Hei kjære

I Mennesket er flokkdyr. Selv om du er verdens mest introverte menneske, så trenger du andre, i hvert fall innimellom. For tusenvis av år siden var det innmari vanskelig å overleve som einstøing og utstøtt. Det er beinhardt å holde en ulveflokk på avstand helt aleine. Å holde seg inne med menneskeflokken var  derfor en viktig overlevelsesstrategi. Så er det heller ikke så rart da, om du er redd fo...

Hei kjære, La meg spørre deg om noe: Er du en tynn kneippbrødskive med en halv skive slapp salami, uten smør? Er du redd for at hvis du smører tjukt på, så kommer folk til ikke å like deg? Er du redd for å være for mye? Du er sannsynligvis det. For de feil folka. Men for de riktige folka er du en delikatesse. Jeg veit ikke med deg, men jeg foretrekker et deilig dansk smørrebrød med alt det digge f...

I Kaos. Jeg kunne hett Kaos. Det tror jeg. I stedet heter jeg Kaja. Kaya betyr hjem på swahili. Kaie er en kråkefugl. II En gammel kjæreste sa en gang at han ikke visste hvilke av prosjektene mine han skulle engasjere seg i, for det var så mange av dem. Jeg kaster alle ballene opp i lufta. Denne uken jobber jeg med én ting. Neste uke med noe annet. Mamma sa at INTP-er ikke er noe flinke til å gjør...

I Hva er sant? For deg? I deg? Hvor prøver du å leve ut en annen sannhet? Noen andres sannhet? Hvor gjemmer du deg for deg selv? II Hvor er du mer enn én ting? Tilsynelatende motstridende? Søtt og salt? Snill og fandenivoldsk? Eksperimentell og trygghetssøkende? Hvor tror du at hvis du skal være det ene, kan du ikke være det andre? Alt eller ingenting. Alt og ingenting. III Hvor unnskylder du deg...

I Jeg har nesten aldri følte at jeg hører til. De få gangene jeg har det, har jeg blitt overrasket. «her er jeg velkommen. Her kan jeg være akkurat slik jeg er. Ingen ønsker å endre på meg. Jeg ønsker ikke å endre på meg.» Men stort sett har jeg ønsket å endre på meg. II Jeg har ønsket å høre til så hardt at jeg har vært villig til å bli en annen. Og de har likt denne andre. Og jeg har følt meg en...

Jeg løfter en liten hvit bolle ut av kjøkkenskapet mitt. Det er en helt anonym liten bolle. Uten merkenavn. Uten merker av noe slag. Jeg smiler når jeg setter den på benken. Tenker på alle gangene jeg har løftet akkurat denne bollen, eller en av dem som er helt like, ut av skapet til pappa. Og da er han her. Jeg hører stemmen hans, at han roper noe inne fra stua. Om at bollene står på den andre hy...

I Jeg sitter i sofaen hos N og prøver å forme en tanke som har gnura i underbevisstheten de siste ukene. Rundt meg knatrer det fra tastaturene til skrivegruppa. Vi har spist middag, og dessert, og snakka om alle de tingene vi alltid må snakke om når vi ser hverandre. Om alt som er vanskelig, og alt som vi gjør vanskelig. Og så ler vi av det. Fordi vi i det minste kan se det. At vi gjør ting vanske...

Pacha Mama I På en liten gressplen høyt oppe i Andesfjellene, heller vi litt brus på bakken, før vi fyller opp i glassene. Vi deler med Pacha Mama – Moder Jord – sånn hun deler med oss. Vi sier takk – og så feirer vi. Skolen står endelig ferdig etter mange år med finansiering og bygging. Endelig skal barna til alpakkagjeterne få en ordentlig utdanning. På et språk de forstår. Av lærere som kjenner...

Hei kjære, og velkommen til podcast med meg Kaja Kvernbakken. I dag med et fredagsbrev om å håpe på at ting skal bli annerledes I Jeg vil begjæres. Og forføres. Jeg vil kjenne at jeg gjør et annet menneske grådig. Jeg vil ikke være en hund noen klapper fraværende på hodet. Eller en gullfisk som er mer til pynt enn til selskap. Jeg vil at noen skal se på meg, og ville ha den rå krafta som pumper gj...

Hei kjære og velkommen til podcast! Mitt navn er Kaja Kvernbakken, og hver fredag skriver jeg et kjærlighetsbrev til alt det vil si å være menneske. Brevene er fylt med dikt, essays og personlige refleksjoner, og er en tillatelse til å være alt vi er. Denne fredagen begynner jeg med noe nytt. Hver fredag kommer jeg nemlig til å legge ut en høytlesning av ukens fredagsbrev her, og hver mandag komme...