Forum for vitenskap og demokrati

Kva rolle bør vitskapen spele? Jon Naustdalslid har framstilt klimakrisa som ei «krise for demokratiet». Representantar for vitskapen krev «meritokrati». Aksjonistar tek saka i eigne hender (t.d. Extinction Rebellion). Andre vil ha «miljødiktatur». Men om klimakampen skal lukkast, må vel heller demokratiet styrkast? Spørsmåla er då kva rolle vitskapen bør spele. Kor lagt kan det sivile samfunnet g...

Under koronaepidemien ble det tydelig hvor små forventninger samfunnet har til humaniora, og samtidig hvor lite beredt eller villig de ulike fagene er til å «gå inn i sin tid»... I Koronakommisjonens to rapporter var ikke humaniora nevnt én gang.   Slik skriver Espen Stueland i boka Historien med eller uten kropp? Han etterlyser her en humanistisk tenkning som ivaretar tverrfaglige perspektiver på...

Det trengs en bedre forståelse av hva som har gått galt i forholdet mellom akademisk og praktisk kunnskap de siste tiårene. Unge strømmer inn i høyere utdanning samtidig som Norge mangler fagarbeidere. Klima-utslipp skal ned, men ferdigheter for selvberging og reparasjon blir stadig sjeldnere. "Mer kunnskap" skal løse det meste samtidig som anti-intellektuelle vinder rammer universitetene. Kort sa...

The interview is in English. Hva må akademia bidra med for å nå bærekraftsmålene innen 2030? Thomas Völker presenterer UNESCO-rapporten «Knowledge-driven actions» som peker retning for akademia. I mai 2022 la en uavhengig ekspertgruppe frem en rapporten  Knowledge-driven actions: transforming higher education for global sustainability  for UNESCO og Verdenskonferansen om høyere utdanning. Rapporte...

Det stormer i dansk akademia. Forskere opplever økende toppstyring, markedsretting, sensur, utrygge ansettelsesforhold og vilkårlige oppsigelser. Fler enn 2000 forskere protesterte i juni 2022 i et  åpent brev  til politikerne. Er Danmark et særtilfelle eller er her noen generelle tendenser som også vi i Norge bør være obs på? Heine Andersen  har vært en markant stemme i de siste års forskningspol...

Hans Skjervheims tekster har noe betydelig å si om vår tids utfordringer – fra tiltroen til vitenskapen, filosofiens rolle, forvitringen av den liberale orden, økologisk krise, til algoritmestyrte sosiale medier, «fake news» og identitetspolitikk. Hans Skjervheim (1926-1999) har hatt stor betydning for norsk åndsliv og offentlig ordskifte. Han viste hvordan filosofiske problemstillinger ikke bare...

Kan vi løse klimaspørsmål og andre gjenstridige problem i domstolene? Vil Den europeiske menneskerettsdomstolen holde statene ansvarlig for klimaendringene? Greenpeace og Natur og Ungdom har saksøkt staten med påstand om at tillatelsen til oljeleting i Barentshavet er i strid med Grunnlovens miljøparagraf. Forum for vitenskap og demokrati har fulgt saken i alle år, fra Morten Traaviks iscenesettel...

Den stadige fremheving av «innovasjon» i norsk forskning og utdanning er preget av vag begrepsbruk, søknadsbasert forhåndserklæring, og liten vilje til reell etterprøving. Kan veksten i midler til «innovasjon» over tid ha medført en forskyvning av ressurser vekk fra grunnforskning?   Kristoffer Chelsom Vogt  er professor og instituttleder ved Sosiologisk institutt (UiB). Les hans ferske artikkel «...

Representerer de endrede prinsipper for organisering, styring og finansiering en trussel mot akademisk autonomi? Et styringstrykk med vekt på management og et stort administrativt apparat, kan gå på bekostning av kollegial styring og ledelse. Det gjelder også fremveksten av serviceuniversitetet med studenten i sentrum, og mer eksterne krav og standarder for kvalitet i høyere utdanning. Alt i alt s...

Den faglige kollegialitet er blitt erstattet av evalueringer og individualisert konkurranse. Ny-positivistiske ideer om "evidens" har ført til mer politisk styring. Dette er påstander som kommer frem i boka (2022) "Evalueringsfeber og Evidensjagt". Forfatteren, filosof Steen Nepper Larsen, vil på frokostseminaret argumentere for at vi nå må reise et forsvar for fagligheten. Larsen er lektor i utda...

Bidrar populistiske strømninger utenfra og identitetspolitikk innenfra til å skape trangere kår for frimodige akademiske ytringer? Styres og finansieres forskning og høyere utdanning i dag på måter som skaper konformitet med offisielle målsettinger og «politisk korrekte» slagord? Bidrar måten unge forskere rekrutteres og sosialiseres på til å favorisere opportunistisk tilpasning snarere enn origin...

Knut Holtan Sørensen  har vært med på å foreta en bred sammenligning av utviklingen innen UCLA og NTNU i den nyliberale epoken. Sammenligningen viser mange felles trekk, for eksempel hvordan metriske måleinstrumenter, foretakslignende styringsinstrumenter og voksende byråkratisering har formet det akademiske arbeidet. Tross dette kan nedfelte verdier som akademisk frihet og kollegialitet brukes ti...

Kva skal vi med religion i moderne samfunn? Er det over og ut? Eller utgjer religion ein ressurs, også for moderne personar i moderne samfunn?  Må religiøse personar, som andre, ta innover seg, og tilpasse seg, dei grunnleggjande fordringane i moderne, vitskapsbaserte samfunn? Og dersom dei ‘må’, er det då ut frå eigne gyldigheitspretensjonar, eller også av ansvarsetiske grunnar, i ei verd i krise...

De siste årene har tankesmier som Civita og Manifest i økende grad etablert seg som premissgivere for den politiske debatten. Er det et tegn på at rollen til universitetenes eksperter svekkes?  Tradisjonelt har vitenskapelig ansatte hatt sentrale roller i den offentlige debatten, både gjennom massemediene og ekspertfora som NOU-utvalg. Overtar tankesmiene noe av forskningens plass, eller fyller de...

Hvorfor tror vi da at den norske likheten er gammel og nærmest naturgitt? Norge og de nordiske land er i dag blant verdens mest egalitære land. Det er vanlig å tenke seg at fenomenet er gammelt og at Norge historisk sett er et land av jevne bønder, med små sosiale forskjeller, med «hytter og hus og ingen borge» (Bjørnson). Nyere forskning, inspirert blant annet av arbeidene til Thomas Piketty, til...

Dette er en historie om oppdagelsen av oljen, satsing på oljeforskning på 1980-tallet og kontroverser om oljeforskningens plass ved universitetet fra først på 2000-tallet – og omdanningen til energiforskning og bærekraftmål. Dette er en historie om grunnforskning, oljeselskap, teknologi, utdanning og om konflikter og universitetsstrategier.   Kari Tove Elvbakken  er professor ved Institutt for adm...

Hva er forholdet mellom kunnskap og politikk? Hvordan har forskerne ved UiB påvirket – og latt seg påvirke av – dette forholdet?   «Utviklingen ved UiB er et veldig godt eksempel på sammenhengen mellom fag og politikk» hevder Hege Roll-Hansen. Men er dette et godt eksempel på hvordan denne sammenhengen bør organiseres? Hege Roll-Hansen Institutt for kultur, religion og samfunnsfag Universitetet i...

Er det noen forskjell å snakke om? Hvem tar vitenskapenes kår på alvor? Vi har invitert Arbeiderpartiet, Rødt og Venstre til debatt. I programmene til stortingsvalget heter det, både hos den ene og den andre, at det gjelder å styrke grunnbevilgningen til forsking, redusere bruken av midlertidige ansettelser, gjenreise tilliten til fagfolkene osv. Hva betyr dette, nærmere bestemt, hvordan forplikte...

De siste tre-fire tiårene er politisk-demokratiske ordninger i mange sammenhenger blitt erstattet av markedsløsninger og privat konkurranse. Resultatet har vært økende forskjeller, svekkede velferdsordninger, mer utrygge arbeidsforhold. Hva var tanken med alle disse reformene, hvor kom kunnskapene fra? I sin siste bok har Ivar Hippe gitt et tidsbilde av den markedsradikale eller «nyliberale» beveg...

Ivar Hippe blir intervjuet av Anders Johansen om boken Korstoget mot velferdsstaten: På innsiden av nyliberale tenketanker som kom ut i 2021. Intervjuet ble gjennomført ved Læringslabben, UiB, i etterkant av møte i Forum for vitenskap og demokrati. Opptak av møte finner du også her.

Greenpeace og Natur og Ungdom stevnet staten for å stoppe fremtidig oljeleting og bidra til å redde klimaet for kommende generasjoner. Like før jul falt Høyesteretts dom i klimasøksmålet. Staten fikk medhold i at Grunnloven § 112 ikke var krenket gjennom utlysning av 23. konsesjonsrunde. Hvilken betydning har Grunnlovens miljøparagraf da med tanke på et av tidens viktigste spørsmål, og hvilken bet...

Aksel Tjora er redaktør for boka Universitetskamp.  30 akademikere skriver her om framveksten av en ekstern kontroll og en indre disiplinering som gradvis har begrenset universitetsdemokratiet, det kollegiale samholdet og den akademiske friheten. Det såkalte Aune-utvalget har nylig lagt fram en rekke forslag om styring og ledelse. Tjora spør heller: Hva kan vi gjøre for å styrke fagfellesskapet i...

Anja Salzmann er stipendiat ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, UiB. Hun diskuterer boken Surveillance Capitalism av Shoshana Zuboff. Boken har fått mye oppmerksomhet. Den kritiserer de store teknologiselskapene for å samle personlig informasjon på måter som er ugjennomsiktige for brukerne, og for å utnytte den som fri råvare til kommersielle formål. Personvernet krenkes på denne må...

Boken Surveillance Capitalism av Shoshana Zuboff har fått mye oppmerksomhet. Den kritiserer de store teknologiselskapene for å samle personlig informasjon på måter som er ugjennomsiktige for brukerne, og for å utnytte den som fri råvare til kommersielle formål. Personvernet krenkes på denne måten, vår frihet som selvstendige, autonome individer undergraves. Slik tegnes et bilde av en ny form for k...

Gunnar Skirbekk: Komplekse problem, spesialiserte kunnskapar: Kva må gjerast?' Berekraft-krisa er kompleks. Ingen ekspertise eller disiplin kan aleine gjere greie for det som er i ferd med å skje. FNs berekraftmål er ein illustrasjon på alvoret i denne epistemiske utfordringa: I samfunn der kunnskapen blir stadig meir spesialisert, er det meir enn nokon gong bruk for kompetanse i omsetjing mellom...