NB:arrangement

I 1970 var det 75 pakistanske statsborgere i Norge. Et lite år etterpå var tallet blitt tusen. Utviklingen sommeren 1971 ble omtalt som en «pakistanerbølge» i rikspressen, og historier florerte om busser fulle av unge menn som kom kjørende hele veien til Oslo fra Karachi. Men hva skjedde egentlig da Norge fikk sin første virkelige smak av ikke-vestlig innvandring? Hvem var det som kom, hvorfor kom...

Karl Gervin om munkene på Hovedøya. Cistercienserklosteret på Hovedøya ble grunnlagt i 1147. De bevarte ruinene gir oss et visst bilde av hvordan bygningene kan ha sett ut, men sier ingenting om hvordan munkene som bodde her, levde, eller hvorfor de plutselig forsvant etter noen hundre år. Med utgangspunkt i cistercienserordenens forskrifter har Karl Gervin forsøkt å konstruere et bilde av dette m...

I 1301 ble en tysk kvinne brent på bålet i Bergen. Hun hadde utgitt seg for å være kongsdatteren Margrete, «the maid of Norway», som omkom som sjuåring ti år tidligere, under overfarten til Skottland hvor hun skulle giftes bort til prinsen av Wales. Mange trodde imidlertid på kvinnens historie, og kongefamilien ble beskyldt for å brenne en av sin egne. Balladen om hendelsen vandret fra munn til mu...

Ved innføring av folkeskolen i 1889 beskrev embetsmenn den norske allmuen som i hovedsak uopplyste analfabeter. Nyere forskning har imidlertid vist at lesing var både vanligere og viktigere blant den jevne norske befolkningen enn hva man tidligere har trodd. Et av de beste eksemplene på dette er vekkelsesbevegelsen ledet av Hans Nielsen Hauge (1771–1824), som produserte og distribuerte minst 200 0...

På en kafé på Grønland i Oslo i 2014 fikk forfatter Marte Michelet overrakt et slitent og krøllete ark. Det var en mørk kopi av et brev fra 1978, sendt til motstandsmannen Arvid Brodersen fra historiker Ragnar Ulstein. Brevet inneholdt opplysninger som satte norsk okkupasjonshistorie og hjemmefrontens innsats for norske jøder i et helt nytt lys. Michelet samtaler med Nasjonalbibliotekets Ola Innse...

Den 27. mars 1980 veltet boligplattformen Alexander L. Kielland. 123 oljearbeidere mistet livet. Så begynte kampen om sannheten, og om hvilke konsekvenser ulykken skulle få for norsk oljeutvinning. Professor Marie Smith-Solbakken, journalist Tommas T. Skretting og pårørende og mangeårig leder for støttefondet Kiellandgruppen, Kian Reme, samtaler med nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre om hendelse...

Gatene som binder folk sammen, romanpersonenes bevegelser, stedene som betyr noe. I Lars Saabye Christensens trilogi Byens spor flettes menneskene sammen med byen de bor i, til en stor fortelling om hvem vi er og hvem vi vil være. Hvordan ser romanpersonenes kart ut, og hvordan forholder forfatteren seg til byens kart når han skriver? Erling Sandmo er leder for Nasjonalbibliotekets kartsenter og v...

Det finst vel ikkje ei betre gåve enn når nokon med omsut har vald ei god bok å lese høgt frå for deg. I høve 500 års-jubileet til den norske boka, manar Nasjonalbiblioteket forfattarar og godtfolk til å dele eit stykke dei har stor kjærleik til, med eit lyttande publikum. Denne dagen kjem Linn Ullmann, Erlend Loe og Gunnar Stålsett for å lese og fortelje om boka dei har vald seg ut, saman med pro...

«Denne bok er et stykke Norge,» skriver Agnar Mykle i Lasso rundt fru Luna fra 1954. Fortsettelsen, Sangen om den røde rubin, kom to år etter. I 1955 ga Jens Bjørneboe ut Jonas. Hva forteller disse berømte, beryktede og kanoniserte bøkene oss om Norge i 1950-årene? I 1955 skrev den amerikanske antropologen David Rodnick at nordmenn er redde og sjenerte fordi de desperat ønsker å bli likt, men tvil...

Under fanen «Levende brev» hentes utvalgte brev frem fra den norske kulturhistorien. Kari Slaatsveen loser oss gjennom kveldens nedskrevne ulykker, Toralv Maurstad, Ingrid Bolsø Berdal, Ine Marie Wilmann og Mattis Herman Nyquist står for opplesningene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Terje Tvedt om verdenshistoriens lange linjer. Dommedagsprofetier og ideer om at sivilisasjoner står foran undergangen er ikke noe nytt i menneskehetens historie. Helt siden jordbruksrevolusjonen for nesten ti tusen år siden har menneskets forhold til ressursgrunnlaget endret naturen og formet samfunnet og idéhistorien. Hvordan kan de lange linjers økologihistorie kaste lys over dagens klimaspørsm...

Under fanen «Levende brev» hentes utvalgte brev frem fra den norske kulturhistorien. Kari Slaatsveen loser oss gjennom kveldens nedskrevne ulykker, Toralv Maurstad, Ingrid Bolsø Berdal, Ine Marie Wilmann og Mattis Herman Nyquist står for opplesningene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Terje Tvedt om verdenshistoriens lange linjer. På 1900-tallet flyttet verdens tyngdepunkt seg til Amerika, og tidvis i konkurranse med Sovjetunionen ble USA den ledende stormakt – en supermakt. Det internasjonale bistandssystemet under USAs ledelse skulle erstatte kolonialismen, og bringe den «underutviklede» del av verden inn i moderniteten. Mot slutten av århundret vokste Kina på nytt fram som e...

Terje Tvedt om verdenshistoriens lange linjer. Et av de mest debatterte temaene i vår tid er vurderingen av det europeiske kolonisystemet. På den ene siden er kolonialistene blitt sett som sivilisasjonsbærere og som utviklere av tilbakeliggende folkeslag. På den andre siden har de fått rollen som enarmede banditter, utbyttere som bare tok og aldri ga. Er det mulig å komme til en mer nyansert forst...

Terje Tvedt om verdenshistoriens lange linjer. Hva skjedde da den industrielle æra erstattet jordbrukssivilisasjonenes dominans? Hvorfor var det Vest-Europa som tok makten og kunne spre kapitalisme til hele verden? Og ikke Kina eller det osmanske riket? I dette foredraget presenteres en ny forklaring på den moderne verdens framvekst. I en serie på seks foredrag mot samtidens historieløshet trekker...

Terje Tvedt om verdenshistoriens lange linjer. Hvordan var maktforholdene i verden før Columbus’ epokegjørende ferd og «de store oppdagelsene» rundt 1500? Hva kjennetegnet det kinesiske Ming-dynastiet og de muslimske imperiene som vokste fram fra og med 600-tallet? Og hva skjedde med de storslåtte Maya- og Inka-sivilisasjonene? I en serie på seks foredrag mot samtidens historieløshet trekker profe...

Terje Tvedt om verdenshistoriens lange linjer. De første sivilisasjonene oppsto i Midtøsten og Asia for ca. 5000 år siden. Hvorfor vokste de fram langs elvebredder i dagens Irak, Pakistan og Egypt? Og hvorfor kollapset flere av disse sivilisasjonene, for så å forsvinne ut av historien? Hva kan de fortelle vår samtid? I en serie på seks foredrag mot samtidens historieløshet trekker professor Terje...

Forskningsprosjektet "Literary Citizens of the World. Tracing the Transnational Crossroads of Books in Early Modern Norway" (LitCit) arrangerer den internasjonale bokhistoriske konferansen Literary Citizenship, som inngår i Nasjonalbibliotekets 500-årsjubileum for de første bøkene trykt for Norge. En rekke bokhistoriske forskere fra ulike land gjester Nasjonalbiblioteket. Dette foredraget holdes a...

Humor er ein viktig og tidlaus del av kvardagen, som han også var i glansdagane til skillingstrykka. Det ser ein mange prov på i Nasjonalbibliotekets skillingstrykk. Kveldens arrangement undersøker kva humoren gjekk ut på den gongen, og om den var annleis enn i dag. Kva lo folk av, og kva var humor då som me ikkje kan le av i dag? Professor emeritus i nordisk og forfattar av «Den omsnudde verda. E...

Den russiske misjonæren Trifon av Petsjenga (ca. 1495–1583) kristnet skoltesamene og grunnla verdens nordligste ortodokse munkesamfunn et par mil fra den nåværende norsk-russiske grensen. Trifon er omtalt i en rekke samiske sagn fra Sør-Varanger. Men hvem var den myteomspunne russiske munken som til dels virket i områder som i dag er norsk territorium? Og hvilken betydning har denne helgenskikkels...

For 500 år sidan, i 1519 – berre nokre få tiår etter at Gutenberg fann opp boktrykkarkunsten – tok erkebiskop Erik Valkendorf initiativ til det som blir rekna som dei to første norske trykte bøkene. I over hundre år har desse bokskattane lege bevarte djupt under bakken på Nasjonalbiblioteket, før dei har vore på Noregs-turné og no blir løfta fram på heidersplass i utstillinga «Lause typar og stram...

Hva er bøkenes historie? Før boka møter leseren, går den fra forfatter til forlegger, til designer og trykkeri, til presse og bokhandel. I bøkenes egen verden formes bokas fysiske uttrykk, og tekster plasseres i ulike sosiale kretsløp. Hvordan har denne verdenen sett ut til ulike tider gjennom historien, og hva betyr den for måten vi leser på, og bøkenes rolle i samfunnet? Det var blant spørsmålen...

Hvor gikk egentlig Odyssevs´ reise? Den norske presten og historikeren Jonas Ramus hevder i sitt verk «Ulysses et Otinus Unus & idem» (1716) at Odin og Odyssevs var én og samme, og at Odysseen til dels finner sted i Norge. Hans påstand er at malstrømmen i Lofoten, Moskenesstraumen, er Odysseens egentlige Karybdis. Med dette som forelegg vil Daniel Mendelsohn snakke om Odyssevs’ historie fra re...

Eit kart kan vere så mangt, alt frå eit par strekar og nokre slette symbol til ein nydeleg versjon av verda. Historia til karta er også ei historie om korleis verda har blitt sett, skapt og forstått, ho syner oss kva som til kvar tid har utgjort rammene for verda. Felles for dei tre gjestane i kveld er ein stor kjærleik for kart. William Ginsberg er forretningsmannen som blei kartsamlar, men korle...

Utferdstrong og heimlengt, eventyr og frustrasjonar, skiftande vêr og framande hamner. Nasjonalbibliotekets brevsamling gjev mange innblikk i livet på reisefot: anten det er poetiske skildringar av sydlandske himmelstrok, iskalde tog og glidande skip eller knappe rapportar frå ugjestmilde polpunkt og møte med fiendtlege innfødde. Frå både fjern og nær har nordmenn skrive heim. Gisken Armand, Mads...