, at jeg vet hvordan jeg skal mestre dette livet, så kaster det en enda større og kjipere boss mot meg, og endrer alle spillereglene! Venninnen min kaster seg bakover i sofaen. – Og ikke bare det, men det virker som om...

Jeg har ikke tid sier du og scroller videre til du har glemt hva du heter og hva du egentlig skulle ha til middag jeg har ikke tid sier du men har du egentlig tid  til å ikke velge deg selv igjen og igjen og igjen Jeg har ikke tid Men hva om tiden du trengte var fem minutter? Hva om du begynner der? Med å gi deg selv dét. Om du så må låse deg inne på do, mens ungene ser på TV, eller etter lunsj på...

I Barnet får ikke sove det holder meg våken jeg veit ikke om det er lyset eller bare trass jeg vil leke, sier barnet nå Jeg vil sove, sier jeg jeg orker ikke enda en altfor kort natt en morgen som kommer for fort jeg vil være våken i den gryende dagen ikke i mørket som ikke klarer å feste seg jeg vil sove nå, leke i morgen Men barnet hører ikke hva jeg sier hun har funnet frem fargestiftene de fei...

Der står du midt i din egen vei bredbeint og med armene i kors her kommer ingen forbi, sier du ikke du selv engang for det er en viss risiko du har hørt rykter om et stup baki her baki der ikke at du har sjekket men mange har gått før du kom for å sikre veien og ikke kommet tilbake så det er best å være føre var Her står du og tar ansvar passer på at ingen går på trynet at det skal vise seg at de...

I Vi rakk ferga til Lovund. Det lukter sjø. Oslo lukter ikke sjø. Selv ikke når jeg er uti vannet. I trappa opp fra bildekk reklamerer de med «Åpen kiosk» og «fersk smak», men kafeen er selvbetjent, og det eneste de har av varmmat er Rett i koppen. Jeg har ikke spist på fem timer, så jeg kjøper det. II M sitter ved siden av meg og leser siste utkast av Motlys. I går sendte S en lang mail. «Du har...

I Love you every day, girl Always on my mind One thing I can say, girl Love you all the time Det er litt over to år siden pappa døde. Litt over to år siden det ble umulig å ringe ham bare for å slå av en prat. Pappa er ikke mer. Jeg sitter på Galgen med en venninne. Jeg synes livet er trått.  Skrivinga og businessen er trå. Jeg veit ikke hva jeg skal gjøre. Jeg ser etter et tegn. Et svar som kan l...

I I Egypt, for 2000 år siden, malte noen masker som ble festet utenpå likkledene til mumiene. Livaktige portretter av menneskene på innsiden. Livaktige portretter som kunne ha vært malt i dag. Unge ansikter som kikker opp på meg og trekker en linje mellom mitt liv og deres. Holder meg fast. «Se oss, vi fantes.» Og jeg føler meg dum. Burde jeg ikke visst at portrettkunsten var kommet langt nok, i h...