NB:arrangement

Over 20 år etter at  Fredrikssons fabrikk  gikk på lufta første gang, opplevde skuespillerne fortsatt å bli stoppet på gata nesten daglig. Folk ville prate om «Fredrikssons fashion». Serien om fire streikelystne syersker som stadig er i disputt med sin svenske fabrikkdirektør, ble raskt en seersuksess. Da den første sesongen gikk på lufta i 1990, var NRK uten særlig konkurranse, men...

I dag ønsker lederne for de nordiske landene at Norden skal bli verdens tettest integrerte region. Men allerede i 1397 ble Norge, Sverige og Danmark samlet under en monark, i en unionsavtale inngått i den svenske byen Kalmar. Hvilke lærdommer, inspirasjoner og advarsler kan man hente fra denne fredstiden i Nordens historie, og hvordan har Kalmarunionen blitt forstått av ettertiden? Dette er noen a...

Reformasjonen er et av de store vendepunktene i europeisk historie. Hvilke konsekvenser fikk den for Norden? Luther mente at tro var et anliggende mellom enkeltindividet og Gud, og samtidig at verdslig øvrighet var plassert der etter Guds vilje. I Norden fløt kirke og fyrstemakt sammen i sterke statskirker. Dermed fikk protestantismen store følger for både politikk og kultur. Spiller dette noen ro...

Hvordan var kjønnsrollene i den nordiske vikingtida? Og hvordan har vikingtidas kjønnsroller blitt forstått opp gjennom historien? Er det slik at dagens forståelse av kjønn endrer våre forestillinger om hvordan kvinner levde sine liv i fjern fortid? Dette er noen av spørsmålene som  Tore Rem , direktør for  forskningssatsinga UiO:Norden , stiller til førsteamanuensis i arkeologi  Un...

1950-tallet var husmorens tiår. Husmorfilmene blomstret. Spillefilmen Støv på hjernen fra 1959 var en av tiårets mest populære norske filmer. Men husmorlivet var ikke bare komedie. I etterkrigslitteraturen er Ebba Haslund (1917–2009) husmorens dikter. I et halvt århundre var Haslund en av våre mest sentrale forfattere. Hun var den andre kvinnelige formannen i Forfatterforeningen, og viet nesten he...

Kva slags førestillingar fanst om Norden i Danmark, Sverige, Noreg og Island i mellomalderen? Korleis var naboskapen, og korleis såg omverda på oss? Islandske  Bergsveinn Birgisson  er doktor i norrøn filologi og forfattar av både historiske fagbøker og romanar frå vikingtida til 1700...

Mellom 1979 og 1981 blei det arrangert ei rekke aksjonar med sivil ulydnad mot planane om kraftutbygging i Alta-Kautokeino-vassdraget. Folkeaksjonen mot utbygging førte miljøaktivistar frå heile landet saman med samar som aksjonerte for rettane sine. Utbygginga blei til slutt gjennomført, men aksjonane førte likevel til store endringar i forholdet mellom samane og den norske staten. Kvifor fekk ak...

En fredagskveld i januar 2001 ble Benjamin Hermansen drept med kniv av nynazister, på Holmlia i Oslo. Han ble bare femten år. Benjamin ble drept på grunn av hudfargen sin, og drapet førte til store reaksjoner over hele landet. Bare i Oslo gikk over 40 000 i fakkeltog mot rasisme. Morderne var med i grupperingen Boot Boys, og den ekstreme, voldelige rasismen ble satt på dagsordenen. Det nynazistisk...

Alle vil vere frie, men kva inneber det eigentleg? Er det fridom frå som er viktigast, eller fridom til, og er fridom det same for alle, eller er det avhengig av til dømes kjønn, klasse og etnisitet? «Friheten er at man hvert sekund må velge selv – at ingen i himmelen og på jorden kan hjelpe en med noe», skreiv Jens Bjørneboe i Frihetens øyeblikk frå 1966. I samband med Bjørneboe-jubileet invitere...

«Jeg har fått trang til å sende dig en liten rapport om mitt liv og levned. Jeg er nu igjen i Sveits […]». Slik innledes et av Jens Bjørneboes brev til Arnulf Øverland datert den 5. september 1958. Enten han befinner seg i eksil eller i Norge, skriver han ofte til litterære kolleger, og ikke bare er det liv og levnet som skildres, også forfatteren og den intellektuelle trer fram. I Bjørneboes korr...

Sommaren 1960 tar en ukjend framandarbeidar-student mot til seg og ringer ein kjend forfattar. Dei avtaler eit møte på Blom. Et nært vennskap ser dagens lys. Forfattaren er Jens Bjørneboe, og studenten er Eugenio Barba, som seinare skal starte det eksperimentelle Odin Teateret i Oslo og stadig fortsette å utvide førestillinga vår om kva teater er, eller kan vere. I denne samtalen mellom Bjørneboe-...

Fleksnes fataliteter var egentlig en skandinavisk versjon av den britiske serien Hancock’s Half Hour, og det skulle bare produseres seks episoder i 1972. Men Rolv Wesenlunds karakter ble så populær i både Norge, Sverige, Danmark og på Island at det ble lagd totalt seks sesonger, en spillefilm og til slutt en juleserie i 2002. Hvorfor syntes folk at Fleksnes var så morsom? Hvilke strenger spilte We...

I Jonas fra 1955 tok Jens Bjørneboe et sviende oppgjør med en offentlig skole han mente var styrt av salamandere – trangsynte og kulturfiendtlige mennesker som kun var opptatt av effektivitet og karaktersnitt. Kritikere hevder at dagens skole er preget av testing og «målemani», men var det egentlig noe bedre før? Har salamanderne kommet tilbake, eller har de vært der hele tiden? Simon Malkenes er...

Året er 1982. Michael Krohn har gitt seg som trommis i punkrockbandet Kjøtt, og startet splitter nye Raga Rockers, der han selv er låtskriver og vokalist. Bandet har bare spilt en håndfull konserter da debutalbumet spilles inn i NY York Studio på Grünerløkka i Oslo. The Return Of The Raga Rockers blir den første utgivelsen til et band som stadig omtales som ett av «de fire store» i norsk rock. Nå...

Denne podkasten åpner med et klipp fra et intervju med Jens Bjørneboe fra 1976, der han skildrer et tidlig selvmordsforsøk. Om du trenger noen å snakke med, er det flere du kan ringe – blant annet Mental Helses døgnåpne hjelpetelefon på 116 123, eller på nettsiden sidetmedord.no. Kven er det som fell utanfor samfunnet? Som bukkar under for, eller ikkje blir fanga opp av systema, og lett blir...

Kva er vondskap? Kor kjem det frå, og kva fortel vondskapen om mennesket? Er vondskap ein form for avvik, eller er det, stikk motsett, eit utrykk for kven vi djupast sett er? Kvifor eksisterar vondskap, og korleis skal vi forholde oss til det? «– Jeg ønsker å lære all verdens ondskap og smerte å kjenne, helt til bunns vil jeg kjenne den, så jeg siden kan leve i sannhet og ikke i løgn», skreiv Jens...

Historien misbrukes, både av makthavere og av opposisjonelle. Fortiden må ordnes om den skal gi mening, men hvordan kan man fortolke, forstå og skrive om verdenshistorie uten å bli overmannet av vår egen tids fordommer og perspektiver? Ludvig Holberg var den første i Norge til å forsøke å sammenfatte hele verdens historie, og siden er det få som har forsøkt seg på et lignende prosjekt. Hvordan er...

Da freden kom i 1945, ble husmødrene hyllet for sin krigsinnsats. Idealet om den hardtarbeidende husmoren var et moderniseringsprosjekt fra slutten av 1800-tallet, og i etterkrigstida ble disse kjønnsrollene sementert. Med store barnekull ble byggingen av et sosialdemokratisk Norge en kjønnsdelt affære. Men hvilke følger fikk det for kvinnene? Historiker Iselin Theien møter forfatter Iris Furu i e...

Den folkespråklege salmediktinga har alltid hatt ein stor plass i kyrkja. Med reformasjonen blei salmesongen særleg viktig for å sameine den teologiske læra med livserfaringane til folket, og utover 1500- og 1600-talet fekk salmediktinga eit stort oppsving. Ein av dei mest populære salmeskrivarane var ei kvinne: Dorothe Engelbretsdatter. Den første boka hennar, Siælens Sang-Offer , blei gitt ut i...

I 1920-årene fikk Norge to nobelprisvinnere i litteratur. Knut Hamsun fikk prisen, mye takket være Markens grøde (1917) i 1920, og åtte år senere ble den Sigrid Undset til del for hennes middelalderskildringer i romantrilogien Kristin Lavransdatter og i de to romanene om Olav Audunssøn. Ettertiden har gitt de to forfatterne et vidt forskjellig ettermæle, men er forfatterskapene så ulike som de ved...

For litt over hundre år sida gikk verda inn i eit nytt tiår med spora etter katastrofen sterkt til stades: Spanskesykja mellom 1918 og 1920 har blitt løfta fram som ein av tidlegare tiders pandemier vi kan lære av, for å takle det som no står framfor oss. Men kva var spanskesykja, korleis ramma ho Noreg og verda? Kva var forventingane før ho slo ned? Fanst det tydlege klasseskilnader i kven som bl...

Frå Magnus Lagabøtes landslov frå 1200-talet via Grunnlova frå 1814 og fram til i dag har lover lagt grunnlaget for organiseringa av det norske samfunnet. I ein rettsstat er ikkje lovene til berre for å regulere kriminell åtferd, dei skal òg regulere politikken og maktutøvinga. Korleis har rettsstaten utvikla seg gjennom hundreåra? Korleis skil den norske varianten seg frå andre, og korleis bør fo...

I 1935 inngikk Arbeidarpartiet og Bondepartiet ein avtale om ein ny økonomisk politikk for å få Noreg ut av den økonomiske krisa i mellomkrigstida. Avtalen la grunnlaget for slagordet «By og land –hand i hand», og blei starten på nesten førti år med samanhengande Arbeidarparti-styre. Men kva gikk den nye politikken ut på, kva konsekvensar fikk han og kvifor skifta eigentleg bøndene side? Historiep...

Tjueni slag fra bøddelen, brennmerking og forvisning var dommen sagdrengen Aron Åsulsen ble dømt til i 1693, for sin usømmelige omgang med andre menn. Straffen anses som mild etter datidens lover, som tilsa dødsstraff for det loven omtalte som sodomi. Om det var fortielse eller mangel på bevis som førte til den «milde» straffen, vet man ikke, men det er grunn til å tro at straffesaker knyttet til...

Kvinners skjebne sto sentralt i Torborg Nedreaas’ forfatterskap. Klasseforskjeller, abortkampen og behandlingen av tyskerjenter; hennes politiske engasjement og skarpe stemme engasjerte lesere i 1950-årene. Men klarte hun å skrive seg fri fra samtidens kvinnesyn? Hva er sammenhengen mellom kvinnesyn og kjærlighetssyn? Nedreaas’ roman Av måneskinn gror det ingenting  fra 1947, som også ble en...