Kunstig intelligens med Elisabeth, Maren og Morten

Vi mennesker tar inn mye informasjon samtidig. Når vi for eksempel ser på en film, titter vi på bildene, hører på lyden og kanskje leser teksten, og sammen får vi et mer helhetlig bilde enn hvis vi bare hadde hørt lyden. Kunstig intelligens trenes derimot somoftest opp med bare en type data. I denne episoden tar vi for oss en algoritme som, mot normalt, kombinerer lyd, bilde, og tekst for anda bed...

Vanligvis studerer vi maskinlæringsmodeller hver for seg selv. Kan et AI-systemer som består av mange kompliserte maskinlæringsmodeller, og som tilsynelatende blir bedre ved trening, faktisk få algoritmer som blir dårligere? Dette svarer vi på i denne podcasten. Podcasten er en del av en serie hvor vi tar for oss artikler fra konferansen NeurIPS 2021, og denne episoden handler om «Fixes That Fail:...

Se for deg at du og en venn spiller et spill der du skal tegne ett eller annet som finnes i rommet, mens vennen skal gjette hva du tegner. Ingen annen kommunikasjon er tillatt. Det er nettopp dette spillet kunstig intelligens nå klarer, med to algoritmer som spiller mot hverandre. Den ene algoritmen lærer seg å tegne, mens den andre lærer seg å gjette. Podcasten er en del av en serie hvor vi tar f...

De seneste årene har vi sett innovative kunstig intelligens innen biologi. I denne eposiden presenter vi en metode for å predikere molekylerbindinger, som betyr mye for fremtidens medisin. Podcasten er en del av en serie hvor vi tar for oss artikler fra konferansen NeurIPS 2021, og denne episoden handler om «A 3D Generative Model for Structure-Based Drug Design,» av Shitong Luo, Jiaqi Guan, Jianzh...

Få med deg podcasten Game Over sin juleføljetong om algoritmer og kunstig intelligens.

Vi nordmenn er ikke de eneste med interesse i været. Værmeldingen har lenge vært basert på kraftige numeriske beregninger, som å løse kompliserte ligninger. Nå kan AI-løsning spå været mye mer presist, og i områder de tradisjonelle værmeldingene ikke dekker. Da kan vi snakke enda mer om været.

Virkelig god kunstig intelligens kontrolleres av stadig færre, og teknologien fører med seg banebrytende innovasjoner vi knapt kunne forestille oss for få år siden - i sektor etter sektor. Slik kan kunstig intelligens brukes til både godt og ondt. I denne podcasten lærer vi seks måter å bruke AI for slemme formål (og inneforstått hvorfor ikke gjøre det, og hvordan unngå at andre gjør det).

Det mangler ikke på ambisjoner når Elon Musk presenterer nye ideer, og den siste nyvinningen er den intelligente roboten Teslabot. I 2022 lover Musk at vi kan bestille en menneskelignende robotassistent som kan hjelpe til med allskens oppgaver hjemme, det være seg husvasken, skjortestryking, vedbæring, eller vinskjenking. Kritikerne hevder dette bare er et publisitetsstunt med av urealistisk tekno...

I Frank Herbets episke fortelling «Dune» ble alle tenkende maskiner forbudt etter en utslettende robotkrig. Den virkelige kunstige intelligens kan også være ødeleggende, med autonome våpen og massiv overvåking. Maren og Morten drar paralleller mellom Dune-universet og dagens reguleringsønsker, og snakker om i hvilken grad Herbets teknologiregulering er ønskelig og realistisk i vår hverdag.

AI er ikke forbeholdt forskningen, men brukes over alt. Maren og Morten gir en liste over ti steder hvor de fleste lytterne møter på kunstig intelligens.

1969 avdekket AI-pioneren John McCarthy et problem som har hjemsøkt feltet kunstig intelligens siden: Rammeproblemet. Det handler om å få algoritmer til å forstå sunn fornuft, relevante og irrelevante konsekvenser av handlinger. Kanskje er vi på vei mot et gjennombrudd nå.

Teknologifirmaenes algoritmer styrer oss nesten som tråder hos en marionettdukke. De velger ikke bare hvilket innhold og reklame vi skal mates med, men hvilke kommentarer som skal vises under et innlegg og som skal fange vår oppmerksomhet. Slik blir det radikalisering av. Kan det løses?

AI-storhetene Silver og Sutton hevder i sin nyeste provokative artikkel at generell intelligens, både hos oss mennesker og blant roboter, kun handler om et system med riktig belønning. Slik kan vi enkelt få kunstig superinterelligens. Har de rett, er veien til de virkelig intelligente algoritmene ikke så langt unna.

De siste årenes utvikling av kunstig intelligens kan sammenlignes med ville vesten, hvor nær sagt alt har vært tillatt. Nå vil EU regulere bruken av AI. Deler av næringslivet frykter streng regulering og statlig kontroll, mens andre ønsker klare retningslinjer for hvordan anvende denne nye teknologien. Her går vi i dybden av EUs nye reguleringsforslag.

Kunstig intelligens lover så mye, og skal liksom revolusjonere helseverden. Den største helseutfordringen vi har hatt det siste året har utvilsomt vært Covid19. Hvorfor har ikke kunstig intelligens “bare” løst Corona for oss? Maren og Morten tar et oppgjør.

Vi har hørt mange eksempler på kunstig intelligens som feiler, men hva er det egentlig som skjer da – spør en lytter. Nettopp det svarer vi på i denne podcast-episoden. Vi presenterer AI-bommerter, og hvordan vi med etterpåklokskapens lys burde gjort det ulikt.

AI-hypen har lagt seg, og nå gjennstår det å se hvilke trender som holder seg fast. Den årlige Tech Trends-rapporten fra Future Today Institute presenteres fremtidens teknologitrender, og kunstig intelligens er selvsagt sentralt. Vi har gravet oss ned og analysert de viktigste trendene.

Michal Kosinski har nå publisert en ny vitenskapelig artikkel i Nature hvor han mener kunstig intelligens kan avgjøre om mennesker er politisk venstre- eller høyrevridd. Her er det mye som skurrer, og vi kommer med avsløringene.

Openai skulle sikre at kunstig intelligens kunne benyttes til gode formål av alle, men nå har de laget en språkalgoritme som er så god at den kan lage falske nyhetsaker vi mennesker nesten ikke klarer å skille fra ekte nyheter, og Microsoft har fått ekslusive rettigheter. Algoritmen heter GPT-3 og vant den prestisjetunge prisen for beste vitenskapelig bidrag på konferansen NuerIPS.

Har du fått med deg at det har skjedd et vitenskapelig gjennombrudd som forbløffer forskere verden over, og som den prestisjetunge vitenskapelige journalen Nature hevder: «will change everything»? Vi snakker ikke om den nye covid-vaksinen, men om en av århundrets største vitenskapelige utfordringer: proteinfolding. AI spiller selvsagt en vesentlig rolle.

Tradisjon tro ser vi inn i krystallkulen og gjetter på teknologiske fremskritt det neste året og innen 2025. Vi ser også tilbake på fjorårets spådommer og dømmer oss selv. Våre nye AI-spådommer vil overraske de fleste.

Er vi mennesker kun avanserte maskiner, selv det mest komplekse organet, hjernen? Er en algoritme en maskin som er programmert til å ha intelligens, og bevissthet? Hjernens oppførsel er stort sett et mysterium for oss, men likevel har vi klart å etterligne intelligensen i maskiner. Det har vi derimot ikke klart med vår bevissthetsfølelse. Professor i filosofi Einar Duenger Bøhn rydder opp og forte...

Historiene om kunstig intelligens er ofte altfor gode til å være sanne, og det er ikke lett å skille fakta fra grenseløse overdrivelser på godt og vondt. AI overdrives ofte så mye at det aller mest ligner parodier. I ukens episode avmystifiserer vi. Vi tar for oss de 10 vanligste mytene om kunstig intelligens som bare er sludder.

Dagens Kunstig Intelligens har ikke innebygd moral som for eksempel forstår at den blir diskriminerende eller rasistisk, den blir bare så god som dataene den har blitt matet med. Hvis den bare blir matet med rasistisk tekst, tror den at dette er normalen. Vi har med oss professor i filosofi Einar Duenger Bøhn som påstår at en gang kan algoritmene ikke bare lære seg moral, men en form for kunstig s...

Elon Musk vil operere inn en chip i hodene våre slik at han kan gjøre nær sagt det meste, fra å kurrere slagpasienter til å øke våre kognitive evner. Er dette første steg mot menneskelige superintelligente cyborger, eller er dette forbeholdt enklere dyreeksperimenter? Vi har med oss hjerneforsker Klas Pettersen som hjelper oss å skille mytene fra fakta.