NB:arrangement

«Guds skjønne døtre» er namnet på publikumsbygget på Bjerkebæk, heimen til Sigrid Undset som i dag er museum og kultursenter. Namnet er henta frå tittelen til eit essay Sigrid Undset skreiv under eksil i USA under den andre verdskrigen, og som ho publiserte i Verdens Gang 22. desember 1947. I essayet tek Undset utgangspunkt i ein allegori om «Guds fire døtre» i det norrøne danningsverket Kongsspeg...

Forfattar Gunnhild Øyehaug fortel om det ho entusiastisk omtalar som «eit strålande punkt i norsk kulturhistorie»: LP-en Eyvind & Trond Viggo (Eyvind Solås og Trond Viggo Torgersen) frå 1979, som er del av ein enormt populær, men nær utdøydd, tradisjon av ‘prateplater’. Øyehaug går så nært og personleg inn på sporet «Pianotimen» som normal høflegheit tillet, og prøver å finne ut om ‘dissonans’...

Hørøre forfatter og litteraturprofessor Tore Rem fortelle om hvordan Jens Bjørneboe, som i år ville ha fylt 100 år, så på samfunnet og samfunnssvikeren, på kollektivet, individet og demokratiet. Trodde Bjørneboe i det hele tatt på politikken? Her kan du også lese første bind av «Bestialitetens historie», Frihetens øyeblikk, som først utkom i 1966 (Gyldendal):  https://www.nb.no/items/f8fc4252...

Prins Hal, «den søte John Falstaff, den ærlige John Falstaff, den tapre John Falstaff» og den demoniske Richard III er noen av Shakespeares mest minneverdige karakterer, og de stammer fra historiespillene. Det er også i disse stykkene Shakespeare er i den tydeligste dialogen med sin egen samtid – men hva kunne han egentlig si? Hvordan reflekterte disse stykkene en tid der tronskifte var en kilde t...

Hør forfatter og litteraturforsker Janne Stigen Drangsholt fortelle om hvordan familien fremstilles i norsk litteratur. I over hundreogfemti år er det blitt ropt varsko rundt familien og dens snarlige forvitring. Likevel snekres den stadig sammen – og vi forteller fortellinger om den som aldri før. Men hva er det vi forteller? Og hva sier fortellingene om oss? Foredraget spilles inn via foredragsh...

Den norske jazzmusikeren Jon Christensen (f. 1943) gikk bort tidligere i år, og etterlater seg en betydelig kunstnerisk arv og særegen rytmisk filosofi. I år er det også 50 år siden utgivelsen «Afric Pepperbird» (ECM) som for alvor markerte starten på Norges betydelige posisjon i internasjonal jazz, og Christensen sammen med Terje Rypdal, Jan Garbarek og Arild Andersen ble til De Fire Store i nors...

Shakespeares senere komedier, som «Kjøpmannen i Venedig», «Som du vil» og «Helligtrekongersaften» (eller «Hva dere vil») er blant hans mest populære verk – ikke minst fordi hans aller beste kvinneroller er å finne i disse stykkene: smarte, rappkjefta kvinner som gjør sitt beste for å navigere i et ellers lammende patriarkalsk samfunn. Hvordan spiller Shakespeare på kjønn i komediene sine? Hvor kvi...

Kvart einaste gardstun og kvar einaste bygard i Noreg hadde fram til midten av 1800-talet, og gjerne like fram til den andre verdskrigen, eit grannestemne eller ein naborett. Her blei spørsmål om felles bruk av hus og felles ressursar handsama for å unngå konflikt. Og dersom det likevel oppstod ein konflikt mellom naboar, blei han løyst etter gamal sedvane. Og konfliktpotensialet var stort. Både i...

Den såkalte englemakersaken slo ned som en bombe i Kristiania i 1900, da seks kvinner ble tiltalt for å ha drept mer enn tjue småbarn som var i deres pleie. Fattiglovene fra 1845 gjorde at foreldreløse barn ble «bortakkordert» etter regelrette anbudsrunder. Drapene ble ansett som vinningskriminalitet, men kvinnene ble også sett på som omsorgsforbrytere. Med utgangspunkt i englemakersaken og andre...

I straffesaker blir tilståelsen ofte kalt «bevisets dronning», men hvor sikre kan vi være på at den faktisk stemmer? Hva er det som får folk til å tilstå forbrytelser de ikke er skyldige i? Det mangler ikke på kontroversielle tilståelser i norsk strafferettshistorie, og forfatter Simen Sætre, avhørsekspert Asbjørn Rachlew og advokat Cathrine Grøndahl diskuterer hva som kjennetegner falske tilståel...

Hører vi navnet Shakespeare, er sjansen stor for at vi tenker på Hamlet eller Romeo og Julie. Men tragediedikteren Shakespeare er vanskelig å sammenfatte i ett enkelt strøk. Fra det merkelige, bloddryppende hevndramaet Titus Andronicus til noen av verdenshistoriens mest uutgrunnelige rollefigurer, som Hamlet, Macbeth og Kong Lear, er det et stort sprang. Hvordan er en slik utvikling mulig? Hvorfor...

Fra og med den 9. april 1940 førte økonomen, SSB-direktøren og den tidligere finansministeren Gunnar Jahn dagbok. I dagboken beskrev han sitt videre virke som medlem av Administrasjonsrådet og motstandsmann under okkupasjonen, som statsråd, sentralbanksjef og leder av Nobelkomiteen inn i etterkrigstiden. Dagbøkene er slik ikke bare en viktig kilde til kunnskap om dramatiske, politiske begivenheter...

Hør forfatter Birger Emanuelsen holde foredrag om Knut Hamsuns Markens grøde, en fortelling om det nye mennesket som må reise seg fra asken av det gamle samfunnet. Hvordan beskytter vi dem av oss som ikke er Isak, men Eleseus? Foto: André Løyning Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hør folklorist og forfatter Thor Gotaas fortelle om den norske utedoens kulturhistorie. Når begynte man å bygge utedoer? Fantes det regionale forskjeller i oppføringen, og hvorfor varierte størrelsen på hullet? Kanskje får man også vite hva som ble brukt til tørk før dorullen gjorde sitt inntog? Gotaas ga i 2019 ut boken Norske utedoer (Gyldendal). Dette foredraget er spilt inn fra foredragsholder...

I 1911 skreiv Oskar Braaten skodespelet Ungen om den triste lagnaden til arbeidarkvinner i Oslo som fekk barn utanfor ekteskap. Straffeforfølging og sosial utstøyting av slike kvinner gjorde barnedrap –mødre som drap sitt eige spedbarn rett etter fødselen – til den største drapskategorien i Norge frå 1600- til 1900-talet. I 1925 skreiv Braaten Den store barnedåpen, som handlar om den same tematikk...

1905 var et dramatisk og omveltende år for nasjonen Norge. 7. juni vedtok Stortinget at den svenske kongen Oscar II ikke lenger var landets konge, og at unionen med Sverige dermed var oppløst. 13. august ble det avholdt folkeavstemning om spørsmålet, og hele 99,95 % stemte for unionsoppløsning. Bare 184 motstridende røster ble talt opp. Tre måneder senere ble det avholdt enda en folkeavstemning, n...

Korleis har arbeidarrørsla historisk teke plass i den norske og svenske offentlegheita? I Noreg kom «Arbeidernes leksikon» ut i åra 1932–1936. Leksikonet skulle vere ei motvekt til dei borgarlege konversasjonsleksikona og hadde ein uttalt klasseståstad. Ambisjonen var å opplyse arbeidarrørsla ut frå rørsla sin «egen opfatning av samfundsutviklingen og samfundsforholdene». Førelegget var det store...

I flere av Axel Jensens bøker er det tett mellom fiksjon og virkelighet. Jensen opplevde virkeligheten som foranderlig. Den kunne alltid forbedres litt, og han pyntet på historiene, gang på gang. Skal biografen forkaste disse historiene? Det er de for gode til – og de kan alltids presenteres sammen med en kjerne av sannhet, der denne lar seg grave fram. Torgrim Eggen er en av våre mest profil...

De første hundre årene etter 1814 var preget av en utvidelse av offentligheten, og stadig flere grupper i det norske samfunnet krevde å få komme til orde. Men stemmerett og ytringsfrihet er lite verdt om man ikke kan være en myndig samtalepartner som blir hørt og respektert. Bønder og arbeidere ga avkall på vold til fordel for ord, men siviliseringen av ordskiftet innebar også en radikalisering av...

«En Sommeraften efter Skoletid sad jeg ved Vinduet» Hvordan klare seg? I et personlig, litterært og undersøkende foredrag ser Linn Ullmann nærmere på størrelser som usikkerhet, uro, kunst og forbløffelse. Om offentligheten er skråsikker og oppmerksomheten under angrep, hvor nødvendig er det ikke da med steder som rommer det motsatte? Linn Ullmann er en markant stemme i skandinavisk samtidslitterat...

Magnus Lagabøtes landslov av 1274 var den tredje riksdekkjande lovboka som blei laga i Europa i mellomalderen, og den første som blei ein suksess, idet ho blei brukt i praksis. Suksessen kjem i stor grad av at rettssystemet etter landslova var basert på ein idé om eit offentleg rom der lov, rettferd og nåde blei diskutert i møtet mellom sentralmakt og lokal styringsdeltaking. Systemet stod ved lag...

Magnus Lagabøtes landslov av 1274 var den tredje riksdekkjande lovboka som blei laga i Europa i mellomalderen, og den første som blei ein suksess, idet ho blei brukt i praksis. Suksessen kjem i stor grad av at rettssystemet etter landslova var basert på ein idé om eit offentleg rom der lov, rettferd og nåde blei diskutert i møtet mellom sentralmakt og lokal styringsdeltaking. Systemet stod ved lag...

Om livet er ein kamp, har også brevpapiret vore ein del av slagmarka. Anten det er snakk om kvinnekamp, identitetskamp, arbeidarkamp, kunstnaren som kjempa for brød på bordet, eller forbrytaren som slåst for fridom, så finst spora i det som ein gong var konvolutterte meldingar. Brevsamlingane til Arkivverket og Nasjonalbiblioteket gir oss innblikk i mange ulike stridstema. Gisken Armand, Bjørn Ska...

«Mormor og dei åtte ungane. Kvifor appellerer denne familien med to store, åtte små og ein lastebil, til mine barn med ein familie på to store, tre små og ein el-bil?» Olaug Nilssen har lese Anne-Cath. Vestly med eit friskt og kritisk blikk. Kan vi verkeleg tru på lykka i familien med dei åtte ungane, så fattige som dei er? Finst det noko i desse bøkene som barna i dag kan kjenne seg igjen i? Unde...

«Jeg kom til Byen i den værste Choleratid. Byen var som utdødd, i enhver Familie den ængsteligste Stemning.» Sommeren og høsten 1853 herjet koleraen Christiania. Nær 1600 av byens 40.000 innbyggere døde. Camilla Collett, som også hadde opplevd epidemiens nådeløshet i København, flyttet hjem til en by der dødslister og notiser om hvor man kunne få hjelp prydet avisforsidene. Nasjonalbiblioteket ga...