Hei kjære

Jeg våkner av meg selv. Tidligere enn på lenge. Før vekkerklokka til M. Jeg blir her, tenker jeg. Har det ikke travelt, selv om hjernen prøver å lure meg. «Du burde», sier den. «Du burde, du burde, du burde!» «Jeg burde bli her litt», svarer jeg. «Nyte dette øyeblikket uten å måtte haste avgårde. Nyte varmen fra dyna mot huden. Det gryende dagslyset som så vidt klarer å presse seg gjennom glipene...

Om å slette I Jeg sletter skriver og sletter sletter og sletter begynner på nytt og sletter II Jeg sletter ord tanker, historier sletter hundretusen liv i synapsene bak smilet det rolige blikket III En gammel elsker sa det er skummelt når jeg tar telefonen midt i en krangel og sletter alt det vonde med en stemme som sier at alt er bra så til og med han nesten tror på det IV Vivian Gornick kaller d...

I Jeg blir lagt inn på nevrokirurgisk. Det er bare et lite inngrep, en kikhullsoperasjon inn i kjeveleddet jeg ikke klarer å åpne, og som verker når jeg prøver, verker når jeg ikke prøver. Hele inngrepet skal ta førti minutter, men de legger meg i full narkose. Da jeg våkner igjen har jeg latterkrampe. Jeg føler meg tåpelig. Prøver å trykke latteren ned igjen. Lurer på hva de må tenke om meg, de a...

I Jeg er en dårlig plantemamma. Jeg er en bedre plantemamma nå, enn da jeg skrev «Det som vokser» for over to år siden, men jeg er en dårlig plantemamma. Noen av plantebabyene har svidde tupper på bladene (når sant skal sies, har de fleste svidde tupper på bladene), noen har gule blader fordi jeg vanner dem for mye, og noen henger med geipen fordi jeg vanner for lite. Men de lever. Alle sammen. De...

Forrige uke slettet jeg alt innholdet på Instagram-profilen min. Den var blitt som en favorittkjole som var blitt for trang: Du blir litt lei deg når du ser den henge i skapet, og enda mer lei deg hver gang du prøver å ta den på deg igjen. Jeg er blitt en annen. Eller kanskje er jeg akkurat den samme. Jeg hører bare bedre etter. Jeg vet at en god del av dere som følger meg på Instagram, gjør det f...

Det tar den tiden det tar. Noen ganger skulle vi ønske at det gikk raskere. Noen ganger skulle vi ønske at det gikk saktere. Noen ganger kunne vi kanskje ha gjort det litt raskere, så vi fikk mer tid til det vi vil skal vare. Noen ganger gjør vi ting raskere, jobber lengre dager, bare for å oppleve at det vi vil bli ferdig med, bare vokser seg større. Andre ganger gjør vi ting saktere, for å slipp...

Hvordan stoler man på at ting ordner seg? Hvordan slipper man taket, og tillater at ting kan skje, uten å måtte tvinge dem? Jeg er 40 år, 1 måned og 11 dager og jeg er blitt til en tanks. Et pansret militært kjøretøy som dundrer blindt frem gjennom livet. Metallet som et skjold rett under huden. Så hardt og stramt at det nesten ikke går an å puste. Jeg har ingen tillit til at ting ordner seg. Jeg...

Hei kjære og velkommen til podcast med meg, Kaja Kvernbakken. I dag med et brev fra arkivet om små bokstaver og hvorfor jeg skriver. 1. jeg er visst her for å lære folk å elske livet står det i notatboka ingen advarsel husker ikke at jeg skrev det at jeg var så stor mellom små bokstaver. 2. jeg skriver fordi jeg var ni og notatboka var den eneste som lytta selv om jeg løy fordi jeg liker det det f...

Hei kjære og velkommen til podcast med meg, Kaja Kvernbakken. I dag med et fredagsbrev om frykt og å være seg selv.  Jeg er redd.  Redd for å ikke være god nok.  Flink nok.  Nyttig nok.  Jeg er redd for at hvis ikke jeg ordner det, så kommer ingen til å ordne det. Redd for at du skal gå en annen vei, hvis ikke jeg er bærer deg, denne veien. Redd for å ikke kunne gå selv, for ikke du, ikke noen kom...

 Hei kjære og velkommen til podcast med meg, Kaja Kvernbakken. I dag med et brev fra arkivet om å elske seg selv.  Hva ville jeg gjort hvis jeg elsket meg selv? Jeg beklager om det blir litt i svulstigste laget for deg, men jeg håper du er med fortsatt, for dette er viktig. Hvis du elsket deg selv, hvis du ønsket deg selv alt godt, med en sånn riktig djup og betingelsesløs  kjærlighet, hva ville d...

Da jeg var 18 sa en kompis at jeg måtte spesialisere meg. Da jeg var 36 sa en tidligere kollega at det ikke virka som om jeg helt hadde landa. Forrige uke søkte jeg på fire vidt forskjellige jobber. Bredden min er spesialiteten min. Men hvordan selger du det? Selv som forfatter spesialiserer jeg meg ikke. Det er leken med formater og temaer og ord som driver meg. Det å lære noe nytt. Det å forstå...

I Vi rakk ferga til Lovund. Det lukter sjø. Oslo lukter ikke sjø. Selv ikke når jeg er uti vannet. I trappa opp fra bildekk reklamerer de med «Åpen kiosk» og «fersk smak», men kafeen er selvbetjent, og det eneste de har av varmmat er Rett i koppen. Jeg har ikke spist på fem timer, så jeg kjøper det. II M sitter ved siden av meg og leser siste utkast av Motlys. I går sendte S en lang mail. «Du har...

Ni ting jeg tror på:  1: Du har rett til å være hovedperson i ditt eget liv.  2: Du har plikt til å være hovedperson i ditt eget liv.  3: Kun ved å være hovedperson i ditt eget liv, kan du tilføre verden akkurat det den trenger fra deg. 4: Hvis du er viktigst, er også alle andre viktigst. Ingen er mer verdt, ingen mindre.  5: Selv om du er viktigst, er det godt å gjøre ting for andre. Men du må gj...

Hei kjære og velkommen til podcast med meg, Kaja Kvernbakken. I dag med et brev fra arkivet om lindring.  1. Det føles som om noe i meg er ødelagt, som om en forbindelse mellom meg og teksten er røket, og jeg vet ikke hvordan jeg skal reparere den. Jeg tror det bare er PMS. For to dager siden føltes alt meningsfylt, men nå vet jeg ikke. Vet ikke hva jeg vil med romanen. Hvorfor jeg skriver i det h...

1.  Psykologen sier at når det er vanskelig, har vi en fantastisk mulighet til å vokse og utvikle oss.  Jeg sier at jeg synes jeg har vokst nok for en stund. Jeg er sliten.  Jeg kunne godt tenke meg å få lov til å hente meg inn.  Men det er ikke det universet gir meg. I stedet presser den lærdommen sammen. Tvangsforer det som føles som årevis av kunnskap inn på noen få dager.  Gjemmer du deg, elle...

Se meg selv i øya I Jeg vil dø, tenkte jeg. Det var en formiddag for seks år siden. Hver eneste dag det siste halve året hadde jeg våknet en halvmeter over senga. Hver eneste dag, hele dagen, i over seks måneder, hadde jeg kjent meg stressa. Det var bare det at denne dagen kunne jeg ikke skjønne at jeg hadde noe å være stressa over (jeg hadde det, men alle de vanlige tingene var kryssa av lista: j...

Hva om jeg gjør det verre enn det trenger å være? Det er en ting jeg har tenkt mye på i det siste. På om evnen min til levende å forestille meg fremtiden, egentlig bare er selvoppfyllende profetier jeg lager meg i stedet for å være til stede i det som er. I stedet for å tillate meg at ting kan gå bra. Være bra. Hva om krisemaksimeringen min lager kriser, i stedet for å avverge dem? Hva om jeg så e...

trekker pusten to timer igjen en time tre minutter pust inn * Det er lanseringskveld. De nye klærne er myke mot huden, foruten den ene lappen i venstre side av blusen. Den gnager. Rett under brystet. Jeg klipper den bort. Kryper opp i sofaen med maskina i fanget og åpner et brev. Til deg. Lander i meg selv. Fra stemmebåndet, gjennom brystkassa og ut i fingrene flyter ordene. Tar meg tilbake til kr...

1. Det engelske thrive og det norske trives har samme etymologiske bakgrunn, men ikke lenger den helt samme betydningen. På engelsk snakker man ofte om how to thrive, not just survive, og selv om rimet forsvinner når man oversetter det direkte til norsk, funker det likevel på et vis. Men betydningen blir tammere. For det er klart jeg vil trives, men jeg vil mye heller thrive. Det føles kraftigere,...

Hei kjære og velkommen til podcast med meg, Kaja Kvernbakken. I dag med et fredagsbrev fra 2019 om andres nevroser.  En.  Nevroser. Fellesbetegnelse for en rekke former for psykiske lidelser som er forbundet med subjektivt sett plagsomme symptomer, innskrenket livsutfoldelse uten at det kan påvises markert brist i evnen til å skille mellom fantasi og virkelighet, og uten at det kan påvises en biol...

Jeg har lurt på om det er noe gæernt med meg. Store deler av voksenlivet har jeg vært selvstendig næringsdrivende. Jeg liker å jobbe. Jeg liker å skape ting. Jeg liker til og med å jobbe for andre og hjelpe dem med å oppnå sine mål, men jeg sliter med 8–16. Jeg sliter med at noen eier tida mi. Jeg sliter med at det er meningen at jeg skal være produktiv til samme tid og like lenge hver eneste dag....

Fra arkivet 11.10.19 Denne følelsen den skulle ikke ha vært her den tok over når jeg hadde andre planer ikke fulgte med og da jeg oppdaget den kjente jeg vekten (bli løftet?) tårene (rørt/trist/sliten?) smilet som gikk nesten rundt (tenk å smile sånn helt uten å mene det) denne følelsen den er din skyld vil jeg si for da er det lettere å tåle den dele den selv om du heller aldri ba om at den skull...

Manifest Jeg liker det sære. Jeg elsker det sære snåle merkelige i musikken og litteraturen og kunsten og i folk (i hvert fall litt på avstand). Det får magen min til å le og hjertet og munnen og øynene spruter latter utover alt det merkelige denne merkelige kloden dette livet hvor alt kan skje. Så hvorfor prøver jeg å temme det? Temme meg? Nei, jeg vet: Jeg prøver ikke å temme. Jeg bare glemmer....

Det er en storm på vei. Farenivået er oppgradert til rødt, og fra i ettermiddag og utover kvelden er det oppfordret til å holde seg innendørs fordi det er fare for liv og helse. Selv i Oslo, rolige Oslo, hvor det nesten aldri blåser.  Jeg tenker mye på stillhet om dagen. På hvor lite det er av den. I mitt liv. I livene til menneskene rundt meg. Hele tiden bombarderes vi av informasjon, blink, klik...

Hei kjære og velkommen til podkast med meg, Kaja Kvernbakken. I dag med et fredagsbrev om kunst og guruer.  F spør meg hvorfor så mange er ivrige etter å kaste pengene sine etter folk som påstår at de kan fortelle dem hvem de er. Meningen med livet. Hvorfor ikke folk i stedet bruker pengene sine på kunst?  Jeg tenker at hun har et poeng. At ingen andre enn du holder nøkkelen til hvem du er, og at...