NB:arrangement

«Det var den store eksplosion i øst – den russiske revolution – som maatte til for at skape en lysning i mørket.[…]. Men endnu idag kan ingen si, hvilke resultater denne mægtige fredsaktion vil føre til.» Den russiske revolusjonen fikk følger langt utenfor egne landegrenser. I Beretning for aaret 1917 fra Arbeidernes faglige landsorganisation omtales revolusjonen som starten på en ny tid også i No...

Hva er det sublime i et bilde? Og hvilken plass har det i moderne film og fotografi? Filmregissør Joachim Trier og Magnum-fotograf Jonas Bendiksen jobber i frontlinjen av sine felt. I høst er de begge aktuelle med prosjekter som tangerer det religiøse og det overnaturlige. Bendiksen har de siste årene reist jorden rundt for å formidle historier fra den virkelige verden. I sitt siste prosjekt, Det...

I oktober 1931 gikk journalist og kritiker Fredrik Ramm til angrep på den norske eksperimentelle litteraturen i artikkelen «En skitten strøm flyter utover landet». Han utropte den unge debutanten Karo Espeseths roman Sår som ennu blør til «…en god nr. 1 i den norske konkurranse om literært svineri». Den skitne strømmen er siden blitt et begrep i norsk litteraturhistorie. Forfatter Hanne Ørstavik,...

Arrangement 2.11.2017 i Nasjonalbiblioteket Revolusjonen i Russland i 1917 forandret verden. Men hvordan opplevde nordmenn hendelsen mens det pågikk? Hva skreiv avisene, og hvilke spor satte den i politikken og i de brede samfunnslag? I serien «Arkivert» snuser nysgjerrigperene Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre seg gjennom Nasjonalbibliotekets arkiver på jakt etter viktige og forunderlige ting fra...

Arrangement 2.9.2017 i Nasjonalbiblioteket Kong Haakon og dronning Maud var nære slektninger av tsar Nikolai II og keiserinne Alexandra. En natt i juli 1918 ble Russlands siste tsar henrettet sammen med sin familie, tjenerne og livlegen. I arbeidet med biografiverket om Haakon og Maud ble Tor Bomann-Larsen kjent med nye kilder knyttet til det russiske keiserhuset, blant annet et stort antall brev...

Arrangement 25.10.2017 i Nasjonalbiblioteket Kaja Schjerven Mollerin om Aleksandra Kollontaj og den nye tids seksualmoral. Den russiske politikeren, ambassadøren til Norge og forfatteren Aleksandra Kollontaj spilte en viktig rolle under revolusjonen i Russland i 1917. Hun kom også til å bli sentral for kvinnebevegelsen, og ikke bare i sin egen samtid. Utover 1970-tallet fikk Kollontajs ideer om po...

Arrangement 26.9.2017 i Nasjonalbiblioteket Christian Krohgs Albertine kom ut på Huseby & Co mandag 20. desember 1886. Dagen etter ble den beslaglagt av politiet etter ordre fra justisdepartementet. Noen få dager senere anmeldte kritikeren Margrete Vullum boka i Verdens Gang. Hennes dom lød som følger: «’Albertine’ er en dejlig Bog». Hva var det som skilte hennes vurdering så radikalt fra just...

Arrangement 14.10.2017 i Nasjonalbiblioteket Frå fridom, likskap og brorskap til fred, brød og jord. Det var ikkje berre i politikken dei nye framtidsretta ideologiane vann fram i åra frå den franske revolusjonen i 1789 til den russiske i 1917. Utover 1800-talet blei musikk ei individuell og sanseleg oppleving. Komponistane gjorde seg uavhengige av den politiske eliten, og musikken skulle ikkje le...

DEL 3/3 | FAGSEMINAR 11.10.2017 Paneldebatt I sin seneste bok «Revolution of the ordinary. Literary studies after Wittgenstein, Austin, and Cavell» hevder litteraturprofessor Toril Moi at lesning kan forandre livene våre. Boken går i kritisk dialog med det dominerende postmoderne, monolittiske litteraturbegrepet i humaniora, som har redusert lesning til formalisme og mistankens hermeneutikk. Ved å...

DEL 2/3 | FAGSEMINAR 11.10.2017 00:00:13: Trond Haugen 00:26:03: Christine Hamm 00:46:21: Helge Jordheim I sin seneste bok «Revolution of the ordinary. Literary studies after Wittgenstein, Austin, and Cavell» hevder litteraturprofessor Toril Moi at lesning kan forandre livene våre. Boken går i kritisk dialog med det dominerende postmoderne, monolittiske litteraturbegrepet i humaniora, som har redu...

DEL 1/3 | FAGSEMINAR 11.10.2017 00:00:13: Intro 00:02:54: Toril Moi 00:59:02: Vigdis Hjorth 01:21:06: Anniken Greve I sin seneste bok «Revolution of the ordinary. Literary studies after Wittgenstein, Austin, and Cavell» hevder litteraturprofessor Toril Moi at lesning kan forandre livene våre. Boken går i kritisk dialog med det dominerende postmoderne, monolittiske litteraturbegrepet i humaniora, s...

Arrangement tirsdag 5. september. Camilla Colletts Amtmandens Døttre fra 1854–55 regnes som Norges første moderne roman. For ettertiden står den støtt i en stolt tradisjon av bøker som belyste kvinners erfaringer, som George Sands Lettres d’un Voyager (1834–37)Charlotte Brontës Jane Eyre (1847) og George Eliots Middlemarch (1872). Hvordan ble romanen lest da den kom? Diskusjon ved forskningsbiblio...

Arrangement fredag 8. september. Hvordan vi nedtegner verden forteller mye om samfunnet vi lever i. Gamle kart kan si noe om hva folk en gang trodde på, hva vi visste og hva vi drømte om den gangen verden fortsatt var ubeskrevet. Hvilke byer var viktige nok til å tegne inn på kartet? Og hvordan så man for seg det som lå bortenfor havene og landene man kjente til? Sjøfolk, handelsreisende og eventy...

Da bind én av «Min kamp» kom ut i 2009, insisterte Karl Ove Knausgård på at alt i boken er sant. Samtidig kalte han boken en roman. Hva er en roman, og hva er «Min kamp» om den ikke er en roman? Kan dagens debatter omkring forholdet mellom fiksjon og sakprosa – som memoarsjangeren, historieskriving og personlige essay – hjelpe oss til å forstå Knausgårds prosjekt i «Min kamp»? Og hvordan bidrar Kn...

Arrangement torsdag 23. mars «Essayet er den viktigste litteraturformen i vårt samfunn», skrev Georg Johannesen. «Det er den jeg tror mest på.» Essayet er en litterær sjanger som vekker sterke meninger – ikke bare for sitt innhold, men også for sin funksjon og form. Hva er det med essayet som gjør at det virker så sterkt? I Ole Robert Sundes sprenglærde tekster trekkes selvrefleksjonen inn i histo...

Arrangement torsdag 23. februar Dramatikk var lenge ein av dei heilt sentrale litterære sjangrane i Noreg. Gjennom dialogar blei sjela granska, samfunnet kritisert og lesarane opplyste. Kva rolle spelar den dramatiske teksten i det offentlege i dag, og kva forhold har samtidsdramatikarane våre til kjempene frå fortida? Arne Lygre og Cecilie Løveid er blant dei mest tonegjevande og anerkjende drama...

Arrangement torsdag 9. mars Med Amtmandens Døttre (1854–55) fikk Norge sin første moderne roman. Siden har den vent seg bort fra samfunnsrealismen, inn i det psykologiske, gjennom modernismen, mellom det politiske og tilbake til virkeligheten. Hvilke verk har vært viktige for sjangerens utvikling, og hvordan virker romanen i Norge i dag? Romanens mulighet til å utforske relasjoner mellom mennesker...

Arrangement måndag 13. februar Fortetta røyndom, klarsyn og konsentrasjon er ord som ofte blir brukte til å skildre den norske novella. I nyare tid har også den fabulerande og ekspanderande stilen vore sentral. Den moderne forma for noveller braut ikkje gjennom i Noreg før mot slutten av 1800-talet, men har vore viktig for mange av dei fremste forfattarane våre. Kvar står sjangeren i dag? Gunnhild...

Arrangement onsdag 1. februar Litterær sakprosa skal skildre virkeligheten med særlig grad av etterrettelighet. Men hva er sant og virkelig? Og er skillet mellom fiksjon og ikke-fiksjon tilstrekkelig som sjangerdefinisjon? Ivo de Figueiredo er en av dem som har utforsket sakprosaens muligheter i en tid der virkeligheten stadig oftere skildres med skjønnlitterære og subjektive virkemidler. Kulturre...

Arrangement torsdag 26. januar Fra drottkvætt, heltedikt og stev via barokke salmer av Dorothe Engelbretsdotter til Henrik Wergelands brudd med klassisismen. Sigbjørn Obstfelders fremmedgjøring, Arnulf Øverlands sosiale engasjement og Rolf Jacobsens moderne byer. Etterkrigstid med Olav H. Hauge og Halldis Moren Vesaas. Triztan Vindtorns surrealisme. Bærer samtidslyrikken med seg sin litterære sjan...

Arrangement 16.11.2016 Jazzmusikeren Arve Henriksen har vokst opp mellom vestlandske fjell og fjorder. Nylig oppdaget han familierøtter som strekker seg langt mot nord, helt til det kvenske og finsknorske, og har nå lett i Nasjonalbibliotekets folkemusikkarkiv etter sin kvenske musikkarv. Hvordan forandrer folkemusikken seg fra fjordene i vest til finnene i nord? Den prisbelønte Henriksen har spil...

Arrangement 22.11.2016 Dei særprega og vakre mellomalderballadane ber med seg dramatiske historier om alt frå død, valdtekt og blodhemn til vakker kjærleik og erotisk humor, frå religiøse visjonar og historiske hendingar til havfruer og snakkande dyr. Utstillinga «Piri mitt mitt parian» (22.11.–14.1.) trekkjer fram tre sentrale balladar – «Draumkvedet», «Villemann og Magnhild» og «Tordivelen og fl...

Arrangement 12.10.2016 Dei levde på kant med lover og reglar og fekk aldri noka gate eller nokon staseleg plass kalla opp etter seg. Dei kunne kanskje håpe på ei lita vise, der livet og levemåten deira blei skildra med nokolunde rettvise. Det er utskota i samfunnet det skal handle om denne kvelden, både fiktive og ekte. Hilde Louise Asbjørnsen er musikar, låtskrivar, skodespelar og kabaretartist,...

Arrangement 16.9.2016 Visste du at då kong Karl Johan døydde i 1844, komponerte Emma Dahl melodien til ei nyskriven vise av Henrik Wergeland på berre ein time? Eller at Petter Dass skreiv «Det hender seg ofte» som ei bryllaupsvise til gode vener i 1703? Leilighetsviser er meir enn naudrim på rosa papir, og i visearkivet til Nasjonalbiblioteket finn du haugevis av slike ført i pennen av kjende forf...

Arrangement 7.11.2016 Språk er makt. På Eidsvoll i 1814 var det ord, og ikke våpen, som grunnla den nye norske nasjonalstaten. Etter dansketid og reformasjon i de fire forrige århundrene handlet revolusjonen på 1800-tallet også om språket og om hvem som skulle definere den nye norske identiteten. Mona Ringvej er forfatter og historiker, og har blant annet skrevet boken "Makten og ordene. Demokrati...