Oljehistorien - sånn omtrent

Vi tar for oss de viktige fagforeningene, forankrer det i streikende fyrstikkarbeidere, sufragetter og alt annet som vi ut fra hukommelsen mener kan ha ført oss dit vi er i dag. Så leser vi limerick, synger protestsanger, snakker om ullskjærere og bøyere fra Sheffield og fundere på hvor annerledes alt var på 60-tallet.

Vi tar tak, og snakker om mjøddispenseren på taket av Vallhall, om petroleumstaket, tak på investeringer, utakknemlig geologi og takler uenigheter rundt relevansen til oljeordboken.

Vi sverger på å fatte oss i korthet, men har startvansker med klagerunde og råd for å unngå kållukt og harskt smør. Så går vi etter hvert tungt inn i temaer rundt Gullfaks. Roter oss inn i semantikk, funderinger rundt ordfeil i norske oljefelt og prøver å brife med referanser til norrøn mytologi. Og innser til slutt at det kan bli vanskelig å fatte oss i korthet.

Vi oppsummerer, og er så selvkritiske som selvgode menn klarer. Vi tar et oppgjør med vår egen tro på at denne historien kunne fortelles gjennom 12 episoder, og vurderer behovet for en sesong 2, hvis vi har tid.

Vi ble på langt nær ferdig med landanleggene og drar mot nord i dagens episode. Vi tar en grundig gjennomgang av Hammerfest LNG og oljeutvinning generelt nord for 66. breddegrad. Vi gosser oss og med hva en egentlig kaller folk som bor i nærheten av landanleggene, og fagleder Husebø foredrar om småfolket i Sogn til en sogning på 2 meter.

Vi prøver å implementere en spinnvill men akk så upålitelig kilde inn i vår historiefortelling. Så diskuterer vi hvor stor en Mong egentlig er, og prøver å ta en kjapp men likevel fullstendig runde på alle landanleggene. Det skal vise seg å bli vanskelig.

I dag rygger vi inn på parkeringsplassen, holder oss i gelenderet og snakker om sikkerhetskultur. Men først å fremst tar vi for oss ulykkene i oljehistorien. Hva de har betydd og hvordan de har preget oss, og sikkerhetsarbeidet.

Vi er fortsatt på boredekket på Oljemuseet, så vi tar derfor på oss autonome badesko, og  belyser hvor vanskelig det var å bestille mer enn 4 øl for boredekksarbeidere på 70-tallet. Deretter foreleser fagleder Husebø om automatiseringens historie, inkludert en grundig semantisk dissekering av ordet automat og blander inn gamle grekere med utvidet kvikksølv-kompetanse.

Vi er på Oljemuseet og artsbestemmer, og påpeker det åpenbare dobbeltkonsonant-avviket i Ekofisk. Ser på navngivingsprinsipper, bærer staur i lange underbukser og stiller spørsmål ved om ikke Johan Sverdrup heller burde blitt kalt Otto Sverdrup.

Vi håndterer vår første klage, snakker om ufullstendig pille-sukring,  et industrieventyr, homogen støyp,  fordelene med å binde jern over tid og kompensasjon for bekvem arbeidstid.

Vi siterer Garborg og stiller spørsmål ved om det var geografisk plassering, flaks, dyktighet, eller de kommunale prosessers svar på fastfood, som forvandlet Stavanger fra «det mørke fastland» til oljehovedstad. I tillegg ser vi på hvor dyrt et brev kan bli, og hvor lite potente overskridelser er i oljebransjen.

Vi ble ikke helt ferdig med plattformlivet. Vi diskuterer hvorfor det er så få kvinner som jobber offshore, beskriver bevegelige golfhull og fagleder Husebø deklamerer 3-busserulls.

Det viser seg at Torleif har kontainerdykket for å belyse og opplyse om forholdene på Ocean traveler i 1965. Det viser seg og at Derrickman ikke nødvendigvis er en tilhenger av detektimen på 1980-tallet, og det viser seg, faktisk, at biskoper på 1700-tallet var viserer enn først antatt?

Vi snakker om tiden før oljen, om hvordan havet ble delt, om smarte byråkrater, verdens mest misvisende geografiske benevnelse, verdens mest verdifulle lovparagraf, bakdelen med Mercators projeksjon og hvorfor det kan være lurt å eie en langbent hest. 

I denne meta-episoden lager vi en disposisjon over oljehistorien, og rettferdiggjør hvorfor akkurat vi, er akkurat passe kvalifisert, til å gjøre akkurat det.