Filmsamtalen

Talentutvikling nevnes ofte i filmbransjens festtaler, men hva innebærer det helt konkret? Og hvordan skal filmskaperne, produsentene og tilskuddsgiverne utfylle hverandre i dette arbeidet? Det er på tide med en samtale med to av våre mest garvede talentutviklere - Thomas Robsahm og Silje Riise Næss.

Kortfilmfestivalens Anita Svingen og regissør Marte Vold elsker kortformatets nesten grenseløse frihet. Er det denne friheten som definerer kortfilmen som uttrykk og skjebne som langfilmens fattige fetter?

Nok en Cannesfestival er tilbakelagt - med høydepunkter, skuffelser, drama og kontroverser. Christin Berg og Aleksander Huser hjelper Rushprints redaktør Kjetil Lismoen med å gjøre opp status etter verdens viktigste festival.

I fjor befestet Cannes sin toneangivende posisjon ved å være lanseringsplattform for filmer som «Affeksjonsverdi», «Sirat», The Secret Agent» og «Det var bare et uhell» - filmer som gikk hele veien til Oscar. Kjetil Lismoen og Aleksander Huser vurderer her årets program og gir en pekepinn på hva vi kan forvente.

Serieskaper Karianne Lund og konsepturende regissør Eirik Svensson forteller om inspirasjonene til NRKs kritikerroste dramaserie LIS - og et billedunivers der fysisk berøring har stått helt sentralt.

Hva definerer samarbeidet mellom skuespiller og filmfotograf? Skuespiller Kathrine Thorborg Johansen og fotograf John-Erling Holmenes Fredriksen om fortrolighet og trygghet, forfengelighet og nærbilder.

Nick Cave, The Ramones, PJ Harvey - «Jo Nesbøs Harry Hole» er spekket med store artister. Musikken er overalt i bøkene og Jo Nesbø hadde sterke og klare oppfatninger om bruken av den, forteller Johan Husvik, som har vært music supervisor på Netflixserien.

For første gang vil det bli delt ut en Oscarpris for casting. Det ble vår inngang til en samtale med Yngvill Kolset Haga og Celine Engebrigtsen. Hvordan finne de virkelige talentene i tid med self tapes, TikTok-videoer og «KI-skuespillere»?

Å etablere film festival er krevende. Å få en nisjefestival på beina er en form for galskap, vedgår Racha Helen og Egil Håskjold Larsen. Nå utvider de Mirage og festivalåret med et galleri med mikrokino og bar.

Vi er tilbake til et normalår for norsk film på Berlinalen - med to filmer i det offisielle programmet og flere samproduksjoner. Her diskuterer Berlinale-aktuelle Dyveke Graver, NFIs Kjetil Omberg og kritiker Aleksander Huser festivalens betydning og hva vi kan vente av årets program. De kommer også med noen fjellvettregler for valg av festival.

Å lage barnefilm med ingredienser som kreft og selvmord er en krevende balansegang. Martin Lund og Nora Nivedita Tvedt forteller om arbeidet med kinoaktuelle «Ustoppelig» og «Salto, pus og bucketlisten».

2025 var både et jubelår og et kriseår, konstaterer Elisabeth Sjaastad og Åse Kringstad i sin filmpolitiske oppsummering. Men de ser også framover, blant annet mot nye styringssignaler for NRK og Norsk filminstitutts strategi for de neste fem årene.

Det politiske og økonomiske presset mot filmskapere verden over øker - og Donald Trumps maktovertakelse har akselrert utviklingen i den vestlige verden. Her hjemme er likevel selvsensuren verstingen.

Hvordan er det tilrettelagt for at talenter på siden av mainstream-sfæren skal kunne slippe til? Og ikke minst: Hva slags strategier må til for å lykkes? Mariken Halle, Patrik Syversen og Paul Tunge forteller om livet som filmskapere på siden av mainstreamsfæren.

I 2025 var klipperne Vidar Flataukan og Karen Gravås aktuelle med hver sin spillefilm og dramaserie. Hvordan har det vært å sy sammen så vilt forskjellige produksjoner som «I kjærlighetens navn», «Se meg”, «Hvis ingen går i fella» og «Nepobaby»?

- Det som avgjør om et kinoår blir gjennomsnittlig godt eller fantastisk er de norske filmene, sier nytilsatt programsjef i Odeon-kinoene, Martin Øsmundset. Her forteller han om hvorfor han er optimistisk, til tross for krisetider i bransjen, og hvorfor IMAX-bølgen ikke vil lide samme skjebne som 3D-boomen.

I «Koke Bjørn» forvandler Trygve Allister Diesen Nordkalotten til et westernlandskap i dramatiseringen av en høyt skattet krimroman. - Det var pitchen vår overfor Disney, helt fra starten, forteller han.

Hvordan går det med sjelslivet til den norske filmregissøren? Igor Devold og Ingrid Liavaag i Norske filmregissører forteller om en profesjon som lider under produksjonstørke og ytringsvegring, men som likevel har gitt oss hva noen mener er en gullalder.

Det handler ofte om å få maksimalt ut av lite og være «usynlig», forteller Cecilie de Lange og Sunniva Rostad om produksjonsdesignens funksjon. Men i arbeidet med dramaseriene «I kjærlighetens navn» og «Våre beste år» sto de overfor en ny utfordring: hvordan gjenskape en prangende tidsepoke som nekter å være usynlig.

Dag Johan Haugeruds trilogi var noe helt unikt, forteller Svend B Jensen i Arthaus som bare unntaksvis distribuerer norsk film. Denne høsten er det klassikeren Prinsesse Mononoke som relanseres på kino. Og selvsagt har han gjort noen nye funn i Venezia.

Bård Breiens premiereklare serie «I kjærlighetens navn» omhandler hans oppvekst i en familie som slo seg fram på salg av pornografi og nakenhet i et puritansk etterkrigs-Norge. Det satte dype spor - både i Norge som samfunn og Bård som filmskaper.

Premiereklare «Ingen kommentar» er et etterlengtet norsk comeback for satirisk anlagt komedie på kino, istemmer forfatter Ståle Stein Berg og regissør Petter Næss. Hvordan kom filmskaperne fram til denne spesielle cocktailen av skandaler, maktbegjær og mediemanipulasjon? Og vil det kunne bane veien for nytt norsk kvalitetsdrama for voksne på kino?

Det hevdes at norsk film både befinner seg i en gullalder og en dyp krise. Vi innkalte Yngve Sæther og Synnøve Hørsdal til en samtale om denne uvanlige filmhøsten.

Tani Dibasey og Ibrahim Mursal deltok nylig på Tribeca film festival med «African Family Dinner». I filmen skaper de pinlighetshumor ut av kulturelle forventninger.

Sille Storihle har laget noe så eksotisk som en samfunnssatirisk spillefilm om offentlig kunst. Sånt blir det fort en engasjerende filmsamtale av, tenkte programleder Kjetil Lismoen. Ja, kanskje også litt bråk.