Historisk podkast

Laura Nadheim var den unge kvinnen fra Flisa som dro til hovedstaden, for å arbeide som gatemisjonær. I nesten 40 år arbeidet hun ute i felt blant prostituerte, lasaroner, alkoholikere og hjemløse. Natt etter natt, alltid ikledd kåpe, hatt og veske, vandret hun omkring i byen, for å hjelpe de prostituerte. Den vesle jentungen fra Flobergshagen på Flisa som ble gatemisjonær for Oslo Indremisjon. Hu...

Flere nordmenn reiste ned til Spanda da landet i 1936 ble kastet ut i en krig mellom det politiske ytre høyre og ytre venstre. Nordmennene som dro, reiste ned til Spania for å kjempe. Flere av dem, som dro, for å kjempe – kom fra her fra vårt distrikt, altså Glåmdalsregionen. Omkring 220 nordmenn deltok i den internasjonale brigaden – og flere nordmenn falt i kampen for Spanias fremtid. Den spansk...

I forrige episode forlot vi prins Karl av Hessen og feltleiren på Magnor. Her ventet de nå på ordre om å angripe Sverige. En norsk invasjon av Sverige sto på trappene og var ventet. Men det skulle dukke opp flere skjær i sjøen til den hessiske prinsen – som prøvde å lede Norges bondehær. Vi fortsetter vår reise inn i Tyttebærkrigen – og dens lokale hendelser. Magnor-leiren var svenskenes største f...

Hva var egentlig "Tyttebærkrigen”. Få vet at vår egen region sto sentralt i konflikten. Det gjorde også prins Karl av Hessen. I 1788 brøt det ut krig mellom Danmark-Norge og Sverige. "Tyttebærkrigen" kom, fordi Danmark-Norge var alliert med keiserriket Russland. I juni 1788 beordret den svenske kongen Gustav III et angrep på nettopp Russland. I Sverige kalles ikke denne krigen "Tyttebærkrigen", me...

Anker Rogstads liv var like spennende som en kriminalroman. Under krigen skjøt han en militærpolitimann – og etter krigen ble han kjent som Norges største og mest berømte skapsprenger. Han sprengte også postkontoret i Kongsvinger. Rogstad ble flere ganger dømt og satt i fengsel. Under soningen – og etter at han var blitt en fri mann, arbeidet han som krimforfatter. For 50 år siden mottok Rogstad s...

Natt til 31. mars 1944 brøt statspolitiet seg inn på gården Erstad. Christian Fredrik Brinck var Milorg-leder i distriktet og hadde store våpenlagre gjemt på gården. Etter basketak, slåssing og skyting snek Astrid Brinck seg ubemerket vekk. Barbeint og bare i morgenkjolen skjøt hun stapo-folkene på dør. Kilder: Anita Krok: Rigmor Noer med bok om Astrid Brinck: Rigmor Noer måtte skrive Astrid Brinc...

23 år gamle Marie Braathen forsvant sporløst fra sitt hjem sommeren 1921. Folk lette og lette – og det ble organisert manngarder – men hun var sporløst borte. Marie var kjent i Kongsvinger som en dyktig syerske og for sin store kinofilm-interesse. Dette mysteriet fikk full mediedekning og pågikk i ti dager. Kilder: Kongsvinger-Vinger Historielag. (2023). Husmannsplasser i Kongsvinger: under gnr. 1...

Gustav Stømner fra Kongsvinger gikk på fuglejakt våren 1944. Han kom aldri tilbake. Der ute på ei myr sto det nemlig fire lokale motstandsmenn og håndterte et våpenslipp. De visste at han hadde vært lagfører i det lokale NS siden 1941. Gustav Stømner ble likvidert på stedet og liket hans ble gravd ned. Kilder: Eirik Veum: “De kalte dem rottejegere - likvidasjonene utført av motstandsbevegelsen i N...

Anslagsvis hadde rundt 100.000 norske kvinner et forhold til tyske soldater og offiserer under den andre verdenskrig. Disse kvinnene ble på folkemunne ofte kalt for tyskertøser. Da krigen var over, ble de fleste av disse kvinnene både arrestert og internert i ulike leirer. Én av disse leirene lå her i vårt distrikt, det vil si i Solør. Dette er historien om tyskertøsene på Hovelsåsen. Kilder: Kari...

Da Sverre Kaaten forlot Kongsvinger og Norge, tok han med seg noe av det kjæreste han eide: Det var en banjo, et par langrennski og et par hoppski. Da vi forlot ham i forrige episode, skulle han dra fra New Zealand og returnere til Australia. Her skulle han sikre seg et godt liv på den andre siden av kloden. Vi følger ham nå gjennom skisporten, forretninger, og en nær forestående verdenskrig. Kild...

Den store depresjonen er gjerne navnet vi bruker på 1920- og 1930-tallet. Denne økonomiske kriseperioden tok knekken på mange familier her i vår del av landet. I 1928 hadde Sverre Kaaten, en 19-åring fra Kongsvinger, tatt sitt endelige valg. Han ville prøve lykken i utlandet. Men han reiste ikke til USA, eller Canada, som kanskje var det mest opplagte valget. Han dro til den andre siden av kloden....

Historien om Fredsmonumentet i Fredsriket Morokulien handler like mye om to nabofolk og to nasjoner. Etter unionsoppløsningen gikk ikke Norge og Sverige lenger i takt. Nordmenn donerte raust til Fredsmonumentet, for å få det reist, men i Sverige var tonen kjølig. Etter innvielsen av Fredsmonumentet, fikk også visstnok den svenske arkitekten sparken fra det svenske forsvaret. Kilder: Vidar Nygårdse...

Storstreiken i 1921 var en av de største arbeidskonfliktene i Norges historie. Den involverte til sammen 120.000 fagorganiserte arbeidere - og den varte  fra 8. mai til 10. juni samme år. Kommandant Georg Marenus Gottlieb Erdmann ved Kongsvinger festning ble lokalt en sentral skikkelse, for å holde kontrollen på hele det indre Østlandet. Kommandanten var for øvrig antikommunist. Kilder: Forsvaret:...

Ikke alle vet at vi har hatt lokale hundeoppdrettere som skapte sine egne jakthunder. Hans Fredrik Hygen ble født på Odals Værk i 1808. Da harejakt ble mer og mer vanlig for folk flest på 1800-tallet, bestemte unge Hygen seg for å rekonstruere sin egen fars kjente og gode harehunder, kalt Odalshunder. Disse ble i sin tid skapt av Bernt Mathæus Hygen, fullmektig på Odals Værk. Odalshunden er borte...

Hans Stormoen var odelsgutt og arving til Stormoen gård i Nord-Odal. Derfor fikk han en påkostet utdannelse. Etter ti år i hovedstaden, valgte han en militær karrierevei. Hans var 22 år gammel etter fullført krigsskole og dro ut i verden. Han endte sine dager i belgisk tjeneste i kolonien Kongo. Dødsårsaken til nord-odølingen forblir omstridt. Hans Stormoen skal ha dødd av sykdom, men ingen grav e...

Rett nord for politiskolen på Sæter - og like nord for Kongsvinger by på Glommas vestside, ligger Urmakerberget skanse, én av skansene fra 1905-urolighetene. Urmaker Hans Christian Kreutz ga berget sitt nåværende navn. Det finnes mange skanser i vår region, både fra 1905 og tiden før, men de er snart gjemt av naturen og glemt av folket. Historiker Oskar Aanmoen har gravd i arkivene og funnet histo...

Vi drar over 200 år bakover i tid og møter bøndene på Magnor og den “ulveplagen” som de opplevde. Men de samme bøndene hadde neppe trodd at de selv, og deres hverdag, skulle leve videre i én spesiell reisedagbok. Professor Thomas Robert Malthus' nedtegnelser fra 1799 finner vi i  “Reisedagbok fra Norge 1799”. Den gir oss et unikt innblikk i hvem folk var, hvordan de tenkte og hvordan livet var ute...

Vi dykker ned i fortida og finner ut alt du ikke trodde om påsken i gamle dager. Feiringen av påsken, slik vi kjenner, er ganske ulik den som våre forfedre hadde. Ikke alt er like delikat. Vi skal ikke mange tiårene tilbake i tid før grøt med silde-smak var én av de mange spesielle retter som folk spiste under påsken. Mange av oss ville i dag sagt nei til en slik servering. Visste du også at det t...

Postkort-ordningen kom til Norge i 1871 og det ble med tiden veldig populært. Den meget unge Eberhard Bredesen Oppi forlot plassen Oppi i Hof i Solør i det han sto og gikk i. Han dro inn til hovedstaden Christiania - og han ble til noe. Eberhard B. Oppi, som han nå kalte seg, svingte seg opp både med eget postkortforlag, kunstforlag og et boktrykkeri. Han ble en godt aktet borger i Christiania - s...

I 1971 hadde Martin Bakåsmoen drevet Sønsterud Gjestgiveri i fire år og gitt det et meget godt rykte som bevertningssted. Lørdag 13. november i 1971 ble den populære og hyggelige vertshusholderen funnet død samme sted. Sønsterud lå og ligger litt øst for tettstedet Flisa. Da politiet kom til stedet denne dagen, var de raske med å konkludere at Martins død var en ulykke. Men så begynte ryktene i by...

Poteten reddet mange, fordi den ga folk sikre og gode avlinger. Samtidig som menneskene ble mindre sårbare for nød, lurte det en skygge: Da potetdyrkingen tok seg opp, gjorde også hjemmebrenning og drukkenskap det samme. Mye av potetavlingen gikk til å brenne sprit. Drukkenskapen skapte også sosial elendighet. Vi skal i dag tilbake da det var mer lovløse tilstander, det vil si forbudstid, hjemmebr...

Dagens historie starter med Ingeborg Dorothea Flor Aagaard på Grue vestside. Hun ble bortgiftet i en alder av 16 år. Historien hennes korte liv ble også utrolig nok funnet i noen få linjer i en gammel kokebok. Da Ingeborg satte sitt tredje barn til verden, som var det tredje på like mange år, ble hun syk og døde kort tid etterpå. Da var det bare én måned før hun selv skulle ha fylt 19 år. Men den...

Et lik med skuddskader ble gravd opp fra ei myr på Magnor for over 100 år siden. De norske avisene slo saken stort opp og kalte det rovmord. Denne historien handler om dobbeltmorderen Karl Johan Johansson. Sykkelen han stjal, var verdifull. En ny sykkel kostet i 1919 den samme som en industriarbeider tjente i løpet av ett år. Drapssaken forteller også noe annet -  hvordan Norge og Sverige behandle...

Alf Olai Adorsen fra Våler og Rolf Erik Christoffersen fra Sør-Odal vokste opp her i skoglandet, som vi ofte kaller distriktet vårt. Da de to var blitt konfirmert, forlot de både skogen og barndomshjemmet, for å dra til sjøs. Nå skal vi møte dem som ble kalt skogsmatrosene - altså krigsseilerne. Til sammen seilte 30.000 krigsseilere i handelsflåten under den andre verdenskrig. Dette er historien o...

Peder Sæther ble født i i 1810 og var yngste sønn på gården Nordstun Sæther på Disenå. Da han var 22 år, emigrerte han til USA. Han var kløktig og sto bak opprettelsen av det som skulle bli både Bank of California og Berkeley University i California i USA. Sæter var en samfunnsbygger. I delstaten California var han pioner for at like rettigheter skulle gjelde både slaver, kvinner og barn. Han bran...