Hei kjære

I Han sier: «Han der ser ut som om han nettopp er klatret ned fra et tre.» Han sier: «Hvis du farger håret rosa kan du bare la være å komme hit.» Han sier: «Det var bra at du ikke kom trekkende med ei dame.» Jeg har ikke tall på hvor mange ganger han har sagt lignende ting. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sagt ham i mot. Tatt diskusjonen. Blitt sint, såra, indignert. Men akkurat i dag b...

I Jeg kommer over en guru på TikTok. Hun sier ting som jeg kjenner igjen, som jeg tror på og som jeg stoler på. Som at følelsene dine bare er informasjon, og at hvis du slipper dem gjennom, vil de slippe tak i deg, men hvis du prøver å stå i mot dem, vil smerten bli større, være der lengre. Så sier hun ting som skremmer meg. Mennesker er ikke bygget for å være aleine, sier hun. Hvis du har behov f...

Hei kjære, I dag har jeg gått i skogen og plukket blåbær sammen med søsteren min. Jeg var invitert i en bursdag, og kjente på at jeg burde, men jeg var så sliten, etter å ha gått oppå andre i nesten to uker, etter å ha kjørt bil i nesten et døgn. Jeg trengte å sove lenge. Jeg trengte å være hjemme. Og å gå i skogen med søsteren. Jeg tror jeg er et bedre menneske for alle å være sammen med ved å ly...

hvordan ser kvinnelig styrke ut hvordan får jeg pengene til å vare lengst mulig, uten å leve et liv i askese hvordan skriver jeg ferdig romanen hvordan finner jeg glede i å skrive ferdig romanen når får jeg begynne på neste roman hvorfor spreller saksedyret med beina der den henger fra hullet i vannmåleren hvorfor spreller den ikke med beina hvilke ting tror jeg på som ikke er sanne hva gjør det m...

I Jeg har klatret helt opp på den øverste klippen. Lundefuglene kommer nærmere her. Noen ganger så nær at du kan se det orange i nebbene deres. Plutselig hører jeg et gisp fra de som står lenger ned. Like til høyre for meg letter en stor, gråspraglete kropp. Bretter vingene ut over fjorden. Jeg glemmer å puste, lundefuglen også, men havørna bryr seg ikke. Flyter bare oppover mot fjellet på den and...

I En neve sukkererter. Den grønne prikken på dronningens rygg, og et breddfullt glass av honning. Vind nok til å vugge hengekøya, pledd nok til å holde vinden ute. II Jeg sitter lange timer foran skjermen, selv om det er ferie. Jeg prøver å få en nettbutikk opp å gå, jeg prøver å gjøre de tingene som skal til for å legge til rette for den fremtiden jeg ønsker meg. Men jeg sitter så lenge at jeg bl...

Det vi trenger nå er at du er deg mer og mer deg ikke mindre Jeg lurer på hvor utrygge de er de som vil bli kvitt oss de som vil kontrollere oss de som sier at vi er feil Hvor mange ganger de har fått beskjeden enten eksplisitt eller implisitt om at den de er innerst inne ikke kan elskes ikke kan æres ikke væres Det vi trenger nå er at du er deg at vi er oss det er monokultur som dreper ikke mangf...

Her er greia: Jeg gjør ikke det. Jeg oppdager stadig at jeg tror at jeg bare kan være glad i meg selv, hvis andre er glad i meg. At for å ha noen verdi her i verden, så må jeg først få noen andre til å se meg som verdifull. Vet du? Det er slitsomt. Og jeg har ingen kontroll over hva andre føler. Og så utrolig mange ganger jeg har prøvd å tilpasse meg for å få en annen person til å bli glad i meg,...

Er det rart? Er det rart å bli lykkelig over å oppdage at oversettingsprogrammet du bruker har en mobilapp, sånn at du kan oversette på bilferie, i stedet for å spille mobilspill når det blir stille? Er det rart å begynne å gråte over utsikten fra togvinduet når du kommer opp på Hardangervidda for første gang på et år? Er det rart å synes at skjærene har den aller vakreste låten, når de skvaldrer...

Hei kjære, Kom hit. Sett deg litt. Skulder ved skulder. Foran leirbålet. I dag trenger du ikke å ha noen svar. Trenger ikke vite hvor du skal, eller hva du skal gjøre der. Du kan bare hvile litt. Vente litt. Jeg kjenner utålmodigheten i brystet ditt. Kjenner den i mitt eget. Når skal svarene komme? Jeg vet ikke. Men hvis du venter, hvis du slipper taket litt, slutter å gjette, men heller ser inn i...

Liste over ting jeg skulle gjøre i dag Skrive fem timer på romanen min Skrive ferdig fredagsbrev Spille inn to podcastepisoder Liste over ting jeg har gjort i dag Scrollet fire timer på tiktok, instagram, tiktok, facebook, instagram, tiktok, samtidig som jeg lurte på om jeg skulle gi meg selv noen timer fri til å tusle i byen og kanskje skrive litt på kafé Hørt på kurs i gene keys i stedet, samtid...

Det er stille i magen helt, helt tyst det har det aldri vært før nå sitter det en 78 år gammel bonde, og tygger på et strå ser utover åkeren høh, sier han kanskje nynner han litt men mest av alt sitter han bare der og ser sollyset lene seg mjukt ut av skyene og legge seg over de gylne stråbustene som fortsatt står igjen etter høstinga * U-angst. Det er det eneste ordet jeg klarer å finne. Forbi ro...

Jeg lader om det er sånn det føles men jeg har det ikke travelt for en gangs skyld livet mitt føles ikke som en krigssone for en gangs skyld jeg veit det er mange ting som haster jeg veit det er krig og klimakrise men ikke inni meg jeg sitter på pass har tid til å puste mens jeg pusler med våpenet drikke varm kaffe fra termosen la ting bevege seg mot meg skyter ikke på alt som rører seg lenger ven...

Like før like før sommerregnet slipper tak, og legger hele vekta si bak, for å klaske med størst mulig kraft mot asfalten like før noe revner, papiret spent mellom to klamrende hender, hjertet spent mellom håpet og nå like før alt plutselig blir klart for meg like før pusten slipper helt ned igjen når himmelen er nesten sort og verden dirrer da gjør jeg alt, alt annet enn å vente, på at forløsning...

I I en stille bakgate et eller annet sted mellom Vatikanet og Spansketrappen, finner vi en bar med en stor terrasse under trærne. På den andre siden av gaten står det en gammel mann og røyker. Han har tatt finstasen på, og i trærne rundt ham er det papegøyer. Vi ser i hvert fall fire. Grønne, med oransje hoder. Litt mindre enn skjærer. Jeg visste ikke at det levde ville papegøyer i Italia. Jeg tro...

I Klokka 10:00 er jeg i den gamle leiligheten min. Jeg tømte den i går. Alt som står igjen er vaskesaker, og det som sto her da jeg flyttet inn. Jeg sprayer gardinene med vann igjen. De er krøllete etter å ha vært pakket ned i tre år, og strykejernet står i en eske nede i byen. Jeg metter tekstilet med vann og stryker hånda over de verste rynkene for å glatte dem ut. Jeg plasserer mobilen med høyt...

Alarmen ringer. Det er den vakre med fuglekvitteret. Klare, trillende toner som fyller hele rommet. Jeg kan ikke huske at jeg har satt den på, og klokka er bare 06:30. Jeg står aldri opp 06:30. Før eller seinere, men ikke 06:30. Jeg skjønner det ikke. Jeg klapper rundt meg i senga. Det er ikke iPaden som ringer. Ikke mobilen. Ikke klokka. Jeg forsøker å få med meg beina, ut fra lakenet, ned på gul...

I  M skal kjøre meg hjem. Det er kveld, men himmelen er fortsatt blå over fjellene på den andre siden av vannet. Jeg er søvnig. Vi kjører ut på veien, og plutselig blir alt helt mørkt. Sorte skyer veller inn over fjellene, og regnet tar siste lille rest av sikt. Jeg vil rope til M at han ikke må kjøre så fort, at det er farlig, men før ordene kommer ut har vi brast gjennom autovernet og bilen er u...

I Gud sier: Kjære engel, jeg vil at du skal vite om havet, om hvordan det ruller over steinene i dype pust. La havet puste deg. Ingenting annet i hele verden trengs enn den pusten. II Liz Gilbert snakker om gud. «The god of my understanding», sier hun. Jeg har hatt mange runder med gud. Fra jeg trodde på ham som barn (eller kanskje var det mest Jesus jeg trodde på), innom åsatro, til ateisme, og s...

Måtte du leve ut ditt fulle potensiale. Det er en av favorittsetningene jeg bruker når jeg gjør metta-meditasjon. Det er et av mine høyeste ønsker for meg selv, og for deg. At vi skal skinne alt det fantastiske lyset vårt på verden. Ta av lampeskjermen, pusse lyspæra, og slippe alt til. Men i det siste har jeg lurt på om jeg har rota meg bort. Om jeg likevel har satt på lampeskjermen. Eller om jeg...

Hva føles meningsfylt for deg? Jeg kikker på stillingsannonser om dagen, og jeg tenker til stadighet på uttrykket «b******t jobs». Jobber som vi tenker er viktige, men som ikke egentlig er det. Jobber som insisterer på at du må ha høy arbeidskapasitet og like et høyt tempo. Og jeg har det, og jeg liker et høyt tempo. Innimellom. Men kroppene våre, hjernene våre, nervesystemet vårt, er ikke laget f...

I Det har dukket opp bruddstykker. Noe jeg ikke vet hva er. Det har potensiale. Men jeg vet ikke til hva. Det kan bli ett dikt. Det kan bli en hel samling. Jeg tar i mot dem, skriver dem ned. Lytter. Prøver å ikke tvinge. Eller, det vil si: Først prøver jeg å tvinge. Tror at det er brev. At det hører til her. Og kanskje gjør det det. Men ikke ennå. For det er større enn jeg er vant til. Ikke ferdi...

I Av og til tenker jeg at alle ting jeg gjør handler om å finne ut av hvordan man skal leve. Helst et godt liv. Men for å være ærlig har jeg ofte nok med å bare holde meg i live. II Jeg har lenge lett etter en bruksanvisning til livet. Det må da finnes en riktig måte å gjøre dette på? Men alle bruksanvisningene jeg har funnet lager bokser som er så trange at det ikke er plass til meg inni dem. III...

Er du så snill som du tror? eller er du bare feig? Vi kan gjøre det du vil. Det spiller ingen rolle. Jeg er med på alt. Har du sagt det før? Jeg vet at jeg har det. Jeg har latt være å si hva jeg mener, hva jeg vil, hva jeg trenger, fordi jeg ikke vil være til bry. Jeg har latt være å invitere, initiere, fordi den andre kanskje ikke liker det jeg foreslår. Jeg har ventet. På at andre skal invitere...

Denne uka har jeg kjent på en enorm uro. Og det har føltes som et gufs fra fortiden. I årevis slet jeg med til tider sterk angst. Jeg var konstant bekymret for alt som kunne gå galt, for samtidig med at mange ting i livet mitt faktisk gikk i tusen knas, hjalp jeg til med å finne på stadig flere ting som kunne skjære seg. Og jeg brukte enorme mengder energi på å fikse alt for alle andre. Jeg bar he...