Oljehistorien - sånn omtrent

Vi prøver å enes, med begrenset suksess,  om hvor Midt-Norge begynner og slutter Så sirkler vi  rundt 62. breddegrad og diskuterer hvorfor den ble så sentral i oljehistoriens distriktspolitiske diskusjoner og disputter. Så tar vi for oss noen av feltene, en utfordring eller to, og med det slår oss til ro med at Midt-Norge sin oljehistorie er blitt dekket – sånn omtrent Har du spørsmål, eller innsp...

Lukter gass råtne egg? Kan et reservoar på havbunnen sammenlignes med en melkeku? Kan gassen transportere seg selv? Hvordan fungerer disse rørledningene, kan de transportere post og pakker? Og hva er en pig egentlig? Vi spør, og svarer. Har du spørsmål, eller innspill? Send oss en mail på oljehistorien@havtil.no

Når oppstod ideen om å opprette et oljefond? Hvorfor tok det så lang tid før det kom penger inn på det? Hvordan klarer fondet seg sammenlignet med fond som er tuftet på bibelske verdier? Hvordan er det å eie litt av alt, og er «oljefondet minutt for minutt» en adekvat måte å slå i hjel en helg på?

Vi foredrar, redegjør men mest av alt synser rundt historien til Phillips petroleum. Hva er det med Bartelsville, hvem av brødrene Phillips fortjener mest honnør, hva var det som gjorde kombinasjonen amerikanske oljeselskap og norsk embetsverk til slikt et slagkraftig maskineri? Hvorfor tenker vi så ofte på Romerriket, og hvor kommer Conoco inn i bildet? Vi spør og svarer Har du spørsmål, eller in...

Vi prøver å overgå hverandre i kunnskap om hvem som er risikoanalysens far, eller mor. Så redegjør vi for RNNP sin opprinnelse, utvikling og betydning. Diskuterer behovet for å rebrande en såpass intetsigende forkortelse og lurer på hvordan en kan måle noe som ikke har skjedd enda. Har du spørsmål, eller innspill? Send oss en mail på oljehistorien@havtil.no

Vi gjør oss mer tilgjengelige for offentligheten, diskuterer de åpenbare paradoksene rundt hva en kaller alfakrøll rundt om i verden, før vi foredrar om ulike aspekter ved livet på sokkelen som folk både lurer og ikke lurer på. Har du spørsmål, eller innspill? Send oss en mail på oljehistorien@havtil.no

ONS er over for i år, og vi avslutter vår beretning om ONS, oljemesssen eller The Stavanger Show, og vurderer I hvilken grad messen har speilet samfunnsutviklingen de siste 50 år. 

Vi leier ut huset, jobber dugnad og tar for oss ONS sin historie. Vi vurderer sannhetsgehalten i myten om stasministeren med svake engelskkunnskaper,  om kjerneprøver fra Tromsøflaket er egnet som kongelige gave, og hvor langt bør et slagord ideelt sett være?

Vi diskuterer utfordringer rundt elektrifisering av grillsesongen, før vi snakker om tilsynsrollen på 2000-tallet. Så ønsker vi alle en god sommer og advarer på det sterkeste mot teknokrati, silotankegang og besserwisseri, vel og merke så samt det ikke handler om en podkast om oljehistorien – sånn omtrent.

Med våre kollegaer i salen tar vi opp relevante spørsmål som: Var alt så mye bedre før? Hva kjennetegner en god lokaliseringsdebatt, hvordan oppstod etatene i olja, hvorfor har de så lange navn og er politisk konsensus egentlig noe å trakte etter?

Vi koser oss med beskyldningene om Statoil sin involvering i pornobransjen, og stiller spørsmål om hvor vanskelig det er å stoppe produksjonen offshore, hvor mye fysisk arbeid det er der ute, retter skrivefeil på mud, og prøver å knuse flere mer eller mindre seiglivede myter. 

Vi gleder oss over en ny og kraftig forbedret jingel, før vi snakker om hva som egentlig skjer der ute i havet. Hvordan får en opp denne oljen? Hvor avansert er en plattform? Hva er forskjellen på lett, tung og mellomtung olje, og hvor mange typer sei finnes det egentlig?

Hvordan har oljeindustrien påvirket populærkulturen? Vi prater om Rig-rock om oljesåpe og tilgjengelig, og litt mindre tilgjengelig, litteratur. Så deklamerer vi på en blanding av stavangerdialekt, engelsk og andre nordsjøspråk og etterlyser den store oljeromanen.

Klagene mot kjenningsmelodien har økt i omfang og styrke, og vi har belsuttet å ta grep. Vi tar og selvkritikk på at vi har tatt for lett på forskjellen mellom geografiske- og hygdrografiske-grenser i havet. Så tar vi for oss resten av landanleggene, kortfattet og strukturert, selv om vi på veien er innom Fosnakulturen og tolker arkeologiske funn dithen at sodd burde vært Norges nasjonalrett.

Det er andre påskedag, og vi fortsetter ufortrødent på vårt påsketema. Hva er status for nordsjøprestene i dag? Hva er kirken sitt forhold til oljenæringen, hva var det med kirkemøtet i 2023 som skaket opp så mange oljearbeidere, hva betyr egentlig Hålogaland, hvem grunnla keltisk filologi, og hva er fordelene med å være medlem av den norske kirke og Humanetisk forbund, samtidig? Vi spør, og svare...

Vi benytter den stille uken til å snakke om kirken sin rolle i oljehistorien. Vi tar for oss historiske tilfeldigheter, leser fra gamle papirer og redegjør for nordsjøprestenes evolusjon og deres betydning i høytid og krise. Og siden det er påske er vi naturligvis innom kirkemøtet i Nikea, vårjevndøgn, og alskens myter. Til slutt stiller vi spørsmålet om hvor vanlig  selvkasrtering var blant kleri...

Vi diskuterer kjenningsmelodiens åpenbare svakheter, før vi snakker om alle landanleggene vi ikke klarte å dekke sist. Hvordan fungerer et gassmeieri nå til dags, er Tjeldbergodden og omlandets stedsnavn rett og slett for vanskelig å uttale for briter, og hvorfor har Aure klippfisk i kommunevåpenet?

Vi gleder oss til påske, og tar en sveip innom svært uviktige oljefelt før vi, ser på på hvorfor det er uenighet rundt hvor Norskehavet slutter og Barentshavet starter. Så flytter vi iskanten og tar for oss sentrale installasjoner og felt i Nord. 

Vi tar oss god tid, og reflekterer rundt hva som gjør oss våryre og svarer på lytterspørsmål som går utenfor vårt mandat, men redegjør hvorfor puber i Sør England og gjess har fått en sentral plass i olje-begreps-historien. Så snakker vi om de viktigste oljefeltene på norsk sokkel, og det skal vise seg å bli vanskelig å definere hva vi legger i ordet viktig.

Vi hiver oss rundt og maskerer vår litt lange repsonstid, før vi lar oss imponere av leverandørnæringens evne til å hive seg rundt. I tall, tabeller og omtrentelige anekdoter prøver vi etter beste evne å fargelegge hvordan Norges nest største næring har blitt akkurat det.

Vi blir bedt om å bevise vår påståtte kompetanse, og tar det på relativt strak og omtrentlig arm. Så flotter vi oss med bilaterale avtaler og deliminasjonsavtaler. Deretter argumenterer vi for hvorfor havrettens prinsipper kan framtstå begrepsmessig forvirrende for orienteringsløperer og andre fjellfolk, og redegjør til slutt for hvorfor Brent- feltet fikk fart på norsk ressursforvaltning.

Det skulle tatt seg ut om vi klarte å gjøre oss ferdig med rør på èn episode. Så vi fortsetter her, snakker om historien bak de ulike rørsystemene, er på veien innom lakse-kanoner, sylteagurklake og øl-transport, og lanserer ideen om 18.000 kilometer rør meter for meter-konseptet. 

Vi er tilbake med en ny sesong og redegjør aller først for hvordan oljebransjen forholdt seg til Y2K-frykten. Så tar vi for oss rørledningssystemet på havbunnen, ser på hvorfor det var en god idè å bygge det, og hvorfor fjordspenn over norskerenna ville vært en dårlig idè. I tillegg advarer vi mot uregulerte sirupsutslipp, og synser om hvor utbredt diabetes er blant torsk, hyse og lyr på Hawaii.

Vi tar en pause i juleferien og oppsummerer året etter eget forgodtbefinnende. Hva har vi snakket om, hva burde vi snakket om, hva har vi glemt, og kommer vi noen gang til å bli ferdig med denne podkasten? I tillegg gir vi deg et historisk omriss over hårpleieprodukter for menn, svarer på sirlige tilbakemeldinger og vurdere om vi skal gå på enda en sesong. Takk for det gamle!

Vi sender en varm tanke til de som skal feire jul på jobb i år. Vi hyller forpleiningens viktige rolle i hverdag og høytid. Vi lærer å spise smalahove, anerkjenner standardisering av Brigg, redegjør for hvorfor landsølet ble så forhatt, og drømmer tilbake til en tid med fløterand og fruktcocktail. Og ønsker dere alle en riktig god jul!