NB:arrangement

Burde du ha lest flere av de store norske forfatterne? Ikke fortvil! Nasjonalbibliotekets lesesirkel er her for å hjelpe deg. Gro Dahle, Gunnhild Dahlberg, Amir Asgharnejad møtes på Nasjonalbiblioteket for å diskutere bøkene de har valgt. Første ut er boken Amir har valgt: Haiene av Jens Bjørneboe.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

OBS! Vi beklager svak lyd i starten av episoden.  Drapsforsøket mot forfatteren Salman Rushdie 12. august viser at sinnet mot Rushdies og hans bok Sataniske vers fortsatt lever, et sinne som har vært der siden slutten av åttitallet. Nå flommer det over av støtteerklæringer på sosiale medier og boka topper besteselgerlistene. Men hvordan håndterte vi egentlig Rushdie-saken den gangen og hvor s...

Da den første boka om Harry Hole,  Flaggermusmannen  (1997), ble lansert, sa Jo Nesbø i et intervju at han ønsket å skrive en fortelling som først og fremst var drevet av mysterium og følelsen av at man ikke ser hele bildet. Dette har blitt et typisk trekk ved Nesbøs romaner. Og tydeligvis har også publikum latt seg fange inn av denne følelsen. Over 50 millioner solgte bøker si...

I 2017 fikk den anerkjente, norske bioarkeologen Cat Jarman overrakt arkeologisk materiale fra en massegrav funnet i Repton, England en gang på 70-tallet. Ved bruk av banebrytende rettsmedisinske teknikker og isotopanalyser skulle hun bevise at levningene i graven var fra tidlig vikingtid og av skandinavisk herkomst, men i den lå også en liten, oransje perle som fikk henne til å stille helt nye sp...

Fortellingen om Sonja, og om hennes reise for å finne julestjernen som sluknet og den onde greven som prøver å stoppe henne, har vært del av juletradisjonene i norske hjem i generasjoner. Teaterstykket Reisen til julestjernen hadde urpremiere på Nationaltheatret julen 1924, der det ble en stor suksess. Og da stykket kom på film for første gang i 1976, med et stjernespekket norsk skuespillerlag, bl...

I Norge ble rundt 350 innbyggere henrettet under hekseprosessene på 1500- og 1600-tallet. De fleste av disse var kvinner, tiltalt for forbrytelsen «trolldom». Det flyr fortsatt hekser blant oss, men nå som fantasivesen i filmer og bøker, på sopelimer og med krokete neser. På hvilke måter henger vårt moderne bilde av hekser sammen med de forfulgte, historiske hekseskikkelsene? Finnes det trollfolk?...

Vi tenker gjerne at vi har et spesielt inderlig forhold til naturen i Norden, omringet av et variert landskap med vidder og fjell, fjorder og sjøer, daler og åkere. På hvilke måter har mennesker i Norden benyttet seg av naturen? Hva kjennetegner, og hva er det som har formet nordiske natursyn? Og på hvilke måter er disse sammensatt av selvmotsigelser og paradokser knyttet til romantikk, identitet,...

Ein gong blei den grønlandske innlandsisen sett på som ein barriere som var umuleg for menneska å komme over. Så kryssa Fridtjof Nansen isen. Seinare forsøkte han å kopiere bragda i internasjonal politikk, både gjennom humanitært arbeid og som frontfigur for Nansenpasset, som skulle bidra til å frakte flyktningar over den innlandsisen som flukt, asyl og eksil ofte utgjer i ein polarisert internasj...

80-tallet var et tiår da forandring sto på menyen i det norske kjøkken. Traust norsk mat fikk konkurranse fra «eksotiske nyheter». Avokado, ris og pasta framsto som mer spennende enn kokte poteter. Kanskje kan man si at dette var tiåret da husmoren for alvor tok bakveien ut av det norske kjøkken, og inn kom meksikansk gryte, grillet kylling, fondue, lasagne, pizza og tacos? Harald Osa er en prisbe...

I juni 1953 ble Gunvor Hofmo innlagt på Gaustad sykehus. Hvordan forholdt psykiatrien seg til at Hofmo forelsket seg i kvinner? I hvilken grad ble homoseksualiteten forstått som en del av sykdomsbildet, noe som skulle kureres? Og hva innebar åpenheten mot kvinner for Hofmo selv?  Disse spørsmålene danner utgangspunktet for foredraget «Verden og buksene. Et Gunvor Hofmo-fragment». Det dreier seg om...

Vi peiker ofte på det organiserte arbeidslivet som ein grunnpilar i den såkalla nordiske modellen. Men i mellomkrigstida hadde Sverige og Noreg flest streikar og arbeidskonfliktar i Europa. Korleis heng dette saman? Var dei nordiske arbeidarrørslene annleis enn andre på 1900-talet, og er dei det i dag? Kva slags politisk kraft har arbeidarrørslene vore i dei nordiske landa, og kva verktøy har dei...

Under andre verdenskrig hadde mange tusen norske kvinner omgang med tyske okkupasjonssoldater. Kvinnene ble ofte anklaget for å stå i ledtog med fienden og for å være kollaboratører. Hvem var disse kvinnene og hva kjennetegnet deres relasjoner med tyske soldater? Hvordan så Wehrmacht på disse relasjonene og hvilken behandling fikk kvinnene i sine familier, lokalsamfunn og av motstandsbevegelsen? E...

Tor Jonsson var forfatter og journalist, lyriker, men også prosaist og dramatiker. Han ble født i Lom i 1916, hvor han vokste opp i fattige kår, og døde i Oslo i 1951, året etter at han flyttet dit. Lengselen etter kjærlighet og død går som en rød tråd gjennom forfatterskapet hans. Men hva annet finnes? Og hvordan kan man som forfatter og leser av i dag nærme seg Tor Jonssons litteratur? I sitt fo...

«Mormor og dei åtte ungane. Kvifor appellerer denne familien med to store, åtte små og ein lastebil, til mine barn med ein familie på to store, tre små og ein el-bil?» Olaug Nilssen har lese Anne-Cath. Vestly med eit friskt og kritisk blikk. Kan vi verkeleg tru på lykka i familien med dei åtte ungane, så fattige som dei er? Finst det noko i desse bøkene som barna i dag kan kjenne seg igjen i?&nbsp...

Han fekk rykte som naturskildraren framfor nokon i norsk litteratur, og var ein av våre mest folkekjære forfattarar. Mikkjel Fønhus (1894-1973) gav ut bøker med opplag på fleire titusen, og titlar som Trollelgen og Der villmarka suser stod i alle norske bokhyller. Men så stilna det kring han. «Mikkjel ser ut til å være klar over det sjølv: Han kunne dyr betre enn folk,» skriv Tore Renberg som no h...

«‘Jeg er en som ikke turde gå under’, skriver han i notatene, og det tror jeg på, det kan jeg kjenne meg igjen i!» Kjersti Annesdatter Skomsvold har lest Aksel Sandemose, og skriver om det faretruende ved å forlate faste rammer til fordel for det tomme rommet foran seg, og om å forsøke å omskape det til tekst med mening og substans.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more i...

«I vår flerkulturelle tid er spørsmålet om hva Norge er, om hva som er norsk, mer aktuelt enn noensinne. Vinje gjør en reise på jakt etter Norge. Vinjes Norge er ikke mitt Norge. Men det gjør ingenting, for han forsøker slett ikke å etablere noen norm for norskhet. Bortsett fra tvisynet, da.» Toril Moi har lest A.O. Vinjes Ferdaminni, der tvisynet er selve merket på både dikterens skaper...

«I vår flerkulturelle tid er spørsmålet om hva Norge er, om hva som er norsk, mer aktuelt enn noensinne. Vinje gjør en reise på jakt etter Norge. Vinjes Norge er ikke mitt Norge. Men det gjør ingenting, for han forsøker slett ikke å etablere noen norm for norskhet. Bortsett fra tvisynet, da.» Toril Moi har lest A.O. Vinjes Ferdaminni, der tvisynet er selve merket på både dikterens skaper...

I forbindelse med at Nasjonalbiblioteket lanserer neste bok i serien «Fortidens folkelesning» med Pedro Carmona-Alvarez som leser Tor Jonsson, gjenpubliserer vi de tidligere foredragene i serien gjennom sommeren. Under fanen «Fortidens folkelesning» inviterer Nasjonalbiblioteket til et møte mellom en leser av i dag og et forfatterskap av eldre årgang, som i sin tid var utbredt og toneangivende, me...

«Det første kapitlets utlegging av den kristianiensiske overklassefamilien – og alle dens medlemmer som lar seg bli tatt ved nesen av Lillelord, utenom stuepiken Lilly som gjennomskuer ham – minner svakt om åpningen til det gamle greske eposet Iliaden». Ole Robert Sunde har lest Johan Borgen og skriver om å bli forført av skiftende sinnsstemninger.  I forbindelse med at Nasjonalbibliotek...

I forbindelse med at Nasjonalbiblioteket lanserer neste bok i serien «Fortidens folkelesning» med Pedro Carmona-Alvarez som leser Tor Jonsson, gjenpubliserer vi de tidligere foredragene i serien gjennom sommeren. Under fanen «Fortidens folkelesning» inviterer Nasjonalbiblioteket til et møte mellom en leser av i dag og et forfatterskap av eldre årgang, som i sin tid var utbredt og toneangivende, me...

I sommer presenterer Nasjonalbiblioteket hver uke et gjenhør med de tidligere foredragene i «Fortidens folkelesning». Du kan høre Vigdis Hjorth om Herman Wildenvey, Ole Robert Sunde om Johan Borgen, Toril Moi om A. O. Vinje, Kjersti Annesdatter Skomsvold om Aksel Sandemose, Tore Renberg om Mikkjel Fønhus Olaug Nilssen om Anne-Cath. Vestly og Pedro Carmona-Alvarez om Tor Jonsson. Første gjenhør kom...

Bare to uker før albumet  Tell no tales  skulle sendes til trykkeri i 1987 var TNTs Ronni Le Tekrø og Morten «Diesel» Dahl på diskotek. Der hørte de en trommerytme som gjorde at de dro tilbake til Nidaros Studio i Trondheim, og kombinerte rytmen med et gitarriff de tidligere ikke hadde visst hva de skulle gjøre med. Innspillingen av låta «10.000 lovers (in one)» inkluderte så mange som s...

Da en influensaepidemi brøt ut i Paris i 1889 flyttet den norske kunstneren Edvard Munch ut til forstaden Saint-Cloud. På jakt etter et kunstnerisk prosjekt skrev han korte minnetekster, blant annet om sin søster Sofies død mange år tidligere: «Hun så med sine store øine ind i lampen – det var så trist.» Scenen med det døende barnet var da godt kjent fra Munchs gjennombrudds-maleri  Det syke barn...

«Ikke før hadde jeg skrevet det foregående, og endog før jeg hadde fått tid til å postlegge det, så får jeg ditt elleville, redselsfulle dokument om hvor vårkåt du føler deg, i en alder av snart 80 år, og at du akter å komme til Oslo til syttende mai», slik innleier Agnar Mykle teksten «Brevet til moren». I brevarkiva hos Nasjonalbiblioteket og Arkivverket er det...