Forum for vitenskap og demokrati

Er KI redskapet vitenskapene til nå har manglet? Eller vil KI rett og slett gjøre vitenskap overflødig? Kanskje bør vi heller spørre etter forskjellen mellom vitenskap og KI. Men det er bare vitenskapen som kan være på høyde med oppgaven med å formulere grenser eller betingelser for KI. Utfordringen består i å utdype skillet mellom vitenskap og kunstig intelligens. Dette skillet må innebære et for...

Akademisk frihet og universitetenes rolle i samfunnet. Norske og europeiske universiteter samarbeider med israelske universitetsmiljøer, særlig innenfor rammen av EUs Horisontprogram. Slik overføres store økonomiske midler til den israelske staten. Denne staten angriper andre land og folk i strid med folkerettens mest grunnleggende rettsnormer. Mange av disse forbrytelsene er pågående, slik som fo...

Når krig igjen fremstår som en trussel mot Norges sikkerhet, blir det et spørsmål hvilken rolle fredsforskningen skal ha i Norge i dag: Bør den være en kritisk motstemme til militær sikkerhetstenkning, slik den var i utgangspunktet – eller snarere en integrert del av landets totalforsvar og beredskap? I dette intervjuet forteller Kristoffer Lidén , forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO),...

Kva slags litteratur var det som kom på tysk? Kva fekk norske forfattarar til å publisere under nazidiktaturet, og kva kostnader hadde det? Over hundre norske forfattarar blei, eller prøvde å bli, publiserte på tysk under nasjonalsosialismen, og i krigsåra var norsk litteratur den største omsette litteraturen i Tyskland. Få snakka om det i ettertid, og bortsett frå Knut Hamsun og Trygve Gulbransse...

Så ope som mogleg – så lukka som nødvendig   Skotta mellom sivil og militær forsking må brytast ned. Forskningsrådet vil frå 2026 opprette eit nytt portefølgjestyre (delvis sikkerheitsklarert) «for forsvarsevne, nasjonal sikkerheit og beredskap». Men all forsking kan vere relevant. Er denne militariseringa av forskinga ny? Kva med samspelet mellom det sivile og militære under den kalde krigen (t.d...

Antallet milliardærer vokser for hvert år, og de bruker enorme summer for å påvirke politikk og valgresultater. Ola Innset   Forsker, Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo.  Antallet milliardærer vokser for hvert år, og de bruker enorme summer for å påvirke politikk og valgresultater. De rikeste gyver løs på offentlig velferd og pengebruk. Ola Innset har nylig kommet med...

Stadig mer makt i Norge utøves av direktører bak lukkede dører – ikke av folkevalgte. Hvordan skjedde dette, og finnes det mer demokratiske måter å styre samfunnet på? Paul Bjerke Professor emeritus ved Høyskolen i Volda, avdeling for mediefag.  De siste tiårene har det skjedd noen langsomme, betydelige endringer i hvordan Norge styres. Avgjørende makt og myndighet er flyttet fra folkevalgte organ...

This talk will share a perspective on how the Israeli society at large, and academia in particular, have responded to the ongoing war in Gaza. Increasingly, voices from across Israeli society are calling for an immediate end to the war and to the atrocities being committed in the Gaza Strip (and the West Bank). In this talk, Professor Ido Shahar will describe the initiatives led by the "Black Flag...

Eit problem for rettstryggleik, tillit og demokrati Kva gjer du om du vert saksøkt av ein nabo som vil ha vegrett over eigedomen din, eller du vil saksøkja kommunen fordi barnet ditt vert mobba på skulen? Straks du går til ein advokat, innser du at det i dag er så dyrt å krevja sin rett for domstolane, at dette er eit gode for dei med god råd. Slik er den klassedelte rettsstaten, som særleg har va...

Er det en motsetning mellom fokus på økonomisk vekst og behovet for å møte globale utfordringer, og i så fall, hvordan bør vi transformere forskning og undervisning? Universities are expected to contribute with knowledge to meet the global challenges. Both in the UN Agenda on Sustainable Development, the Paris agreement, and Kunming-Montreal biodiversity framework, new knowledge and the revision o...

Treng vi forskingsinstitutt når universiteta allereie står for 40 prosent av den anvendte forskinga, eller er institutta i ferd med å overta fleire av oppgåvene til universiteta? Noreg har mange og store forskingsinstitutt. Fleire bidreg til utdanning av ph.d.- kandidatar (Meld. St. 14.2024–2025, Sikker kunnskap i en usikker tid s. 88). Samstundes er universiteta oppdragsorienterte (Meld. St. 14,...

Forum for vitenskap og demokrati markerer 200-årsdagen til universitetsmuseet. Fra den spede starten i 1825 vokste Bergens Museum raskt til en institusjon på høyde med sin europeiske samtid. Samlingene fikk en tredobbel funksjon: De tjente den lokale kulturhistoriske forskningen, det bergenske borgerskapets kulturelle dannelse og den nasjonale «selverobring» i kjølvannet av 1814. Siste halvdel av...

All kunnskapsutvikling som de nye makthaverne ikke liker, skal det settes en stopper for. Forskingsområder blir avviklet, ansatte blir oppsagt, data blir fjernet. Institusjonene blir pålagt selvsensur i tråd med lange lister over forbudte ord. Brysomme personer risikerer utvisning, eller innreiseforbud. Dette angår oss selv, ganske direkte: Mye av forskingen ved UiB er tett innvevd i samarbeid med...

«Kvalitetsreformen» førte til store forandringer av universitetet. Ledelse, ikke demokrati – og læringsutbytte, relevans og studieløp, ikke frie studier – er noen stikkord. Hvorfor støttet studentene opp om disse reformene? Hvorfor kaller de seg nå «elever», ser på universitetet som en «skole», og på professorene som leverandører av undervisningstjenester? Med bakgrunn i sin bok om studentbevegels...

Etter at Thomas Hylland Eriksen døde i november i fjor, hevdet mange at en epoke er forbi. Mens tomrommet etter ham er stort og merkbart, er det grunn til å spørre om den type rom han fylte gjennom førti år i offentligheten, er i ferd med å bli stadig mindre, stadig smalere – ment for de innvidde, ikke for allmennheten. Thomas Hylland Eriksens betydning kan vurderes på denne måten: Ved å bruke han...

Kommuniserer vi godt nok kunnskapen vår som viser at vi menneske utgjer ein stor og aukande trussel mot det biologiske mangfaldet?   Vigdis Vandvik, leiar av Senter for bærekraftig arealbruk (CeSAM) og professor ved Institutt for biovitskap (BIO), har tatt initiativet til eit forskaropprop om Noregs oppfølging av « naturavtalen » der det kritiserer den manglande viljen til å stoppe tapet og forrin...

Har vi framleis eit «universitas» som er konstituerande for den profesjonelle einskapen? Den akademiske profesjonen sitt fremste kjennemerke har vore fridom til å forske og undervise i tråd med standardar som den sjølv forvaltar. Den har sitt virke i eit universitetsmiljø som tar vare på det vitskapelege fellesskapet på tvers av fag.  Fins det lenger noko slikt?  Eller er heller universitetstilset...

Samfunnet er mer vitenskapeliggjort enn noensinne. Vi lever de facto i en permanent teknologisk revolusjon. Men tilliten til vitenskapen synes å være i fritt fall i brede befolkningslag. Vaksinemotstand og klimafornektelse blomstrer i et konspiratorisk landskap som er blitt en betydelig politisk kraft. Kanskje er dette vår tids avgjørende demokratiske krise og paradoks: I det vitenskapeliggjorte s...

Problemet er ikke først og fremst teknologien selv, men at vi ikke forstår hva den nå skal erstatte, nemlig menneskelig intelligens – verken hva denne består i, eller hvilken rolle den spiller for historiens største prosjekt: vår sivilisasjon. Når vi nå, i all hast, skal bytte ut menneskelig intelligens med KI på alle områder, setter vi dette prosjektet i fare, fordi mange viktige elementer, utvik...

Norge er et at få land som ikke bare er positiv til mineralutvinning på havbunnen, men også aktivt jobber for å starte. Der andre land har satt på bremsene frem til vi vet hva vi driver på med, så har Stortingets flertall åpnet for kommersiell utforskning og utvinning. Energiministeren har lovet at det bare skal skje dersom det er bærekraftig, men hva vil bærekraftig mineralutvinning på havbunnen...

Ottar Brox var en av de mest kjente samfunnsviterne og debattantene i Norge. Disse rollene integrerte han tett. Det er ikke uvanlig å høre kritikk om politisert forskning, men om Brox kunne en heller si at han forskingiserte politikken. Han insisterte på den politiske viktigheten av utilsiktede konsekvenser. Dermed ble samfunnsvitenskapelig analyse avgjørende for politikken. Dette er en rød tråd s...

Læringskulturen og kunnskapssynet i høyere utdanning er presset. Hvordan påvirkes sektoren av endringer i lesekultur og materiell kunnskapsinfrastruktur? Vinterens plagiatskandaler og innføringen av generativ kunstig intelligens er eksempler på utfordringer for den tradisjonelle skrivepraksisen ved universitetene. Men hvordan står det til med lesingen? Ved noen institusjoner legges bokhandlene ned...

Think tanks are situated at the interface of politics, media, business, and academia. The number of think tanks is growing, with increasing influence on the relationship between knowledge and politics. Academics from universities and research institutes sit on think tank boards and perform a variety of functions for think tanks. Is this why think tanks are considered more successful “knowledge adv...

Noreg har ein stor instituttsektor, med eit mangfald av forskingsinstitutt – CICERO, NORCE, SINTEF, CMI, PRIO, FAFO og mange fleire. Sektoren er no både ein konkurrent, særleg om ressursar, og ein samarbeidspartnar for universiteta. Korleis kan endringar i universitetas roller overfor instituttsektoren bli forstått? Blir institusjonane meir og meir like? Kva då med grunnforsking og forskingsbasert...

For å ta best mulige beslutninger, trenger samfunnet et best mulig kunnskapsgrunnlag. For å få best mulig kunnskapsgrunnlag, trenger vi fri forskning, som også kan komme med ubehagelige svar. For at kunnskapsgrunnlaget og beslutningene skal bli akseptert, må folk kunne stole på at forskningen er best mulig, og virkelig fri. Da de nye, felles ernæringsrådene til Nordisk ministerråd ble lansert tidl...