NB:arrangement

Den norske kjernekjemikeren Ellen Gleditsch (1879–1968) jobbet med Marie Curie i Paris og forsket ved Yale-universitetet. Hun var president for International Federation of University Women fra 1926 og frem til 1929, da hun ble Norges andre kvinnelige professor. Hennes viktigste bidrag til vitenskapen var en mer nøyaktig bestemmelse av halveringstiden for radium, en oppdagelse som fikk stor betydni...

Med rockeavisene i 1970- og 1980-årene fikk norsk rock endelig rulle seg i spalteplass. Hvordan kunne rockens energi og livsstil festes på sidene? Og hvilken rolle spilte rockeavisene fra denne tiden for rockens og andre sjangres vei fra undergrunn til kulturell offentlighet, og i det generelle medielandskapet? Hvilken skrivestil dominerte, og hvor ble den av? Kunsthistorieprofessor Ina Blom, forf...

Hvordan skriver man relevant om en historisk sjanger som blues i vår samtid? Hvilke føringer legger sjangerperspektivet på musikkjournalistikken? Bluesgitarist Knut Reiersrud, musikkjournalist og forlagsredaktør Øyvind Pharo og mangeårig redaktør i Bluesnews, Rune Endal, møtes til samtale om blues i tekst og tone. Kulturjournalist og bladfyk Audun Vinger leder samtalen, og Reiersrud gir oss musika...

Det å skrive om musikk er en krevende øvelse. Folk liker det de liker, og i dagens mediehverdag kan jo «alle» være kritiker. Men de som har lest gode tekster om musikk, vet at dette faktisk kan være like givende som å lytte til musikken. Spørsmålene melder seg så. Hvordan skriver man godt om musikk? Hvordan og hvorfor kan man beskrive og formidle musikalsk kvalitet med ord i 2018? Forfatter og kun...

Nasjonsbyggjar og folkeopplysar. Moderne bladfyk og folkekjær poet. Profet for målsaka, og martyr i same rørsle. Alvorstung, og på same tid ein skøyar. Han kunne «graata med det eine Augat og læ med det andre.» Aasmund Olavsson Vinje (1818-1870) har sett tydelege spor etter seg både i eiga samtid og i det Noreg vi kjenner 200 år seinare. Biografien A.O. Vinje. Ein tankens hærmann av Olav Vesaas kj...

«Eg har fått all makt i himmelen og på jorda. Gå difor og gjer alle folkeslag til læresveinar: Døyp dei til namnet åt Faderen og Sonen og Den heilage ande og lær dei å halda alt det som eg har bode dykk. Og sjå, eg er med dykk alle dagar så lenge verda står.» Slik lyder misjonsbodet i Matt 28,19. Og med desse orda i hjartet har nordmenn reist ut i nesten to hundre år for å frelse verda. Norske mis...

Allerede som 22-åring trådte Niels Henrik Abel (1802–1829) inn i de store matematikeres rekker med en liten avhandling som han lot trykke privat. Her beviste han at femtegradsligninger ikke generelt kan løses ved rottegnsuttrykk. Videre rakk Abel, før han døde av tuberkulose som 27-åring, å utføre arbeider om algebraiske ligningers teori, uendelige rekkers teori og elliptiske funksjoners teori, og...

Lapsete livsnyter, selskapsløve og aristokrat, og forfatteren bak de skarpeste skildringene av klasseskiller og sosiale skjevheter i norsk litteratur. Alexander Kiellands romaner tegner opp konflikten mellom den gamle tids verdier og konvensjoner, og det moderne samfunnet på slutten av 1800-tallet: tidens mest berømte levemann var også dens fremste kritiker. I vinterens to «Arkivert»-arrangementer...

Arrangement 13.3.2018 På 70-talet delte kvinner verda over sine erfaringar og sette dei i system under parolen «det personlege er politisk». Kvar står dette slagordet i dag? Er det integrert i politisk praksis, eller handlar dagens feminisme og kamp for kvinners rettar om noko anna? Sosiolog Hannah Helseth har forska på korleis muslimar argumenterer for kvinners rettar i norsk offentlegheit i dag....

Arrangement 15.3.2018 Med kvinnerørsla på 70-talet vaks ei ny offentlegheit fram, med ei rekkje nye tidsskrift som skulle få kvinner i tale. Sirene blei raskt populært då det i 1973 kom som eit feministisk alternativ til vekeblada. To år etter etablerte Kvinnefronten sitt eige tidsskrift, der dei i større grad ville løfte fram kvinner i arbeidarklassa. Hanne Wilhjelm var ein av redaktørane for Kvi...

Arrangement 8.3.2018 Kvinnekampen på 70-talet skapte eit sterkt medvit rundt ei kvinnerolle i endring. Det gav gjenklang i kunsten, og i norsk film såg ein no ei meir nyansert framstilling av kvinner som aktørar. Vi har invitert to filmskaparar som var sentrale dette tiåret, og som utmerkte seg med kvinnepolitiske bodskap på lerretet. Anja Breien er blant dei best kjende regissørane i norsk film,...

Arrangement 7.3.2018 Då straffelova av 1902 blei skrive hadde ikkje kvinner stemmerett i Noreg. Lova blei skrive av og kanskje også for menn, noko som prega kva som blei rekna for lovbrot og storleiken på straffa. Korleis har lova endra seg i takt - eller i utakt - med samfunnet? Og på kva vis har den norske kvinnekampen medverka til å endre synet på vald knytt til kjønn og legning, og seksualiser...

Arrangement 2.3.2018 «Dersom det var mulig å reise i tid, er jeg ikke i tvil om hvilken gjeng jeg helst ville ha tilhørt: kvinneforeningen Skuld.» skriver journalist og forfatter Marta Breen i boka «Kvinnekamp. Foreningen Skuld: Norges første bøllekurs» om den tidlige kvinnekampen i Norge som Nasjonalbiblioteket gir ut i vår. Skuld ble dannet av seks kvinner i 1883, og 140 år senere er det lett å...

Arrangement 6.3.2018 For førti år sidan vedtok Stortinget – med ei stemme overvekt – lova om sjølvbestemd abort. Abort hadde vore lovleg sidan 1964, men ei nemd avgjorde om kvinna fekk avslutte svangerskapet eller ikkje. Abort var ei av hovudsakene for kvinnerørsla på 70-talet, og både i politikken og blant folket var frontane steile og kjenslene sterke. Lege Gro Nylander var nyfeminist og aksjone...

Arrangement 1.3.2018 Abort, homofili, kjærleik, familieliv, arbeidsvilkår og patriarkat var tema som blei diskuterte i den norske litteraturen på 1970-talet. Det same tiåret fekk òg feministiske tenkarar som Simone de Beauvoir, Aleksandra Kollontaj og Suzanne Brøgger det store gjennomslaget sitt i Noreg. I utstillinga «Kvinnekamp» løfter Nasjonalbiblioteket mellom anna fram litteratur frå 1970-tal...

Helt fra vinter-OL begynte i 1924, har femmila vært den lengste distansen i langrenn. Den kårer skisportens seigeste kar. Folkeminnegransker og forfatter Thor Gotaas forteller i dette foredraget om femmila i olympiske leker – en historie som rommer mye rart og morsomt, tøffe dueller og krevende løyper. Han har intervjuet sju OL-vinnere på femmil, og deler deres historier med publikum. Hosted on Ac...

Allerede i 1908 kom kunstløp med i det olympiske OL-programmet, og i 1921 besluttet IOC-komiteen å prøve ut ideen om egne vinterleker. Tre år senere, i 1924, ble de første olympiske vinterleker arrangert i Chamonix. Hvilke krefter sto bak dette initiativet? Professor i idrettshistorie Matti Goksøyr ser i dette foredraget på de lange linjene i de olympiske vinterlekenes historie. Hosted on Acast. S...

Vår nasjonalsport skihopp dalte ned fra himmelen i 1808, like under spiret til Eidsberg kirke. Der satte den dansk-norske generalmajor Olaf Rye skihoppingens første verdensrekord, på 9,5 meter. Skihopp er idrett og kunst smeltet sammen i én disiplin, der også værgudene har en finger med i spillet. Forfatter og hoppentusiast Thorvald Steen og skihopper og hoppukevinner Sigurd Pettersen møter forfat...

«rundt skøytebanens hvite / oval, en klokkeskive» skriv Jan Erik Vold i norsk skøytesports eiga diktsamling, En sirkel is. Vold vaks opp fem hundre meter frå Bislett stadion, der han noterte rundetidene til mange av dei aller største skøyteheltane medan dei sklei over isen. Den livslange skøyteentusiasmen deler han med historikar Eldar Høidal som har skrive historia til skøytesporten i boka To ind...

Folk i Norden har gått med ski på beina heilt sidan forhistorisk tid. Ski og snø har forma kulturen og førestillinga om oss nordmenn: frå birkebeinarar og polarheltar til olympiske gullmedaljar og smørebussar. Gudmund Skjeldal og Thor Gotaas møter Cathrine Sandnes til samtale om langrennets historie, i det fyrste arrangementet om norsk vintersporthistorie på Nasjonalbiblioteket i haust. Hosted on...

Havella er ei lita and, ofte sett langs kysten i Nord-Noreg, og ho har gjeve namn til ein slått som er særeigen for Lofoten og Salten. Ein liten vals som hermar lyden til den vesle fuglen. I den norske folkemusikktradisjonen er musikken uløyseleg knytt til dei gode forteljingane, og dei gode forteljarane er høgt skatta. Felespelar og komponist Susanne Lundeng er av dei fremste folkemusikarane i la...

Denne vemodige slåtten dikta spelemannen Tarjei Augundsson, Myllarguten, då jenta han var glad i gifte seg med ein annan. Myllarguten blei ei legende, og historiene om han og musikken hans er mange. Andreas Munch kalla han «Fjeldets raa søn», og Welhaven hylla han i eit langt dikt. I den norske folkemusikktradisjonen er musikken uløyseleg knytt til dei gode forteljingane, og dei gode forteljarane...

I skillingsvisa «Gipsgutten» frå 1869 møter vi ein gut som går i lære hjå dei italienske brørne Guidotti, dei fyrste gipsmakarane i Christiania. I mellomalderballaden «Liti Kjersti» møter vi jenta som blir bergteken og får barn med bergekongen. Både gamle og nyare folkeviser gjev oss eit kikhol inn i livet til folk som har levd før oss. I den norske folkemusikktradisjonen er musikken uløyseleg kny...

På slutten av 1800-tallet ble elektrisiteten en del av hverdagen. Kristianias borgerskap kunne innrede hjemmene sine med varmeovner og kokeplater fra ingeniør Per Kures lille bakgårdsforretning – landets første av sitt slag. Kure ble en sentral aktør i den elektrifiseringen av Norge som forandret folks levekår utover på 1900-tallet. I vinterens to «Arkivert»-arrangementer leter Aslak Sira Myhre og...

Norge sto ikke på verdenslitteraturens kart da Henrik Ibsen debuterte i 1850. Men på bare noen få tiår, var verden blitt Ibsens scene. Siden har han ikke vært til å komme utenom. I Ibsen, Scandinavia and the Making of a World Drama presenterer Tore Rem og Narve Fulsås nye perspektiver på forutsetningene for «fenomenet Ibsen». Nå møter de kulturredaktør i Morgenbladet Ane Farsethås til samtale om h...