pod:Mjøsmuseet

Gjøvik fikk bystatus så seint som i 1861. Hør historiker og direktør ved Mjøsmuseet Arne Julsrud Berg fortelle om hvorfor Gjøvik ble by. Hunnselva ga liv til viktig industri, først Gjøvigs Glasværk deretter Brusveen Spiger- og Staalfabrikk (Mustad) og Holmen Brenneri. Den første jernbanestrekningen Christiania-Eidsvoll, dampskipstrafikken på Mjøsa og utbygging av Odneschausseen var også viktige fa...

 Familien Mjøen Hansen har gjennom nesten et århundre som eiere og drivere av Gjøvik gård satt mange og merkbare spor etter seg, både konkret som stedets beboere, men også som sentrale personligheter i bybildet. Hvem var Augusta Mjøen og Nils Hansen, og hvordan ble den flotte eiendommen midt i Gjøvik by til et kultursentrum til glede for byborgere og besøkende? Visste du at det har bodd både...

Gjøvik Gård er en historisk oase midt i byen. Fra glassverkstida og fram til i dag har gården gjennom de to familiene Kauffeldt og Mjøen gitt rom for industri og byutvikling, og vært et sted der kultur og politiske tanker har blomstret. I første episode får vi høre etnolog Lissie Norland fortelle om Caspar Kauffeldt som startet Norges første private glassverk, og sønnen Wexel Hansen som kjempet fo...

Mange båter har gått ned på Mjøsa gjennom tidene. Denne historien handler om da D/S Tordenskjold på dramatisk vis rente D/S Gjøvik i senk utenfor Helgøya 23. november 1912, og om en kaptein som ikke tålte etterspillet av skipsforliset. Hva var det egentlig som skjedde? Hør Per Inge Høiberg, styreleder for Mjøssamlingene på Minnesund fortelle. Han er Kapping med et stort hjerte for kulturliv o...

Fram til midten av 1800 tallet fantes det knapt nok forurensing i Mjøsa. Industrialisering, modernisering i landbruket og utslipp fra de private husholdningene utfordret etter hvert vannkvaliteten. I 1973 tok husmødrene tak og vi fikk Mjøsaksjonen som pågikk i nesten 10 år. Mjøsa skjuler også andre miljøsynder. Hør Arne Julsrud Berg, direktør ved Mjøsmuseet fortelle om forurensing og ammunisjonsdu...

Helt siden de aller første menneskene kom padlene i stokkbåter oppover Mjøsa for 8000 år siden har Mjøsa vært en svært viktig ferdselsåre. Historiker og museumsdirektør Arne Julsrud Berg, som har vært medforfatter av boka «Damp- og motorbåter på Mjøsa» forteller i denne episoden om betydningen av båttrafikken for handel, jordbruk og næringsvirksomhet i Innlandet gjennom historien. Hvis du vil vite...

Olav Johan Sopp (1860-1931) er en av de viktigste personene i norsk næringsmiddelhistorie. Han var den egentlige grunnleggeren av soppriket, han forbedret ølet og oppfant den kondenserte melken; Vikingmelk, som ledet ham til Kapp Melkefabrikk. Vi får besøk av Per A. Borglund; totning, journalist og tidligere redaktør for matmagasinet Mat fra Norge. Har verdens største samling av kokebøker som selv...

Kapp Melkefabrikk ble etablert i 1889 for å produsere usukret kondensert melk, kalt Viking Melk. I dag eies fabrikken av Østre Toten kommune og brukes som kulturskole, kulturscene, næringshage og huser museumsutstillingen Mjøsas ark. Men, hva er historien bak melkefabrikken som ble kjøpt opp av sveitsiske Nestlé og leverte Viking Melk til alle verdens kontinenter? Dette vil Svenn Sandvold, som er...

På Steinberg finnes fortsatt familien Weidemanns private gravsted. Familiegraven ligger på toppen av en naturlig høyde ovenfor det store tunet. Like nedenfor står gravkapellet, der kista til amtmann Lauritz Weidemann sto i hele 46 år før den ble begravet. Nede ved steingjerdet som omkranser gravstedet finner vi barnegrava, der tre av familiens spedbarn hviler. Gravstedet på Steinberg har gitt grob...

På Steinberg er hele mathistoria bevart. Kjøkkenet og alle bygningene, med bryggerhus, stabbur og mjølkebu, samt ni ulike matkjellerene, finnes fortsatt. Det gjør også innboet med puddingformer, mortere, glass og dekketøy og ikke minst amtmanninnens originale, håndskrevne kokebok med nesten 400 oppskrifter. Dette gjør det mulig å si hva som stod på menyen på Steinberg for 200 år siden, og å formid...

Amtmannens døtre er mer enn en boktittel av Camilla Collet. På Steinberg bodde de tre amtmannsdøtrene Ingeborg «Bolly», Nahyda og Amalia «Malla» hele livet. Hvordan så livet ut for en embetsmannsdatter for 200 år siden? Hvilke muligheter hadde de, og hva skilte de tre? Hvordan kan det ha seg at ingen av de tre giftet seg eller flyttet fra Steinberg? Dette vil Rita Wentzel-Larsen fortelle mer om. H...

Amtmann Lauritz Weidemann (1775-1856) fra Toten var en av de 112 representantene som møtte opp i riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Hvilke spor satte Weidemann i Norges Grunnlov av 17. mai 1814, og hva skjedde da svenskekongen truet hele grunnloven i november samme år? Med seg til Eidsvoll hadde Lauritz Weidemann den alkoholiserte skriveren Johan Matthæus Buschmann, som viste seg å få en langt v...

Hva er det som gjør Steinberg så spesiell? Hvordan kan en gammel amtmannsgard som ligger nærmest for seg sjøl, trekke til seg mange tusen besøkende hvert år? Turgåere hver eneste dag og langveisfarende spøkelsesjegere hver fullmåne? Steinberg byr på en helt egen stemning. Det er ei nærmest umerkelig tidsreise 200 år tilbake i tid. Historieinteressert eller ei, det urørte landskapet, den forvokste...

Amtmannsgården Steinberg er tema når Mjøsmuseet presenterer første sesong av sin nye satsing; pod:Mjøsmuseet. Første episode kommer snart. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.