Biopodden

Fremmede arters inntog i Norsk natur kan gjøre mye ugang. Det samme gjelder handel med truede arter. Til tross for at 38 700 arter står på listen flyttes både planter og dyr over grenser i et hyppig tempo. Eli Knispel Rueness jobber ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo og er i CITES. 

Hvordan oppstod egentlig livet? Hvordan så det første dyret ut? Slike spørsmål har professor emeritus Klaus Høiland begitt seg ut på i boken «Livets opprinnelse». I dette intervjuet ser vi nærmere på opphavet til alt det levende på vår planet. 

Det er snart verdens blekksprutdag og i den anledning dykker Vilde og Elina ned i litteraturen om blekksprut. Disse fasinerende dyrene kan mer enn det man skulle trodd.

En måke som rapper en pølse eller en feit rotte som godter seg på restene etter lørdagens fyllemiddag er eksempler på natur i byen. Vi forbinder byen med noe menneskeskapt og kunstig, men visste du at antall fuglearter er høyere i Botanisk hage enn i skogen like utenfor? Hanna Bjørgås har skrevet boka «Byens hemmelige liv».

Når myr blir ødelagt slippes store mengder CO2 ut. Å ta vare på myra er en viktig miljøsak. Ola Eian er biolog og kommunikasjonsrådgiver i Norsk Botanisk forening. Nå forklarer han hva som er viktig med myra og hvordan vi kan ta bedre vare på den.  

Det er mange fabeldyr som har en lys levende slektning. Likevel er det lite som tyder på at det finnes havfruer eller sjøormer, selv om mange leter. Torfinn Ørmen er zoolog og har skrevet en bok om fabeldyr.  

Nobelprisens motstykke finner vi i forskning som er så rar og morsom at det er vanskelig å forstå at noen har forsket på det. Ig Nobel-prisen deles ut hvert år til forskning som får deg til å le – og så tenke. I denne episoden har vi valgt ut noen perler fra prisvinnerne i løpet av de siste årene.  

Økosystemtjenester eller naturgoder er en samlebetgnelse på alt det vi får gratis fra naturen. Vi tar for gitt at naturen skal fortsette å gi og gi, men hva gir den? Og hvilken pris betaler vi egentlig dersom disse tjenestene blir borte?  

Sopp er vanligvis nedbrytere, men i selskapet Mycela bruker de sopp som en del av bærekraftig produksjon av materialer.  

Pia er lidenskapelig opptatt av havet. Den lidenskapen prøver hun å dele med andre ved å lage festivaler som Passion for Ocean, ha en inspirerende instagram-profil og snakke om havet der det er mulig. Når hun dykker ser hun alt det fantastiske som havet byr på, men også de sporene vi mennesker legger igjen etter oss. Derfor skal vi snakke med Pia om hvordan verden ser ut under vann! 

Dette er en liten melding til alle dere som hører på Biopodden! Dette er siste episode før sommeren, og vi tenker å starte i slutten av august igjen. 

Rasmus Hansson satt på Stortinget fra 2013 til 2017 og var Miljøpartiet de grønnes første stortingsrepresentant. Han er utdannet biolog og i dette intervjuet forteller han om hvordan det er å jobbe med miljøpolitikk fra olje til ulver. 

Store dyr med skarpe tenner er farlige, spennende og kilde til steile politiske debatter. Joe Kristoffer Partyka er rovdyrøkolog og elsker å formidle. Vi snakker om bjørn, ulv og krokodiller.

Vi er avhengige av pollinerende insekter. Likevel er landbruket fullt av sprøytemidler som de samme insektene tåler dårlig. Julie Sørlie Paus-Knutsen forsker på hva som skjer med insektene våre.  

Hva er det som gjør at noen dyr lyser i mørket? Hvorfor lyser de og hvordan er det mulig? I denne episoden får du høre om lysende hattsopper, lysende ørsmå alger og til og med kjempestor lysende hai. 

Evolusjonsbiologen Kjetil Lysne Voje har forsket på hvorfor noen arter endrer seg mye mens andre arter har sett helt like ut siden dinosaurenes tid, slik som krokodiller.  

Søsken som spiser hverandre, eller en tante til middag: Kannibalisme har ofte en funksjon i naturen. For oss mennesker er det mindre vanlig, særlig etter at det viste seg å kunne føre til alvorlig sykdom og død. Vi snakker om kannibalisme! 

Dinosaurer har en egen evne til å begeistre barn, og noen vokser aldri fra den fascinasjonen. Lene Liebe Delsett er en av dem som har gjort karriere av lidenskapen. Vi skal snakke om forhistorisk liv.

Verdens matproduksjon må beskyttes mot plantesykdommer, tørke og regn. CRISPR-Cas er en ny metode for genredigering som har åpnet for en verden av muligheter. CRISPR-Cas kan hjelpe oss å beskytte matplantene, men også gi oss rosa mat og vin uten bivirkninger. 

En styrt og planlagt “død” kan være en god strategi for å overleve når omgivelsene blir ulevelige. Uten målbare tegn til liv, kan disse organismene likevel gjenoppstå.  

De aller fleste organismer har en indre klokke. Hvorfor trenger dyr og planter en indre klokke som styrer døgnrytmen? Og hva skjer når vi mennesker presser vår klokke ut av takt? 

Kampen for å bevare naturmangfoldet pågått i mange år. Organisasjonen Sabima har kjempet for å verne Norsk natur, og vi intervjuer generalsekretæren: Christian Steel.

I denne episoden forklarer vi hva DNA er, og en smakebit på forskningen som har fått oss dit vi er i dag

Mange hundeeiere har lurt på hvorfor hunder spiser bæsj. Det lurer vi også på. I tillegg lurer vi på hvordan noen bakterier kan leve av elektrisitet eller andre sære måter å få i seg næring og energi på. 

Vi har besøk av vaksine-ekspert og førstelektor ved Institutt for biovitenskap, Tone Fresdvik Gregers. Hun har skrevet en bok om vaksiner som kom ut i 2016. Med pandemi og massevaksinering av befolkning er boka og temaet fått ny aktualitet.