Hei kjære

Hei kjære og velkommen til podkast med meg, Kaja Kvernbakken. I dag med et fredagsbrev fra arkivet om å fortjene gode ting.  Jeg leser Robin Wall Kimmerer igjen. Braiding Sweetgrass. Det er en trøstebok, og den minner meg om det jeg kanskje liker aller best ved å skrive. Dette her. Disse tekstene, som ligger et sted mellom essays og memoarer. Akkurat nå skulle jeg ha skrevet på den nye romanen min...

Se for deg en and. Midt i elva. Over vannflata ser den rolig ut, men under vann padler den for harde livet. Mot strømmen. Og rett foran anda er det flere ender. Som også padler. Hardt, hardt, hardt. For der fremme kan de se en liten øy. En bitte liten øy. Og på den øya vokser det mat. Ikke nødvendigvis noe de liker. Men det er mat. Bitte litt. Men ingen av endene beveger seg av flekken. Hvis vår a...

Si meg, kjære: Er du en som begynner? En som kjenner fristelsen av en ny idé. Lukta av et nytt prosjekt. Den boblende gleden av noe som ikke er avgjort ennå? Jeg er. Er du en som tenker at grunnen til at du ikke har fått gjort ferdig det du har begynt på, er fordi du har det for travelt? Eller fordi du ikke har funnet den riktige tingen? Eller fordi du ikke har den riktige planen? Jeg er. Jeg har...

Hei kjære, I dag skal du få en gave av meg. En meditasjon. Fordi jeg trenger den selv. Fordi jeg er så stressa at det gjør vondt, og fordi denne hjelper. Men først har jeg lyst til å si noe om stress. Og angst: Det er ikke noe gæernt med deg. Du trenger ikke fikses. Vi lever i et kapitalistisk system som verdsetter produktivitet over alt annet. Men vi er ikke laget for å være produktive 24 timer i...

Om hvile Jeg trodde at hvile var søvn og latskap og uvirksomhet og søvn mer søvn og stillhet men hvile er også å slippe taket i den tette snøringa rundt sjela ikke holde tilbake den jeg er i frykt og skam for å være for mye Jeg trodde hvile var å ikke gjøre men hvile er også å gjøre de små tingene som får det til å krible av barndom og overflod for noe som koster ingenting eller en tier * Hvert år...

I Jeg burde, tenker jeg. Burde holde fast. Holde hardt. Finne løsningen. På livet. Universet. Alt. II Kun død fisk følger strømmen. Men jeg vil ikke være en fisk. Vil ikke svømme motstrøms mot et mål jeg ikke en gang vet hva er, når jeg kan gi slipp og bare være vannet. III Hva om jeg ikke holder verden oppe med mine to spinkle hender? Da raser alt. Men det er bare en illusjon. Det er verden som h...

Hei kjære og velkommen til podcast med meg, Kaja Kvernbakken. I dag med et fredagsbrev fra 2019, om det som ikke var planlagt, gode samtaler, og stjernestøv. Klokka er 07:43. Jeg sitter på toget. Vi har akkurat kjørt ut fra Vikersund stasjon. Foran meg har jeg fire dager med vidde. Det er planlagt. Det jeg også hadde planlagt var de fire timene fra Oslo til Haugastøl, hvor jeg skulle se ut av vind...

I Jeg sitter med sykkelhjelmen på. Inne. Det er en sånn dag. Jeg hadde sånn driv på morgenen i dag. Alt jeg skulle gjøre når jeg bare var ferdig med alle måttene og burdene. Men innen jeg var ferdig med det, gikk liksom piffen litt ut av meg. Så jeg tok meg sammen. Bestemte meg for å hive meg på sykkelen og sykle opp til det diggeste bynære turområdet jeg veit om til der vi bor. Kledde på meg, tok...

Skjerpings. Jeg hører ekkoet av ordet henge i rommet når jeg åpner øynene. M sover ved siden av meg. Ordet kommer fra innsiden. Skjerpings, tenker jeg, og sniker meg ut fra under den varme dyna, ut av soverommet og bort til notatboka. Alltid klar når jeg våkner. Jeg kobler meg på. Hilser. Som jeg gjør hver morgen. Mitt høyere selv, Gud, kilden. Du kan kalle det hva du vil. Vi snakker sammen. Du ve...

Helt siden angrepet på Pride har jeg balet med frykt. Ikke så mye min egen, selv om jeg fortsatt baler med den også. Men hva det er som gjør frykten til en så sterk drivkraft hos mennesker? Hvorfor vi er redde for så mange ting som virkelig ikke spiller noen rolle? Og hvor den frykten kommer fra? Arvet nedover gjennom generasjoner og årtusener, fra en tid hvor den kanskje ga mening? Eller har den...

I Denne uken installerte jeg en ny bryter, eller kanskje er det en volumkontroll. Den er smal, sort og rund, med tynne riller. Den er stødig mellom fingrene mine, glir jevnt og mjukt når jeg vrir den. Opp til 100. Alltid opp til 100. II I årevis har jeg fortalt meg selv at jeg er verdifull. Jeg er verdifull sier jeg. Og jeg er det. Det er nydelig. Jeg vokser når jeg sier fine ting til meg selv. Me...

I Han sier: «Han der ser ut som om han nettopp er klatret ned fra et tre.» Han sier: «Hvis du farger håret rosa kan du bare la være å komme hit.» Han sier: «Det var bra at du ikke kom trekkende med ei dame.» Jeg har ikke tall på hvor mange ganger han har sagt lignende ting. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sagt ham i mot. Tatt diskusjonen. Blitt sint, såra, indignert. Men akkurat i dag b...

I Jeg kommer over en guru på TikTok. Hun sier ting som jeg kjenner igjen, som jeg tror på og som jeg stoler på. Som at følelsene dine bare er informasjon, og at hvis du slipper dem gjennom, vil de slippe tak i deg, men hvis du prøver å stå i mot dem, vil smerten bli større, være der lengre. Så sier hun ting som skremmer meg. Mennesker er ikke bygget for å være aleine, sier hun. Hvis du har behov f...

Hei kjære, I dag har jeg gått i skogen og plukket blåbær sammen med søsteren min. Jeg var invitert i en bursdag, og kjente på at jeg burde, men jeg var så sliten, etter å ha gått oppå andre i nesten to uker, etter å ha kjørt bil i nesten et døgn. Jeg trengte å sove lenge. Jeg trengte å være hjemme. Og å gå i skogen med søsteren. Jeg tror jeg er et bedre menneske for alle å være sammen med ved å ly...

hvordan ser kvinnelig styrke ut hvordan får jeg pengene til å vare lengst mulig, uten å leve et liv i askese hvordan skriver jeg ferdig romanen hvordan finner jeg glede i å skrive ferdig romanen når får jeg begynne på neste roman hvorfor spreller saksedyret med beina der den henger fra hullet i vannmåleren hvorfor spreller den ikke med beina hvilke ting tror jeg på som ikke er sanne hva gjør det m...

I Jeg har klatret helt opp på den øverste klippen. Lundefuglene kommer nærmere her. Noen ganger så nær at du kan se det orange i nebbene deres. Plutselig hører jeg et gisp fra de som står lenger ned. Like til høyre for meg letter en stor, gråspraglete kropp. Bretter vingene ut over fjorden. Jeg glemmer å puste, lundefuglen også, men havørna bryr seg ikke. Flyter bare oppover mot fjellet på den and...

I En neve sukkererter. Den grønne prikken på dronningens rygg, og et breddfullt glass av honning. Vind nok til å vugge hengekøya, pledd nok til å holde vinden ute. II Jeg sitter lange timer foran skjermen, selv om det er ferie. Jeg prøver å få en nettbutikk opp å gå, jeg prøver å gjøre de tingene som skal til for å legge til rette for den fremtiden jeg ønsker meg. Men jeg sitter så lenge at jeg bl...

Det vi trenger nå er at du er deg mer og mer deg ikke mindre Jeg lurer på hvor utrygge de er de som vil bli kvitt oss de som vil kontrollere oss de som sier at vi er feil Hvor mange ganger de har fått beskjeden enten eksplisitt eller implisitt om at den de er innerst inne ikke kan elskes ikke kan æres ikke væres Det vi trenger nå er at du er deg at vi er oss det er monokultur som dreper ikke mangf...

Her er greia: Jeg gjør ikke det. Jeg oppdager stadig at jeg tror at jeg bare kan være glad i meg selv, hvis andre er glad i meg. At for å ha noen verdi her i verden, så må jeg først få noen andre til å se meg som verdifull. Vet du? Det er slitsomt. Og jeg har ingen kontroll over hva andre føler. Og så utrolig mange ganger jeg har prøvd å tilpasse meg for å få en annen person til å bli glad i meg,...

Er det rart? Er det rart å bli lykkelig over å oppdage at oversettingsprogrammet du bruker har en mobilapp, sånn at du kan oversette på bilferie, i stedet for å spille mobilspill når det blir stille? Er det rart å begynne å gråte over utsikten fra togvinduet når du kommer opp på Hardangervidda for første gang på et år? Er det rart å synes at skjærene har den aller vakreste låten, når de skvaldrer...

Hei kjære, Kom hit. Sett deg litt. Skulder ved skulder. Foran leirbålet. I dag trenger du ikke å ha noen svar. Trenger ikke vite hvor du skal, eller hva du skal gjøre der. Du kan bare hvile litt. Vente litt. Jeg kjenner utålmodigheten i brystet ditt. Kjenner den i mitt eget. Når skal svarene komme? Jeg vet ikke. Men hvis du venter, hvis du slipper taket litt, slutter å gjette, men heller ser inn i...

Liste over ting jeg skulle gjøre i dag Skrive fem timer på romanen min Skrive ferdig fredagsbrev Spille inn to podcastepisoder Liste over ting jeg har gjort i dag Scrollet fire timer på tiktok, instagram, tiktok, facebook, instagram, tiktok, samtidig som jeg lurte på om jeg skulle gi meg selv noen timer fri til å tusle i byen og kanskje skrive litt på kafé Hørt på kurs i gene keys i stedet, samtid...

Det er stille i magen helt, helt tyst det har det aldri vært før nå sitter det en 78 år gammel bonde, og tygger på et strå ser utover åkeren høh, sier han kanskje nynner han litt men mest av alt sitter han bare der og ser sollyset lene seg mjukt ut av skyene og legge seg over de gylne stråbustene som fortsatt står igjen etter høstinga * U-angst. Det er det eneste ordet jeg klarer å finne. Forbi ro...

Jeg lader om det er sånn det føles men jeg har det ikke travelt for en gangs skyld livet mitt føles ikke som en krigssone for en gangs skyld jeg veit det er mange ting som haster jeg veit det er krig og klimakrise men ikke inni meg jeg sitter på pass har tid til å puste mens jeg pusler med våpenet drikke varm kaffe fra termosen la ting bevege seg mot meg skyter ikke på alt som rører seg lenger ven...

Like før like før sommerregnet slipper tak, og legger hele vekta si bak, for å klaske med størst mulig kraft mot asfalten like før noe revner, papiret spent mellom to klamrende hender, hjertet spent mellom håpet og nå like før alt plutselig blir klart for meg like før pusten slipper helt ned igjen når himmelen er nesten sort og verden dirrer da gjør jeg alt, alt annet enn å vente, på at forløsning...