Pia og psyken

Han har lært mye om å stå i groteskt vonde følelser, og er på nådeløs jakt etter mening. Han er blitt allergisk mot small talk, og vil vise at det er lov med sterke følelser, også hos menn. Etter å ha gjennomlevd 16 år med en dødssyk sønn skrev han boken ‘I Mikkels lys. En pappas fortelling.’ I denne epsioden er det de store linjene i livet som får mest oppmerksomhet.

Vi gjør det vi kan for å unngå døden, men den er der som en konstant skygge. Kanskje gjør døden livet mer intenst? Som sykehusprest står vår gjest tett på døden, han har også forsket på hva som skjer med helsearbeidere som er i jevnlig kontakt med den. Det kan være mye skyld og andre vonde følelser, men døden gir samtidig en sterk opplevelse av mening.

Noen betraktninger rundt jul, vemod, ensomhet og fred, og en del av de andre tankene og følelsene vi baler med under stjernehimmelen. Vår gjest har filosofert mye i denne sfæren, og i sitt virke som gateprest har han i tillegg sett sider av livet vi andre kanskje helst ønsker å unngå.

Vi liker å tro at vår strukturering av kjønn og seksualitet ligger fast, og at vi i dag har en større frihet enn vi hadde for femti år siden, men har vi egentlig det? Vår gjest er kjønns- og medieforsker, og jobber med queerteori, en slags kjønnskaosteori. Vi har en forestilling om hva som er normalt, men hva om man ikke føler seg hjemme i den virkeligheten? Er vi, for eksempel, egentlig skapt for...

Vi snakker om tv- serien Skam, om mani, homofili og tvang, og hvordan man best tar vare på et menneske som er akutt psykisk syk. Vår gjest forholder seg til dette daglig, som sykepleier og miljøarbeider ved akuttmottaket på Lovisenberg sykehus i Oslo. Her er det tre ulike innfallsvinkler til tematikken, og vi er alle skjønt enige om én ting: det er strålende at filmer og serier tar opp alt som tre...

Han ble etterlatt hos noen ’skikkelig ålreite folk’ i Gøteborg da foreldrene skulle deale dop. Foreldrene ble tatt av politiet, og mormor kontaktet synske Anna Elisabeth Westerlund i sin desperasjon etter å finne den lille gutten. For å forsone seg med sin oppvekst, og for å klare å tilgi de voksne som omgav ham er det viktig for ham å fortelle om det. Dette er blitt til forestillingen ’Fire begra...

Han var i sitt livs superform da han brakk ryggen og ble lam fra brystet og ned. Psyken fikk kjørt seg grundig; det var harde, indre kamper i perioden etter ulykken. Håpet og livsgleden vant over bitterheten, han har lært mye om hva han må gjøre for å aktivisere seg vekk fra de vonde tankene.

Hun begynte med selvskading før hun begynte på barneskolen, og fant ut at spiseforstyrrelser var en usynlig skademåte. Hun hadde kontroll på vekten i mange år, men etter hvert tok anoreksien over livet hennes fullstendig. På ett tidspunkt trodde hun at hun ikke fikk plass i lenestolen, selv om vekten hennes var så lav at flere av hennes indre organer var i ferd med å gi opp. I dag jobber hun som j...

Hun vokste opp med en mor som slåss med spiseforstyrrelser, og som tok sitt eget liv. Det tok mange år før hun klarte å snakke om dette, men i dag jobber hun aktivt med å snakke om hvordan man skaper seg et helt liv etter et traume. Hun har blant annet skjønt at sterk glede kan eksistere ved siden av dyp sorg.

Det dreier seg om politisk psykologi i denne episoden, i anledning valget i USA. De som spiller på solidaritet har en vanskeligere jobb med å nå frem til massene, enn de som spiller på frykt. Det vi opplever som irrasjonelt kan, sett fra et annet ståsted, oppleves som helt rasjonelt. Vi ser på ledelse, hvordan det lønner seg å fremstå som en prototype, og hvor mye innpakningen av budskap kan påvir...

Han fikk sitt første panikkangstanfall under en turné, midt på natten, alene på et hotellrom i Kina. Til å begynne med forsøkte han å trygge seg selv med å gå med springkniver i lomma. Etter hvert lærte han hva det var som skjedde i kroppen, og ble dermed kvitt panikkangsten for godt.

Et barn som ikke får den nødvendige følelsesmessige næringen fra sine foreldre vil slite mer som voksen. Gjesten vår i denne episoden har forsket på barn som vokser opp med en voksen som sliter psykisk, og nok en gang forteller ekspertisen oss at det aller viktigste er å snakke om det.

Stor sorg er en del av livet; mennesker vi elsker dør. Vår gjest mistet sin kone i kreft i 2014. Her forteller han om de ulike reaksjonene han hadde i tiden etterpå, som til tider var ekstreme.

Foreldrene hennes ville ikke at hun skulle bli politiker, fordi de var redde for at hun skulle bli drept; det var det de var vant til fra Sri Lanka. Kamzy gjorde det likevel og ble varaordfører. I dag er målet hennes å redde verden, og å hjelpe minoritetsjentene i Oslo.

Når man møter et menneske som står på kanten; som kanskje vurderer å ta sitt eget liv, er det aller viktigste å være åpen, og å bare våge å være der. Gjesten i denne episoden kommer fra Kirkens SOS, som daglig tar imot flere hundre henvendelser fra mennesker i krise.

Utrygghet, sult og søvnmangel gjør skremmende ting med psyken, noe vår gjest fikk kjenne på kroppen gjennom de 52 døgnene han var uteligger i Oslos gater. Men opplevelsen hadde også vakre sider; man finner mye medmenneskelighet der ute.

Vår kultur er ikke helt bra for den psykiske helsen; jakten på den perfekte fasaden gjør oss syke. Nærhet og tilhørighet, og god selvfølelse begynner i sårbarheten. Hva skjer hvis du viser hvem du faktisk er? Psykiater og forfatter av boka ’Alene Naken’ har vært opptatt av dette spørsmålet i over tretti år.

Angst kan være sykt skremmende, men den trenger ikke å definere deg. Malin fra ‘Jeg mot meg’ ble ridd så hardt av angsten at hun trodde hun skulle dø. Nå har hun blitt venn med den, og tatt tilbake makten over sitt eget liv.

Barn forteller gjerne om et seksuelt overgrep i små drypp, ofte for å teste hvordan den voksne reagerer. Det kan ta tid før hele historien kommer fordi det er så mye skam og skyld, i tillegg til at barnet kan føle en lojalitet til overgriper. Vår gjest jobber i Kripos, og er ekspert på å avhøre barn.

Hun anklaget sjefen sin for trakassering og sa opp jobben offentlig. Konflikten som førte til at LO-leder Gerd- Liv Valla gikk av, var hard å stå i. Nå, ti år senere, snakker hun om hva det kostet, men også om innsikten hun har fått i konflikter på arbeidsplassen.

”Retten feller ingen moralsk dom over kvinnen, men konstaterer at hun ikke er fremmed for å ha med tilfeldige menn.” Tror du dette er en setning fra en voldtektsdom på 1800- tallet? Neida, den er fra 2011. Vi snakker om skam og de andre følelsene som følger etter en voldtekt.

Helseministeren brenner for psyken vår. I denne episoden snakker vi om hvordan toppolitikere takler psykisk press, i tillegg er vi innom alt fra homofili, transpersoner og ADHD, til de knallharde kravene barn og unge blir syke av. Blant annet.

Hvor bor psyken? Kan svaret på demensgåten ligge klart allerede ved fødselen? Hvordan endrer hjernen seg gjennom livet? I denne episoden har vi en mer akademisk tilnærming til psyken når vi lar en hjerneforsker fortelle om sitt arbeid og sine oppdagelser.

Cecilie overlevde Utøya. I dag, fem år senere, føler hun at hun står på utsiden av samfunnet og ser inn. Vi, de andre, prøver å glemme det de etterlatte og overlevende fortsatt ikke klarer å slippe unna, sier Grete, som forsker på ettervirkningene etter terroren 22. juli.

Han slo, han sa unnskyld, hun var forelsket. En helt vanlig, ressurssterk, norsk jente med trygg og god oppvekst blir værende i et voldelig forhold i flere år. Og hun er langt fra den eneste.