Civita-foredraget

Martin Heidegger (1889–1976) var en av det 20. århundrets mest innflytelsesrike filosofer – og samtidig en politisk katastrofe. Hvordan kunne en tenker som viet sitt liv til spørsmål om sannhet, autentisitet og menneskelig eksistens ende opp som nazist? I dette foredraget følger vi Heidegger fra den katolske småbyen Messkirch til gjennombruddet med ...

I dette foredraget om Seneca (ca. 4 f. Kr.–65 e. Kr.) undersøkes spenningen mellom filosofi som ideal og filosofi som praksis. Seneca var ikke bare en tenker, men en aktør som levde midt i maktens sentrum, tett på keiser Nero. Utgangspunktet er den stoiske distinksjonen mellom det som er i vår makt og det som ikke er det. Den kan virke nesten triviell, men i m&oslas...

I år 430 lå Augustin på dødsleiet mens vandalene beleiret Hippo. Han hadde bedt om å få botsalmene hengt opp på veggen ved sengen slik at han kunne lese dem. Det romerske riket han hadde kjent hele sitt liv, var i ferd med å gå i oppløsning. Hans svar var ikke resignasjon, men en av vestlig tenknings mest varige analyser av politikkens...

Var Edmund Burke (1729-1797) egentlig en filosof eller først og fremst en politiker med et filosofisk blikk? Burke er ofte blitt kalt konservatismens far, men er en mer komplisert skikkelse enn merkelappen antyder. Burke var ingen ideolog i moderne forstand. Han var en politiker og essayist med dyp skepsis til abstrakte teorier om hvordan samfunnet burde bygges, og som i stedet la vekt p&ar...

Karl Marx hadde rett da han sa at han ikke var marxist. Han ville ikke lage en ferdig lære som andre skulle gjenta ukritisk. Han ville utvikle verktøy for å forstå konkrete samfunn og konfliktene som driver dem. Altfor ofte har Marx blitt lest baklengs. Tekstene hans er blitt tolket som forstadier til det 20. århundrets ideologier og regimer. De kan heller leses som...

Georg Wilhelm Friedrich Hegel er ubehagelig relevant i en tid preget av polarisering, identitetspolitikk og svekket tillit til fellesskapets institusjoner. For Hegel er frihet noe mer enn indre overbevisning eller moralsk renhet. Frihet er ikke en privat tilstand, men en praksis som må læres, leves og gis form i sosiale og politiske institusjoner: i familien, i sivilsamfunnet og i...

Nietzsche er filosofen som både ville rive ned og bygge opp, drevet av et desperat forsøk på å overvinne den skjebnesvangre nihilismen han mente holdt på å senke Vesten ned i et bunnløst mørke. I dette foredraget følger vi Nietzsche gjennom et stort sett ensomt liv preget av smerte og sykdom, fra barndommens dager og frem til den tiltagende...

Ludwig Wittgenstein (1889-1951) regnes som en av det 20. århundrets viktigste filosofer. Han var arving til en av Østerrikes største formuer, men ga bort sin del av arven til sine søsken fordi de allerede hadde så mye penger at enda mer penger ikke kunne ødelegge dem ytterligere. Det første filosofiske hovedverket skrev han i skyttergravene under f&os...

Michel Foucaults filosofi handlet om å delta kritisk i samfunnet, ikke vende seg bort fra det. Utforske muligheter for motstand og forandring og se hvor farene finnes. «I sitt siste intervju oppfordret Foucault: «Let etter det som er godt, sterkt og vakkert i samfunnet, og utdyp derfra.» Han var ingen nihilist, selv om hans kompromissløse kritikk kunne gi inntrykk av...

John Locke kalles ofte «liberalismens far». Samtidig regnes han gjerne som en brobygger mellom en teologisk verdensforståelse og den sekulære fornuften som skulle prege opplysningstiden. For Locke var det liberale samfunnet mer enn bare et praktisk forsvar mot maktmisbruk – det var et jordisk speilbilde av en guddommelig orden. Mens mange brukte teologi for å re...

Niccolò Machiavelli har skrevet noen av de viktigste tekstene i den politiske idéhistorien med sine to mesterverk «Fyrsten» og «Discorsi». I begge bøkene er politikken løsrevet fra moralske hensyn. Vold, løgn og bedrag er en helt nødvendig del av den politiske verktøykassen. Mennesker er pill råtne, og må kontroll...

Det interessante er ikke om Donald Trump er en dum idiot, men hva som gjør han til det. Hva innebærer det at verdens mektigste mann kommer så til kort i bruken av sin forstand? Dumme idioter har ingen interesse for andre synspunkter enn deres egne, og det gjør dem både autoritære og antidemokratiske. Er Trump egentlig «konservativ» i det hele tatt,...

Karl Poppers filosofi kretser rundt ordet «kritikk». Det er evnen til å motta og motstå hard kritikk som viser oss hvilken holdbarhet våre overbevisninger har, enten det dreier seg om vitenskap eller politikk. Han ble først kjent for sin vitenskapsfilosofi, men arbeidet også mye med politisk filosofi. Som ung var han kort tid marxist, men ble raskt en ded...

Simone de Beauvoir var den viktigste feministiske filosofen i det 20. århundret, men benektet selv at hun var filosof eller feminist. Hennes filosofiske originalitet har vært undervurdert. Det skyldes ikke minst at også hun selv i så stor grad tildelte Jean-Paul Sartre rollen som «den første», med den følge at hun selv ble «den andre»....

Adam Smith var en sosialt klossete skotte med usedvanlig sterk morsbinding. Han er mest kjent som økonom, men var først og fremst moralfilosof. Smith avviste egoisme både som en psykologisk teori om hvordan vi er og som en etisk teori om hvordan vi bør handle. Et gjennomgangstema er hensynet til de dårligst stilte. Både Smiths venner og uvenner burde begynne å lese det han faktisk skrev. See omnys...

Aristoteles hevdet at mennesket av natur har et begjær etter kunnskap, og det var knapt noe fenomen han unnlot å undersøke, enten det dreide seg om teologi eller froskers anatomi. Han mente også at mennesket av natur er sosialt, og at staten derfor er et naturprodukt.   Ifølge Aristoteles går veien til lykken, som er livets mål, gjennom realisering av våre evner i felleskap med andre. Denne r...

Ingen annen filosof har hatt tilnærmelsesvis like stor innflytelse som Platon. Det er blitt hevdet at hele den europeiske filosofiens historie kan beskrives som en serie fotnoter til Platon. Det er imidlertid forbløffende hvor lite vi vet om denne mannen. Vi er ikke engang helt sikre på navnet hans. Og hadde han egentlig en slik idélære som han vanligvis blir tillagt? Var Akademiet han grunnla mer...

Jean-Jacques Rousseau (1712-1778) har hatt enorm innflytelse både i filosofiens og politikkens verden. Han var en sentral inspirasjonskilde for både Robespierre og Fidel Castro, men anså selv politiske opprør som en uting. Han skrev filosofihistoriens mest innflytelsesrike verk om barneoppdragelse, men plasserte av praktiske årsaker alle sine fem barn på et barnehjem. Han skrev den viktigste selvb...

Søren Kierkegaard beskrev forfatterskapet som sin egen egentlige utdannelse. Det var slik han forsøkte å orientere seg i seg selv og verden, med både gravalvor og vidd. Forfatterskapet handler først og fremst om Søren Kierkegaard selv. Å kalle ham kompromissløst selvopptatt er ingen overdrivelse, men midt i denne selvopptattheten fanget han inn allmennmenneskelige erfaringer og temaer. Han hadde i...

Ingen beskrev noensinne Thomas Hobbes (1588-1679) som en trivelig fyr. Han var en egenrådig kranglefant som avskydde humor. Dessuten hadde han svært lav toleranse for å bli motsagt, og innrømmet neppe noensinne en feil. Filosofien hans er heller ikke særlig trivelig. Utgangspunktet for alle samfunn som har klart å bestå, er ikke menneskets gode vilje overfor hverandre, men snarere frykten de har f...

Isaiah Berlin (1909-1997) var en briljant foreleser som ikke likte å forelese. Han likte heller ikke å skrive, men forfattet den kanskje mest innflytelsesrike teksten om frihet i det 20. århundrets politiske filosofi. Han var russer, men ble mer britisk enn de fleste briter. Han var en dedikert sionist, men ganske skeptisk til Israel. Han var kort sagt en motsigelsesfull person. Da er det kanskje...

David Humes mål var å gjøre for vitenskapen om mennesket hva Newton hadde gjort for fysikken. Han skrev om erkjennelsesteori, etikk, religion, politikk, økonomi, historie og estetikk.   I klassiske, filosofiske spørsmål trekker han ofte radikale konklusjoner, for så i neste omgang å understreke at de ikke må føre oss bort fra den hverdagsligheten vi lever i. I politikken var han konservativ....

Baruch Spinoza (1632-1677) ble betraktet som en farlig tenker i sin samtid: blasfemisk og samfunnsnedbrytende. Hans « Teologisk-politisk avhandling» ble fordømt som «skapt i helvete». Han ble utstøtt på fra den jødiske menigheten grunn av «avskyelig blasfemi og monstrøse handlinger». Etter utstøtelsen levde han enkelt, og fikk sine inntekter av å slipe linser.   Spinozas filosofi handler om i...

Hannah Arendt (1906-1975) er en tenker for vår tid, en som undersøkte mange av de mest presserende spørsmålene innen politisk teori.   Hun tenkte alltid i nåtid – som oftest med hjelp av fortiden. Hun analyserte totalitarisme, løgn, makt, vold og ondskap. Alt kretser til syvende og sist rundt frihet, som etter hennes mening bør være målet for all politisk handling.   Hun var kompromisslø...

Mary Wollstonecraft var den liberale feminismens mor, som så hvilke konsekvenser liberalismen hadde for likestillingen. I 1795 besøkte hun Norge, og mente at det var verdens frieste samfunn.   Hun mente at kvinner må tilkjennes de samme rettighetene som menn, da heller ikke menn er frie i et samfunn som nekter kvinner frihet. Ved at mannen tvinges inn i en rolle som er overordnet kvinnen, ber...