Antimobbeentusiasten

Vet du, i dag er det episode nr. 30! Det betyr at jeg 29 ganger har snakket om og rundt arbeidet mot mobbing og mobbesaker – noe om barna, men mest om og til voksne. Pekt på utfordringer det prates lite om, oppfordret til refleksjon gjennom å stille en haug med spørsmål og foreslått løsninger - enkle justeringer med stor betydning for både skole og hjem. Hvorfor gjør jeg dette og hva gjør jeg egen...

I mobbesaker, hvem har de ulike parter tillit til og er trofast mot? Hvem er eller kan oppleves å være utro? Og hvem er det som reiser seg som parten vi virkelig burde respektere og følge i fotsporene til? Velkommen til episode 29.

Skal skolen først og fremst fokusere på mobbingen, som er fenomenet, eller det konkrete barnets behov? Sier ikke valg av perspektiv noe om forskjellen i hvordan barna møtes i kjølevannet av sine opplevelser med mobbing, som igjen sier noe om hvilke forslag skolen vil fremme som tiltak og i hvilken grad skolen lytter til foreldrene og eventuelle andre. Gjøres ting i tråd med oppskrifter eller ut fr...

Hvem er ekspertene i mobbesaker? Er det skolen, helse, hjemmet eller andre instanser og  mer eller mindre selvoppnevnte eksperter? Kanskje jeg kaster sten i glasshus i dag, som antimobbeentusiasten? Spørsmålet som stilles i dag, er HVA disse er eksperter på? Velkommen til episode 27.

Hvordan stiller du deg til lydopptak? Hva om du ETTER en telefonsamtale eller et møte finner ut at det du har sagt er tatt opptak av, hva tenker du om det? Hadde det spilt noen rolle om du hadde visst om det på forhånd? Og, hvorfor melder dette behovet seg for foreldre i mobbesaker? Kan vi snakke om det? Klart, vi kan.

Er det ikke et lite mysterium at vi ikke klarer å få ned hvor mange barn og unge som våger å si ifra om at de opplever mobbing hvert år? Hvordan kan det ha seg? Vi har jo skapt et antimobbesystem tuftet på over 40 år med lang og sterk vilje. Om ikke det fungerer i seg selv, må vi kanskje gjøre noe du og jeg også? Men hva? Og er vi villige til å gjøre det som trengs? Kan vi snakke om det? Klart, vi...

Mange smarte folk sier at kommunikasjon er vanskelig. Ja, og så at ca 80% av all kommunikasjon skjer via kroppsspråket. Hva da når møtene i mobbesaker, som i utgangspunktet er utfordrende, blir helt eller delvis digitale? Hvilke refleksjoner gjør vi oss rundt det? 

I dag, som lovet, er temaet bekymringsmeldinger til barnevernstjenesten i mobbesaker. Når velger skoler å kontakte barnevernstjenesten, hva kan de være et tegn på? Er det noen forventninger foreldre ikke møter skolen på? Hvilken funksjon har slike meldinger? Kan det finnes en enkel løsning på utfordringene bruken skaper? Velkommen til episode 23.

Her rettes fokuset på skolen - om skolen har håpløse forventninger til foreldre i mobbesaker. Gjennom å se på noen kulturelle utfordringer i skolekulturen, blir det - forhåpentligvis, litt tydeligere at mekanismene i sving mellom skole og hjem har noen utfordringer med betydning for mobbesaker og antimobbearbeidet som går helt under radaren for de fleste.   

Er det en håpløs foreldreforventning i mobbesaker? Og hvem har de håpløse forventningene – foreldrene til hva skolen skal makte eller skolen til foreldrene? Og hva skjer om disse forventningene ikke møtes? Kan det hende vi her kan nærme oss en bedre forståelse for at noen mobbesaker kan bære så fryktelig galt av sted? La oss starte med det første – foreldrenes forventninger til skolen. Andre del a...

Rektors rolle inn i mobbesaker setter tonen for kvaliteten som utøves, effekten barna opplever og resultatene som skapes. Hvordan kan en rektor sørge for at det vises bedre forståelse for foreldres situasjon i disse sakene? Hvilke spørsmål stiller en seg om hva når det gjelder foreldre og skolemiljøsaker? Viljen til å utnytte eksisterende rutiner og til gode refleksjoner blir således viktig.

Er det rom for refleksjoner rundt en rektors møtestrategi i mobbesaker? Klart, sier jeg! Selvfølgelig, for de valgene som tas er så utrolig viktig for barnet saksbehandlingen dreier seg om. 

Du vet, noen ganger er det små justeringer som fører til store endringer? Kan en slik tankegang brukes i mobbesaker også for å skape bedring? La oss drodle litt rundt det i dag, som en fortsettelse på forrige ukes episode om aktivitetsplanen. Er det tid for en aktivitetsplan 2.0? Og hvor enkelt kan det gjøres for å skape endring i praksis?

Hva er en aktivitetsplan og hvorfor burde du, uansett på hvilken måte du involveres i skolemiljøsaker, vite noe om disse planene? Fordi det er noen mekanismer i sving som de færreste snakker om, men som kan hjelpe forstå det som skjer.

Fra e-posten om bekymring for at ditt barn opplever mobbing til det første møtet med skolen, hva kan/bør foreldre gjøre da? Det handler denne episoden om. 

Hvis du en dag må si ifra til skolen, om at ditt barn opplever mobbing, hvilket svar forventer du å få tilbake? Hva er et vanlig svar fra skolen og hvordan opplever mange foreldre disse svarene? Det er dette denne episoden vil handle om.

I snitt er det 4-5 barn i hver klasse som opplever mobbing - på den ene eller andre siden. Mobbing fordeler seg ujevnt i landet og det er også mer eller mindre tilfeldig hvilke barn som rammes, men det betyr at flere hundretusen foreldre involveres i utfordringene. Kanskje det er på tide å bygge et felles mobbingens førstehjelpsskrin? Ja, litt som førstehjelpsskrinet vi har på badet.

Hvis du går inn i en butikk og ber om å få bytte en vare du har kjøpt, blir du bedt om å vise kvitteringen for kjøpet. Det er så vanlig at vi ikke reagerer på det lenger. Ingen setter spørsmålstegn ved kvitteringens sannhet. I skolen, ja, i hele samfunnet egentlig, har dokumentasjon fått en slik funksjon - av å skulle være mer sann enn det uttalte ord. I mobbesaker, er det skolen selv som skriver...

Hvis FAU ikke har tiltak eller løsninger, kan det bli tøft når miljøet blir skikkelig dårlig, både å bidra i voksenkonfliktene, ha mot til å holde fokus på barna og ta gode valg. Vi kan godt snakke om skolen i arbeidet mot mobbing og for gode skolemiljø, men også FAU og dets medlemmer har sine roller å fylle, der medlemmenes evne og vilje har betydning for FAUs kvalitet, effekt og resultater - av...

Det er jo ikke slik at barna i hopetall plutselig dukker opp på skolen en dag med negativ holdning, utagere atferd og kun ute etter å skape utrygge miljøer. Heller starter det i begrenset grad og på et håndterbart nivå. Det er altså heller når en ikke tar tak med en gang og hver gang at en ser dårlig skolemiljø får utviklet seg, og de mange stoppmuligheter passerer stille forbi. Da gjelder det å f...

Hva tenker vi om barn som utøver mobbing? Er de forferdelige? Denne episoden ser nærmere på ulike årsaker til at barn utøver mobbing, samt hvilken betydning du og jeg har i den forbindelse.

I antimobbesystemet ligger en rekke samlebetegnelser. Ordet "mobbing" er et slikt begrep. Har det gått ut på dato, siden det nærmest har forsvunnet på papiret? Og hvordan funker begrepet i dag?

En kjapp gjennomgåelse av den unge podkastens episoder i 2020, før det offentliges forsvarsbygging utfordres og tre mål for 2021 tilkjennegis, både når det gjelder myter, forståelsesgap og nivået i arbeidet mot mobbing.

Hvordan har barn som opplever eller har opplevd mobbing det i julen? Kan vi snakke om både de som blir utsatt og de som utøver mobbing? Klart, vi kan – og det gir også mening å gjøre det. Hva skjer med disse barna? Hvilke konsekvenser kan det være snakk om? Kan vi gjøre noe for å dempe disse konsekvensene? 

Hundretusener av foreldre har barn som jubler i disse dager. Ikke bare fordi de har fri fra fag, men fordi de får en pause fra mange vonde opplevelser, som mobbing. Også foreldrene gjennomgår mange av de samme mekanismene som barna i mobbesaker, men da på et voksenplan. Det snakker vi ikke om. Det viktigste i dagens episode, er imidlertid å gi foreldre en påminnelse og så ønske også dem noen velfo...