Hei kjære

Hvis jeg skal si unnskyld for at jeg ikke har vært ikke har vist ikke har våget hele meg så er det ikke til deg jeg skal si det hvis jeg vet hva jeg vil ha fra et forhold av kjærlighet respekt og oppofrelse så skal jeg ikke vente på å få det fra deg jeg skal gi meg det selv si meg det selv så jeg vet hvordan det føles å stå i ubetinget kjærlighet og å vite når jeg ikke gjør det Hei kjære. Du er de...

Jada, kjære! Du trenger ikke å si det. Jeg er perfeksjonist. Det vet vi begge to. Men i årevis har jeg jobbet med å slippe taket, og jeg synes jeg blir stadig bedre på det. For perfekt er umulig. Ingenting er perfekt. Ingenting. Og spesielt ikke når vi skal begynne med noe nytt. Det tar tid å finne ut av hva som funker for oss. Kanskje har du lyst til å skrive en halvtime hver morgen før ungene st...

Du står på kanten og sier at du ikke kan hoppe før jeg har hoppet og vist deg at det er trygt Hvem skal vise meg at det er trygt tenker jeg men jeg hopper Du står på kanten skutter deg sier at du ikke liker å bade at vannet er for kaldt om det bare hadde vært sommer så kanskje Men du hjelper meg ikke opp igjen kaster ikke ut en bøye eller finner frem et håndkle så jeg kan få tilbake varmen Du står...

Jeg våkner uten vekkerklokke, og allerede før jeg er helt klar for den nye dagen, er rommet fylt med ord. Jeg lener meg inn i dem. Yes, tenker jeg. Så deilig. Og så forutsigbart. For selv om jeg ofte snakker om hvor viktig det er med regler og rytmer og rutiner, så trenger jeg taktskifter en gang i blant. Du trenger taktskifter. Hvile. Andre impulser. Hvor mange ganger har jeg ikke kjent på den be...

Å følge gleden, betyr ikke at du aldri skal være lei deg. At du skal flykte fra de andre følelsene dine i vill panikk. Late som om de ikke er der. Å følge gleden betyr også å stoppe opp når gleden ikke er der, og si takk. For her er et tydelig tegn. Dette er ikke veien. Å følge gleden betyr å holde alle følelsene. Og deg selv. Sånn føles det å være akkurat her. Akkurat nå. Plutselig finner du gled...

Neste gang skal det bli bedre skal alt bli annerledes neste gang for denne gangen ble det ikke helt ikke sånn jeg hadde tenkt ikke sånn jeg hadde villet det fløt ikke like godt som jeg drømte om prosessen var kantete prosessen var prosessete og jeg ville at det skulle strømme ut av meg helst inspirert og romantisk neste gang helt sikkert for denne gangen måtte jeg visst jobbe for det og jeg skjønn...

Denne uken kjente jeg på en kjip, og velkjent følelse. Misunnelse. Det hadde egentlig ikke noe med meg å gjøre. Det var bare det at flere jeg kjenner gjorde det bedre enn meg. Fikk mer skryt. Høyere salgstall. Jeg ville unne dem det. Men det føltes samtidig som at min verdi ble mindre. At hvis ikke jeg var best, så var jeg ingenting. Og så begynte jeg å le. Du trenger ikke å prestere for å være ve...

– Når ble det greit at livet fikk så høy vanskelighetsgrad? Jeg ba om «nybegynner» da jeg startet, men nå er det plutselig satt til «ekspert», og hver gang jeg tror jeg har kontroll, at jeg vet hvordan jeg skal mestre dette livet, så kaster det en enda større og kjipere boss mot meg, og endrer alle spillereglene! Venninnen min kaster seg bakover i sofaen. – Og ikke bare det, men det virker som om...

Jeg har ikke tid sier du og scroller videre til du har glemt hva du heter og hva du egentlig skulle ha til middag jeg har ikke tid sier du men har du egentlig tid  til å ikke velge deg selv igjen og igjen og igjen Jeg har ikke tid Men hva om tiden du trengte var fem minutter? Hva om du begynner der? Med å gi deg selv dét. Om du så må låse deg inne på do, mens ungene ser på TV, eller etter lunsj på...

I Barnet får ikke sove det holder meg våken jeg veit ikke om det er lyset eller bare trass jeg vil leke, sier barnet nå Jeg vil sove, sier jeg jeg orker ikke enda en altfor kort natt en morgen som kommer for fort jeg vil være våken i den gryende dagen ikke i mørket som ikke klarer å feste seg jeg vil sove nå, leke i morgen Men barnet hører ikke hva jeg sier hun har funnet frem fargestiftene de fei...

Der står du midt i din egen vei bredbeint og med armene i kors her kommer ingen forbi, sier du ikke du selv engang for det er en viss risiko du har hørt rykter om et stup baki her baki der ikke at du har sjekket men mange har gått før du kom for å sikre veien og ikke kommet tilbake så det er best å være føre var Her står du og tar ansvar passer på at ingen går på trynet at det skal vise seg at de...

I Vi rakk ferga til Lovund. Det lukter sjø. Oslo lukter ikke sjø. Selv ikke når jeg er uti vannet. I trappa opp fra bildekk reklamerer de med «Åpen kiosk» og «fersk smak», men kafeen er selvbetjent, og det eneste de har av varmmat er Rett i koppen. Jeg har ikke spist på fem timer, så jeg kjøper det. II M sitter ved siden av meg og leser siste utkast av Motlys. I går sendte S en lang mail. «Du har...

I Love you every day, girl Always on my mind One thing I can say, girl Love you all the time Det er litt over to år siden pappa døde. Litt over to år siden det ble umulig å ringe ham bare for å slå av en prat. Pappa er ikke mer. Jeg sitter på Galgen med en venninne. Jeg synes livet er trått.  Skrivinga og businessen er trå. Jeg veit ikke hva jeg skal gjøre. Jeg ser etter et tegn. Et svar som kan l...

I I Egypt, for 2000 år siden, malte noen masker som ble festet utenpå likkledene til mumiene. Livaktige portretter av menneskene på innsiden. Livaktige portretter som kunne ha vært malt i dag. Unge ansikter som kikker opp på meg og trekker en linje mellom mitt liv og deres. Holder meg fast. «Se oss, vi fantes.» Og jeg føler meg dum. Burde jeg ikke visst at portrettkunsten var kommet langt nok, i h...

I Mennesket er flokkdyr. Selv om du er verdens mest introverte menneske, så trenger du andre, i hvert fall innimellom. For tusenvis av år siden var det innmari vanskelig å overleve som einstøing og utstøtt. Det er beinhardt å holde en ulveflokk på avstand helt aleine. Å holde seg inne med menneskeflokken var  derfor en viktig overlevelsesstrategi. Så er det heller ikke så rart da, om du er redd fo...

Hei kjære, La meg spørre deg om noe: Er du en tynn kneippbrødskive med en halv skive slapp salami, uten smør? Er du redd for at hvis du smører tjukt på, så kommer folk til ikke å like deg? Er du redd for å være for mye? Du er sannsynligvis det. For de feil folka. Men for de riktige folka er du en delikatesse. Jeg veit ikke med deg, men jeg foretrekker et deilig dansk smørrebrød med alt det digge f...

I Kaos. Jeg kunne hett Kaos. Det tror jeg. I stedet heter jeg Kaja. Kaya betyr hjem på swahili. Kaie er en kråkefugl. II En gammel kjæreste sa en gang at han ikke visste hvilke av prosjektene mine han skulle engasjere seg i, for det var så mange av dem. Jeg kaster alle ballene opp i lufta. Denne uken jobber jeg med én ting. Neste uke med noe annet. Mamma sa at INTP-er ikke er noe flinke til å gjør...

I Hva er sant? For deg? I deg? Hvor prøver du å leve ut en annen sannhet? Noen andres sannhet? Hvor gjemmer du deg for deg selv? II Hvor er du mer enn én ting? Tilsynelatende motstridende? Søtt og salt? Snill og fandenivoldsk? Eksperimentell og trygghetssøkende? Hvor tror du at hvis du skal være det ene, kan du ikke være det andre? Alt eller ingenting. Alt og ingenting. III Hvor unnskylder du deg...

I Jeg har nesten aldri følte at jeg hører til. De få gangene jeg har det, har jeg blitt overrasket. «her er jeg velkommen. Her kan jeg være akkurat slik jeg er. Ingen ønsker å endre på meg. Jeg ønsker ikke å endre på meg.» Men stort sett har jeg ønsket å endre på meg. II Jeg har ønsket å høre til så hardt at jeg har vært villig til å bli en annen. Og de har likt denne andre. Og jeg har følt meg en...

Jeg løfter en liten hvit bolle ut av kjøkkenskapet mitt. Det er en helt anonym liten bolle. Uten merkenavn. Uten merker av noe slag. Jeg smiler når jeg setter den på benken. Tenker på alle gangene jeg har løftet akkurat denne bollen, eller en av dem som er helt like, ut av skapet til pappa. Og da er han her. Jeg hører stemmen hans, at han roper noe inne fra stua. Om at bollene står på den andre hy...

I Jeg sitter i sofaen hos N og prøver å forme en tanke som har gnura i underbevisstheten de siste ukene. Rundt meg knatrer det fra tastaturene til skrivegruppa. Vi har spist middag, og dessert, og snakka om alle de tingene vi alltid må snakke om når vi ser hverandre. Om alt som er vanskelig, og alt som vi gjør vanskelig. Og så ler vi av det. Fordi vi i det minste kan se det. At vi gjør ting vanske...

Pacha Mama I På en liten gressplen høyt oppe i Andesfjellene, heller vi litt brus på bakken, før vi fyller opp i glassene. Vi deler med Pacha Mama – Moder Jord – sånn hun deler med oss. Vi sier takk – og så feirer vi. Skolen står endelig ferdig etter mange år med finansiering og bygging. Endelig skal barna til alpakkagjeterne få en ordentlig utdanning. På et språk de forstår. Av lærere som kjenner...

Hei kjære, og velkommen til podcast med meg Kaja Kvernbakken. I dag med et fredagsbrev om å håpe på at ting skal bli annerledes I Jeg vil begjæres. Og forføres. Jeg vil kjenne at jeg gjør et annet menneske grådig. Jeg vil ikke være en hund noen klapper fraværende på hodet. Eller en gullfisk som er mer til pynt enn til selskap. Jeg vil at noen skal se på meg, og ville ha den rå krafta som pumper gj...

Hei kjære og velkommen til podcast! Mitt navn er Kaja Kvernbakken, og hver fredag skriver jeg et kjærlighetsbrev til alt det vil si å være menneske. Brevene er fylt med dikt, essays og personlige refleksjoner, og er en tillatelse til å være alt vi er. Denne fredagen begynner jeg med noe nytt. Hver fredag kommer jeg nemlig til å legge ut en høytlesning av ukens fredagsbrev her, og hver mandag komme...