Kriminalkrøniken

Så langt var forklaringen hans ganske lik forklaringene til Joar og Torun, men her delte historiene seg. For Joar forklarte at det nå ble en pause.  At slåssingen virket over, men Tugai hevdet det rake motsatte. Han sa at det utviklet seg til en kamp om liv og død. Forteller: Simon Lynau Produsenter: Simon Lynau og Christian Konglund Redaksjonsmedarbeider: Jan Ivar Wolstad Musikk og lyd: Epid...

Døren inn til leiligheten sto halvveis åpen. De gikk bort. Det var en liten toroms leilighet. Like innenfor inngangsdøren, i den lille gangen, lå Simon. Han var 41 år gammel. Inne i stuen satt Ketil i sofaen. Han var 54 år gammel. Han hadde et langt kutt fra høyre skulder og ned mot høyre bryst. I tillegg hadde Ketil et stort sår i magen der tarmene hans hang ut. Forteller: Simon Lynau Produsenter...

Pengene ble delt mellom dem. Noen gjemte sin del hjemme, men da de i dagene senere forsto at politiet mistenkte dem for ranet, begynte de å skjule sporene bedre. To av dem tok pengene og gjemte dem i et steinbrudd utenfor tettbebyggelsen. En annen gjemte penger i en vaskepulverpakke som han satte i kjelleren, og en kastet ransskoene sine i elven. Men det skulle vise seg at dette ranet ikke var det...

Oppe i huset sto kjøkkenvinduet gapende åpent, og inne var det helt stille. Den gamle, ensomme mannen lå blødende og bevisstløs i sengen sin. Der kunne han bli liggende i flere dager før noen oppdaget hva som hadde skjedd, og det var lite sannsynlig at en mann i hans alder ville overleve en slik medfart.  Kom noen til å finne Charles, og ville han overleve? Forteller: Simon Lynau Produsenter:...

HELE SAKEN SAMLET: I Barentsburg spredte budskapet seg raskt. Gruvesamfunnet ble lammet av sorg. Den fungerende lederen for gruvedriften som måtte levere den fryktelige beskjeden. Han hadde selv mistet kone og to sønner i ulykken. En ukrainsk kvinne, som nettopp hadde forberedt seg på å ta imot en norsk turistgruppe, fikk vite at hennes datter var blant de omkomne. Hvordan kunne dette skje? Spørsm...

Da bilen stanset, beordret han alle de andre ut.  For Jon kom det et lite glimt av håp. Kanskje kunne Kåre nå få varslet noen. Kanskje ville noen komme.  En av de andre tyvene la på sprang med en gang, men idet Kåre gjorde tegn til å følge etter, kom skriket igjen:  — Bli bare stående hvis du ønsker å spare din kollegas liv!  Kåre stoppet. I stedet nærmet han seg bilen forsikti...

Et mulig massedrap holdt på å rulles opp. Etterforskerne oppdaget at stadig flere ledetråder pekte i én og samme retning. Mot bestyreren selv, Arnfinn Nesset. Kort tid etter arrestasjonen begynte han å tilstå. Først noen få drap. Så flere. Til slutt nærmet han seg 30 tilståelser. På et tidspunkt skal han ha sagt:  “— Jeg har drept så mange at jeg ikke lenger kan huske hvem de var.”  I uk...

Han ble dømt for 23 drap og ett drapsforsøk. Under politiets etterforskning hadde han selv tilstått 27 drap. Samtidig gransket etterforskerne mer enn 60 mistenkelige dødsfall. På det tidspunktet skrev avisene at politiet vurderte å grave opp så mange som 200 graver. Men menneskene i denne saken hadde allerede ligget begravet i måneder. Noen i flere år.  Dermed sto politiet igjen med et mareri...

Da Halvorsen ankom marinebasen, møtte han en tydelig engasjert løytnant Pedersen, som forklarte at han ikke hadde klart å legge saken fra seg kvelden før. Uroen hadde ført ham tilbake til kontoret, der han på egen hånd hadde begynt å gjennomgå personalia til de faste mannskapene ved basen. Dette var den gruppen de så vidt hadde vært inne på dagen før, men som de ikke hadde prioritert. Pe...

Da kvelden nærmet seg midnatt, sto etterforskerne igjen med flere sentrale spørsmål. Hvem var den skadde mannen? Hva hadde forårsaket de alvorlige hodeskadene? Kunne de være selvpåført, for eksempel som følge av et fall, eller var det en ukjent gjerningsperson involvert? Og dersom det hadde funnet sted en voldshendelse, hvor hadde den da hendt? Spørreundersøkelse om abonnement: https://forms....

Filip satt i en liten robåt, ute på det mørke vannet, og rodde alt han klarte. Årene skar gjennom overflaten i korte, harde tak, mens pusten gikk tungt og ujevnt. Hendene hans skalv. Av utmattelse, av adrenalin. Bak ham, et stykke ute på Mälaren, lå dampskipet  Prins Carl . Derfra bar vinden med seg lyder han ikke kunne stenge ute. Rop. Skrik. Kaos. Alt det han selv hadde satt i gang. De...

All oppmerksomhet var rettet mot å finne ut om det var overlevende igjen om bord. Hva hadde egentlig skjedd om bord i  Prins Carl ? Da mannskapet fra  Köping , med kaptein Widstrand i spissen, gikk om bord, ble de møtt av et syn som var vanskelig å fatte. Overalt lå det mennesker. Noen livløse, andre hardt skadet, spredt utover dekket i et kaos av smert...

For litt over 120 år siden ble en av de mest rystende voldsforbrytelsene i svensk kriminalhistorie begått. Den fant sted om bord på dampskipet  Prins Carl , som gikk i fast rute mellom Stockholm, Köping og Arboga. Blant passasjerne den dagen befant det seg en mann ved navn Johan Filip Nordlund. Under overfarten fra Arboga til Stockholm skulle han forvandle skipet til et ås...

Natt til tirsdag 9. juni 1981, rundt klokken 01.30, våknet en 40 år gammel kvinne i en villa i en forstad til Esbjerg. Det var noe ved vinduet. En svak lyd. En bevegelse. Vinduet vendte ut mot terrassen og sto halvåpent på grunn av varmen. Kvinnen reiste seg og gikk bort for å lukke det. Da hun så ned, fikk hun øye på en mann på terrassen, rett under vinduet. Situasjonen var så uventet a...

Klokken 05.25 våknet hun brått. Det satt en mann på sengekanten.  Før hun rakk å forstå hva som skjedde, presset han den venstre underarmen mot halsen hennes. Sjokket traff umiddelbart. Hun skrek. Da kom trusselen. Hun måtte tie stille, ellers ville han stikke en kniv i magen hennes. Hun så ingen kniv, men hun kjente presset av noe mot kroppen. I det svake lyset fra gatelyktene utenfor k...

Der, i mørket, møtte hun en yngre mann. Han trakk henne med seg over gressplenen og inn i buskene. Der voldtok han henne, før han utsatte henne for ytterligere grov seksuell mishandling. Til slutt drepte han henne. Fredag morgen, rundt klokken 07, var en beboer ute på sin vanlige luftetur med hunden. Turen gikk gjennom det samme grønne området. Hunden stoppet. Den viste tydelig...

Lunsjen på Minerva forløp som planlagt. Wilhelm var i godt humør. Han foreslo at de skulle tilbringe resten av dagen sammen. Det var skjærtorsdag . Kanskje snakket han også om ensomhet. Det vet vi ikke, men Robert kjente ensomheten godt, og han takket ja til å bli med hjem til Wilhelm. Det ble hans første og siste besøk. Forteller: Christian Konglund Produsenter: Simon Lynau og Christian Konglund...

Like etter påske, onsdag den 25. april 1984, fikk politiet i Telemark en melding som umiddelbart vekket alvor. En død kvinne var blitt funnet i en grøft, bare få meter fra riksvei 353. Det tok ikke lang tid før det ble klart at dette ikke dreide seg om en naturlig død.  Noen ganger er det ikke mennesker som forteller hva som har skjedd. Ikke vitner. Ikke tilståelser, men små, nesten usynlige...

Da Helle kom hjem rundt klokken 02.00 om natten, satt Karl Marius utenfor utgangsdøra. Inne la hun merke til at huset var uvanlig ryddig. Karl Marius sa at Tom hadde reist til København. Helle oppdaget hun at alle medisinene var borte. Også klærne. Tisseflasken, rullestolene, stokken omtrent at Tom eide var forsvunnet. Neste mor...

I avhør fortalte Karl Marius at Helle en gang hadde foreslått at de skulle besøke den gamle og rike mannen Jens. De hadde vært hos Jens to ganger. Planen hadde vært at Karl Marius skulle slå ham i hodet med en stekepanne. Deretter skulle de pakke ham inn i et laken, ro ham ut på sjøen i en robåt og feste steiner til beina hans slik at han sank. Karl Marius skulle utføre drapet....

Da politiet senere fant Jens på badegulvet, med halsen skåret over og blodet rennende mot sluket, var det allerede for sent.  Men spørsmålet sto igjen: Hva skjedde egentlig den kvelden i Søndersø? Forteller: Simon Lynau Produsenter: Simon Lynau og Christian Konglund Redaksjonsmedarbeider: Jan Ivar Wolstad Musikk og lyd: Epidemic Sounds, Simon Lynau og Christian Konglund Podkast...

På badet lå Jens slik han var blitt funnet: på ryggen, bena strake, armene ned langs siden. Puter under og over hodet. Han var delvis påkledd. Overkroppen var tilsølt av blod. På vasken sto et glass vann med en tannprotese. At eldre mennesker døde, var i seg selv ikke oppsiktsvekkende. Det skjedde hver eneste dag. Men det var ingenting naturlig over dødsfallet til den gamle mannen d...

Den 29. september 1979 la M/T Quitauna til kai i Kristiansand. Et brasiliansk tankskip. Alt fremsto som en hverdagslig hendelse. Et skip til reparasjon. Arbeidere som gikk på skift. Livet i havna som fortsatte som før. Ingen kunne da vite at ankomsten skulle få skjebnesvangre følger. Omtrent en måned senere, mandag 22. Oktober,  mottok Kristiansand politikammer e...

Begge mennene ble brakt til lensmannskontoret og avhørt hver for seg. Det kom frem at de arbeidet innen samme bransje, men uten fast samarbeid. Noen ganger jobbet de alene, andre ganger sammen med ulike bekjente. Av og til tok de oppdrag sammen. Det hele fremsto tilfeldig og de reiste mye. Nå var identiteten deres redegjort for og lensmannen på hjemstedet deres b...

Den 7. november 1972 fikk sognepresten i Rødenes en telefon. En mann fortalte at det var oppstått en skade i kirketårnet. Presten ble overrasket. Han hadde ikke hørt om eller oppdaget noen skade selv. Han ba derfor mannen forklare nærmere. Mannen fortalte at han hadde vært i området og tatt turen innom kirken. Han arbeidet som taktekker og holdt naturlig nok øynene åpne for mulige o...