Kunstig intelligens med Elisabeth, Maren og Morten

Det skumle er ikke at automatiske våpen er mulig. Det skumle er hvor enkelt de kan bygges. Det er utvilsomt vesentlig enklere å lage automatiske våpen, enn å bygge atomvåpen eller for den sakens skyld gjennomføre en flykapring eller overbevise selvmordsbombere. Det er ikke vanskelig å forestille seg noen bygge tusenvis av automatiske droner som hver og én skyter hvert menneske algoritmen oppdager....

Med litt kunstig intelligens kan vi forbedre byene vi bor i. Vi kan få bedre offentlig transport, styre trafikken, få oversikt over luftkvaliteten, og oppdage kriminalitet. Er det virkelig så enkelt?

Når data blir den nye valuttaen, er det naturlig å tenke at vi bør skattelegge data? Sannheten er at dataskatt, og robotskatt, er en dårlig ide.

Det er uungåelig at robotene blir smartere enn oss mennesker, og at de får såkalt generell menneskelig intelligens eller AGI. Slik er det i hvert fall i følge thrillerdokumenteran iHuman. Hvor realistisk er dette egentlig, og er det i så fall over og ut med oss alle. Spoiler: Det er ikke så dystopisk som den heller tvilsomme dokummentaren vil ha det til.

Nå som smittestopp-appen brukes av mange, bør det ikke være mulig å legge til litt kunstig intelligens og få noe skikkelig bra tjenester -- spør en lytter, og vi svarer.

For å redusere ulikhet bør vi finne en rettferdig fordeling av ressursene. Kan virkelig innovative digitale løsninger hjelpe her, eller er vi blåøyde teknologioptimister?

Kunstig intelligens er overlegen oss mennesker til å spille sjakk, go, poker, Dota 2, og Stracraft. Hanabi er derimot et spill som krever at spillerne kan sette seg inn i andre menneskers tankesett, såkalt mentalisering, og her er vi mennesker fremdeles best - eller?

Havet er stort. Det er så stort at vi ikke har nubbesjans til å overvåke alt som skjer, i hvert fall ikke uten kunstig intelligens. Intelligente algoritmer kan hjelpe til å få oversikt, som å oppdage fremmede fiskearter i norsk farvann eller kjenne igjen tegn på overfiske.

Halvparten av verdens befolkning tjener så dårlig at de ikke kan leve av lønnen sin. Når kunstig intelligens virkelig begynner å fungere forsvinner antagelig også disse jobbene, og da vil de fattige bli enda fattigere. Hemmeligheten for å unngå denne dystopiske fremtiden er å bruke kunstig intelligens riktig.

OpenAI har trent en robotarm til å løse rubiks kube. Etter at algoritmen har funnet løsningen, begynte det virkelig vanskelige.

For å trene de intelligente algoritmene trengs mye energi. Kan det være at kunstig intelligens også kan hjelpe til for en mer energieffektiv hverdag?

Google DeepMind publiserte en AI som ikke trenger data og ikke trenger regler, allikvel fungerer den bedre enn alt før. Hvordan er det mulig?

Norge har nå fått en nasjonal kunstig intelligens-strategi. Maren og Morten kritiserer, og forteller hva det betyr for forskningen, næringsliv, offentlig sektor, og mannen i gata. Strategien berører oss alle.

FNs sjette bærekraftsmål skal sikre tilgang til rent vann for alle. Maren og Morten forklarer deg hvordan teknologi er klar til å hjelpe.

3 av 10 elever gjennomfører ikke videregående utdanning. Utdanningen er ikke tilrettelagt. Hvis du er uheldig vil ingen oppdage at du har dysleksi før du kommer på ungdomskolen. Her kan kunstig intelligens hjelpe.

Det er mye som skjer i den digitale verden, og det mangler sjeldent på spådommer. Vi ser inn i krystallkulen og gjetter på teknologiske fremskritt det neste året og i løpet av de neste fem årene.

Vi har trent opp en kunstig intelligent algoritme med masse oppskrifter på julekaker, og så har vi bedt den lage nye julekakeoppskrifter. I studio smaker vi på de bakte kakene og gir terningkast. Noen kaker har flere desiliter med bakepulver og skal stekes i timesvis, men de virkelig gode oppskriftene gir helt nye og unike julete smaker. Det blir utvilsomt nye julekakeslagere.

Bærekraftsmål 3: Algoritmene kan hjelpe leger diagnostisere og oppdage medisinske problemer vi ikke en gang var klar over vi hadde. Det betyr mye spesielt der leger ikke finnes.

Vi har trent opp en kunstig intelligens med Ibsens samlede verker, i håp om at den skulle spytte ut noen nye teaterstykker av Ibsen-kvalitet. Kanskje blir det et nytt teaterstykke på Nationaltheatret -- eller kanskje ikke. Du får bedømme.

Raymond Mooney forsøkte å få algoritmene til å forstå setninger. I en debatt i 2013 bryter han ut i fortvilelse over sine med-debattanter manglende forståelse. Han roper ut ''You cannot cram the meaning for a whole $%#%# sentence into a single $%#%# vector''. Det skulle han angre på.

Bærekraftmål 1 og 2: En teknologioptimist tror at en gang i fremtiden blir alle problemer løst. I denne episoden finner vi ut hvordan kunstig intelligens kan bidra til mindre fattigdom og sult.

Vi mennesker har noe som ikke algoritmene har. Uansett hvor intelligent algoritmene blir, er de ikke bevisste. En gang får de bevissthet også. Hva skjer da?

Ni av ti aksjehandler skjer med algoritmer. Kjøp og salg av aksjer er et fagfelt hvor vi mennesker allerede er utkonkurrert. Noen er enkle oppskriftsalgoritmer, men de virkelig spennende algoritmen er bygget med kunstig intelligens.

Det er mye Turing-snakk i algoritmeverden. Alan Turing har gitt navn til mye, fra Turing-testen til Turing-maskinen, og den nevrale Turing-maskinen.

To prosent av jordas strømforbruk brukes til å holde Internett oppe. For at kunstig intelligens skal lære, trengs det tunge regneoperasjoner. Disse algoritmene går på strøm de også— og forbruket er veldig høyt. Kan kunstig intelligens brukes til å redusere strømforbruket?