Civita-foredraget

Den britiske filosofen John Stuart Mill var vidunderbarnet som ble oppdratt av sin far til å bli en fullstendig rasjonell samfunnsreformator. Følelser hadde ingen plass i denne oppdragelsen. Resultatet ble en dyp depresjon. Han innså at både det enkelte individ og samfunnet som helhet måtte utvikles ut fra en bredere, mer mangfoldig forståelse av mennesket.   Slik utvikling forutsetter frihet...

I år er det 300 år siden Immanuel Kant ble født. Han var liten av vekst, men ble en stor tenker, og han gjennomførte den kanskje mest radikale vendingen i hele filosofiens historie.   Mennesket har ifølge Kant én iboende rettighet, nemlig frihet, og filosofien hans kretser rundt hvordan mennesket kan oppnå intellektuell, moralsk og politisk frihet. Han beskriver opplysningstanken som et imper...

Latskapen og lediggangen har dårlige kår i dag. Problemet er slett ikke jobben, for vi har aldri jobbet mindre. Snarere er synderen fritiden, som er blitt en ufri tid, fylt til bredden med alskens formålsrettede oppgaver. Et velbalansert liv må også ha plass til en solid porsjon komplett formålsløse aktiviteter. Måtte du bruke den kommende ferien til rikelige mengder kompromissløs sløving! See omn...

Har du kjøpt deg et nytt jeg fra Prada i det siste? Eller var det i stedet Gucci som leverte identiteten din? Har vi gått fra å være et samfunn av produsenter til å være et samfunn der vi først og fremst er forbrukere? Og gir alt dette forbruket livet ditt mening?   I denne månedens Civita-foredrag tar vi en liten reise i forbruksteorienes filosofihistorie fra Adam Smith og frem til i dag. Se...

Da han var statsminister, sa Jens Stoltenberg: «Mitt ansvar er å ta ansvar for det jeg har ansvar for.» Mange lo av uttalelsen, men han hadde jo helt rett. Vi har alle ansvar, og vi må ta det ansvaret. Å ta ansvar er for det første å innrømme at man har ansvaret for noe, og for det andre å gjøre noe for å leve opp til ansvaret. Hva skal man gjøre? Man kan måtte gå fra stillingen sin. Man kan også...

Er lykke et gyldig mål for politikken? Gir lykken alle andre politiske mål verdi? Eller er lykkebegrepet rett og slett ikke egnet til å gi politikken et innhold og en retning?   Et liberalt demokrati kan ikke prioritere en bestemt visjon av lykken. Hva lykken er, må være opp til den enkelte borger å avgjøre. Politikken må begrense seg til å skape rammer for at folk skal kunne søke lykken ut f...

Stoisisme er blitt populært det siste tiåret, særlig utenfor de akademiske filosofenes rekker. Hva er egentlig attraksjonen ved stoisismen, hvorfor har den fått en renessanse nå og er det alt i alt en god idé å bli stoiker? Stoisismen er en filosofi for urolige tider. At den har fått et oppsving nå, forteller oss noe om vår tid, at det er mange som opplever at de har lite kontroll over tilværelsen...

Vi er alle i utgangspunktet tankeløse. Vi må overta andres forståelse av verden og oss selv før vi kan utvikle en egen. Men hver og én av oss kan og bør ta ansvar for hva vi tenker og holder for sant og godt.   Ingen tenker helt fritt, men du kan tenke mer eller mindre fritt. Dessuten må du tenke godt, i hvert fall godt nok.   Å tenke selv gjør deg ikke nødvendigvis lykkeligere, men som...

Vil kunstig intelligens forårsake massearbeidsledighet? Vil høyere utdanning miste mye av poenget fordi studenter simpelthen genererer svar ved hjelp av programmer som ChatGPT? Kan ytringsfriheten overhodet bestå i en verden der ethvert budskap kan druknes i en flom av digital støy? Eller vil alt dette først og fremst føre til at vi bli veldig dumme fordi vi lar maskinene tenke for oss?   Hør...

I Ludvig Holbergs komedie Jeppe paa Bierget (1722) stilles spørsmålet: Hvorfor drikker Jeppe? Det kan besvares kort: Jeppe drikker fordi han har lyst til det. Vi kunne også sagt at drikkingen fremstår som meningsfull for ham.   Rusopplevelser er ofte gode opplevelser for mange. Rusbruk kan være en meningsgivende handling, ikke bare en flukt fra tiden. Men meningen med rusen kan ikke skilles f...

Hvor nedslående det enn måtte være for filosofene, kan vi trygt si at menneskers politiske overbevisninger er mindre basert på filosofiske teorier enn på deres frykt og håp. Det er avgjørende hvorvidt håpet eller frykten motiverer oss politisk, for bare et samfunn som baserer seg på håp fremfor frykt, vil kunne være fritt.   En stat som gir seg selv legitimitet og sikrer borgernes lydighet gj...

Er vår tid mer henfallen til raseri enn tidligere tider? Det er en sterk økning av uttrykk som «sint», «rasende» og lignende i norske aviser og bøker. Sinnet er blitt demokratisert, men det er ikke nødvendigvis av det gode for demokratiet. Når sinnet eller raseriet herjer i politikken, hører ingen på hverandre. Alle insisterer på sin harmes rettferdighet, og brøler den ut. Når ingen hører på hvera...

Under én av fem norske arbeidstakere sier at de hadde sluttet å jobbe hvis de ikke trengte pengene. Selvsagt er inntekt viktig, men de fleste er motivert av noe mer enn som så, nemlig mening.   Ni av ti norske arbeidstakere er fornøyd eller svært fornøyd med jobben. De fleste mener at arbeidet de utfører er meningsfullt. Likevel skifter folk stadig oftere jobb. Selv om folk er fornøyde m...

Bare en person med evne til vennskap og kjærlighet kan føle ensomhet. Omvendt er det også rimelig å si at bare et vesen med evne til å føle ensomhet, kan elske eller være noens venn. Det som gjør kjærlighet og nære vennskap så fantastisk, er nettopp at det er en relasjon til en annen, som ikke bare er en kopi av en selv, men som utvider en selv og gir et blikk utenfra. Uten en tilknytning til andr...

Frihet er til syvende og sist muligheten til å realisere verdier i livet ditt. Hvilke verdier velger du å realisere? Hvordan definerer du hvem du er? Det finnes et mangfold av mulige, meningsfulle liv. Hvilke som er aktuelle for deg avhenger av hvem du er og omstendighetene du lever i. Men det er en generell sannhet at for å ha et meningsfullt liv må bry deg om hva du fyller dette livet med. Du må...

I dagligtalen brukes ofte «optimisme» som en litt nedsettende betegnelse på ønsketenkning mens «pessimisme» skal være den realistiske og modne posisjonen. På den annen side brukes også «pessimisme» nedsettende om tafatte dommedagsprofeter mens optimisme er ensbetydende med pågangsmot og tapperhet. Ifølge filosofer som Immanuel Kant og Karl Popper har vi en plikt til å være optimister. Arthur Schop...

Kunst blir ofte fremstilt som mer frihetlig enn andre menneskelige aktiviteter. Har vi noen grunn til å tro at det er slik? Ifølge den den romantiske kunstnermyten fremheves kunstnere som særlig viktige forvaltere av menneskelig frihet. I en norsk, kulturpolitisk sammenheng knyttes dette til et bestemt syn på penger: Private penger er en trussel mot kunstens og kunstnernes frihet mens penger fra d...

Vi har en rett til et godt helsetilbud, men vi har ingen plikt til helse. Folkehelsepolitikken og den tiltagende moraliseringen av helsen gjør det nødvendig å påminne om retten til å leve usunt, hvis man skulle ønske det. Vi ser nå en flytting av ansvar fra individet til staten, der staten vil definere hvordan du bør leve, men gir deg deretter ansvaret selv for å oppfylle statens ønsker. Helse er...

Makt er hverken godt eller ondt i seg selv – det avhenger helt og fullt av hvordan den utfolder seg – men makt er farlig. Derfor må det settes grenser for makten, og blant den politiske filosofiens hovedspørsmål er hvor og hvordan disse grensene skal settes. Makten er mangfoldig. Noen fremstiller vold som maktens motsetning, andre som maktens mest håndfaste uttrykk. Makten kan være et hinder for v...

Det vi i dagligtalen ofte omtaler som penger, altså mynter eller sedler, er tegn på penger. De «egentlige» pengene er det underliggende systemet av kreditt og debet. Filosofer har vært skeptiske til penger fordi de kan gjøre oss blinde for viktigere verdier enn de økonomiske. Innvendingen har noe for seg, for det finnes mange eksempler på at markedsnormer kan fortrenger andre normer. Men penger er...

Når målinger av tillitsnivåer i ulike land blir presentert formidles dette ofte i norske aviser som at nordmenn er klodens mest naive folkeslag. Det kan nok i og for være riktig, men vi bør skille mellom naiv, blind og reflektert tillit. Den reflekterte tilliten har alltid en kime av mistillit - den er åpen for motforestillinger. En forskjell på demokratier og autoritære regimer er at demokratiske...

Det har vært sjokkerende å se med hvilken letthet Vladimir Putin og Sergej Lavrov har fortalt de mest hårreisende løgner om invasjonen i Ukraina. Som Garry Kasparov har formulert det, finnes det et russisk ord for «falske nyheter», nemlig «nyheter». Demokratier evner både å basere seg på og å frembringe sannhet i en helt annen utstrekning enn udemokratiske regimer, enten det dreier seg om tidliger...

Fryktkulturen maner frem en verden der potensielle katastrofer herjer, til tross for at vi aldri har levd tryggere liv. Vår besettelse av risikoreduksjon skaper en prevensjonspolitikk som ikke bare forsøker å forhindre aktuelle farer, men også de potensielle – og det finnes en uendelighet av potensielle farer. Problemet er at det ikke finnes noen øvre grense for hvor mye sikkerhet man kan kreve, i...

Er vi alle dypest sett egoister? Er for eksempel julegavene vi gir hverandre til syvende og sist motivert av egeninteresse? Mange hevder det, og enkelte til og med at vi bør handle egoistisk. Når alt kommer til alt er det ikke særlig overbevisende å hevde at vi alltid først og fremst er motivert av egeninteresse, og langt mindre at vi alltid bør være det. Når gavene pakkes opp den 24., kan du gjør...

Vi kan jevnlig lese at en stadig større del av befolkningen sliter med ulike psykiske lidelser. Skyldes dette at vi er blitt sykere? Eller at vi har senket listen for hva som bør betraktes som sykdom?   Det rådende menneskesynet har gjennomgått vesentlige endringer bare på noen tiår. Inntil relativt nylig kan vi si at man antok at de fleste mennesker har ressurser i seg til å håndtere livets...