Historisk podkast

Gustav Stømner fra Kongsvinger gikk på fuglejakt våren 1944. Han kom aldri tilbake. Der ute på ei myr sto det nemlig fire lokale motstandsmenn og håndterte et våpenslipp. De visste at han hadde vært lagfører i det lokale NS siden 1941. Gustav Stømner ble likvidert på stedet og liket hans ble gravd ned. Kilder: Eirik Veum: “De kalte dem rottejegere - likvidasjonene utført av motstandsbevegelsen i N...

Anslagsvis hadde rundt 100.000 norske kvinner et forhold til tyske soldater og offiserer under den andre verdenskrig. Disse kvinnene ble på folkemunne ofte kalt for tyskertøser. Da krigen var over, ble de fleste av disse kvinnene både arrestert og internert i ulike leirer. Én av disse leirene lå her i vårt distrikt, det vil si i Solør. Dette er historien om tyskertøsene på Hovelsåsen. Kilder: Kari...

Da Sverre Kaaten forlot Kongsvinger og Norge, tok han med seg noe av det kjæreste han eide: Det var en banjo, et par langrennski og et par hoppski. Da vi forlot ham i forrige episode, skulle han dra fra New Zealand og returnere til Australia. Her skulle han sikre seg et godt liv på den andre siden av kloden. Vi følger ham nå gjennom skisporten, forretninger, og en nær forestående verdenskrig. Kild...

Den store depresjonen er gjerne navnet vi bruker på 1920- og 1930-tallet. Denne økonomiske kriseperioden tok knekken på mange familier her i vår del av landet. I 1928 hadde Sverre Kaaten, en 19-åring fra Kongsvinger, tatt sitt endelige valg. Han ville prøve lykken i utlandet. Men han reiste ikke til USA, eller Canada, som kanskje var det mest opplagte valget. Han dro til den andre siden av kloden....

Historien om Fredsmonumentet i Fredsriket Morokulien handler like mye om to nabofolk og to nasjoner. Etter unionsoppløsningen gikk ikke Norge og Sverige lenger i takt. Nordmenn donerte raust til Fredsmonumentet, for å få det reist, men i Sverige var tonen kjølig. Etter innvielsen av Fredsmonumentet, fikk også visstnok den svenske arkitekten sparken fra det svenske forsvaret. Kilder: Vidar Nygårdse...

Storstreiken i 1921 var en av de største arbeidskonfliktene i Norges historie. Den involverte til sammen 120.000 fagorganiserte arbeidere - og den varte  fra 8. mai til 10. juni samme år. Kommandant Georg Marenus Gottlieb Erdmann ved Kongsvinger festning ble lokalt en sentral skikkelse, for å holde kontrollen på hele det indre Østlandet. Kommandanten var for øvrig antikommunist. Kilder: Forsvaret:...

Ikke alle vet at vi har hatt lokale hundeoppdrettere som skapte sine egne jakthunder. Hans Fredrik Hygen ble født på Odals Værk i 1808. Da harejakt ble mer og mer vanlig for folk flest på 1800-tallet, bestemte unge Hygen seg for å rekonstruere sin egen fars kjente og gode harehunder, kalt Odalshunder. Disse ble i sin tid skapt av Bernt Mathæus Hygen, fullmektig på Odals Værk. Odalshunden er borte...

Hans Stormoen var odelsgutt og arving til Stormoen gård i Nord-Odal. Derfor fikk han en påkostet utdannelse. Etter ti år i hovedstaden, valgte han en militær karrierevei. Hans var 22 år gammel etter fullført krigsskole og dro ut i verden. Han endte sine dager i belgisk tjeneste i kolonien Kongo. Dødsårsaken til nord-odølingen forblir omstridt. Hans Stormoen skal ha dødd av sykdom, men ingen grav e...

Rett nord for politiskolen på Sæter - og like nord for Kongsvinger by på Glommas vestside, ligger Urmakerberget skanse, én av skansene fra 1905-urolighetene. Urmaker Hans Christian Kreutz ga berget sitt nåværende navn. Det finnes mange skanser i vår region, både fra 1905 og tiden før, men de er snart gjemt av naturen og glemt av folket. Historiker Oskar Aanmoen har gravd i arkivene og funnet histo...

Vi drar over 200 år bakover i tid og møter bøndene på Magnor og den “ulveplagen” som de opplevde. Men de samme bøndene hadde neppe trodd at de selv, og deres hverdag, skulle leve videre i én spesiell reisedagbok. Professor Thomas Robert Malthus' nedtegnelser fra 1799 finner vi i  “Reisedagbok fra Norge 1799”. Den gir oss et unikt innblikk i hvem folk var, hvordan de tenkte og hvordan livet var ute...

Vi dykker ned i fortida og finner ut alt du ikke trodde om påsken i gamle dager. Feiringen av påsken, slik vi kjenner, er ganske ulik den som våre forfedre hadde. Ikke alt er like delikat. Vi skal ikke mange tiårene tilbake i tid før grøt med silde-smak var én av de mange spesielle retter som folk spiste under påsken. Mange av oss ville i dag sagt nei til en slik servering. Visste du også at det t...

Postkort-ordningen kom til Norge i 1871 og det ble med tiden veldig populært. Den meget unge Eberhard Bredesen Oppi forlot plassen Oppi i Hof i Solør i det han sto og gikk i. Han dro inn til hovedstaden Christiania - og han ble til noe. Eberhard B. Oppi, som han nå kalte seg, svingte seg opp både med eget postkortforlag, kunstforlag og et boktrykkeri. Han ble en godt aktet borger i Christiania - s...

I 1971 hadde Martin Bakåsmoen drevet Sønsterud Gjestgiveri i fire år og gitt det et meget godt rykte som bevertningssted. Lørdag 13. november i 1971 ble den populære og hyggelige vertshusholderen funnet død samme sted. Sønsterud lå og ligger litt øst for tettstedet Flisa. Da politiet kom til stedet denne dagen, var de raske med å konkludere at Martins død var en ulykke. Men så begynte ryktene i by...

Poteten reddet mange, fordi den ga folk sikre og gode avlinger. Samtidig som menneskene ble mindre sårbare for nød, lurte det en skygge: Da potetdyrkingen tok seg opp, gjorde også hjemmebrenning og drukkenskap det samme. Mye av potetavlingen gikk til å brenne sprit. Drukkenskapen skapte også sosial elendighet. Vi skal i dag tilbake da det var mer lovløse tilstander, det vil si forbudstid, hjemmebr...

Dagens historie starter med Ingeborg Dorothea Flor Aagaard på Grue vestside. Hun ble bortgiftet i en alder av 16 år. Historien hennes korte liv ble også utrolig nok funnet i noen få linjer i en gammel kokebok. Da Ingeborg satte sitt tredje barn til verden, som var det tredje på like mange år, ble hun syk og døde kort tid etterpå. Da var det bare én måned før hun selv skulle ha fylt 19 år. Men den...

Et lik med skuddskader ble gravd opp fra ei myr på Magnor for over 100 år siden. De norske avisene slo saken stort opp og kalte det rovmord. Denne historien handler om dobbeltmorderen Karl Johan Johansson. Sykkelen han stjal, var verdifull. En ny sykkel kostet i 1919 den samme som en industriarbeider tjente i løpet av ett år. Drapssaken forteller også noe annet -  hvordan Norge og Sverige behandle...

Alf Olai Adorsen fra Våler og Rolf Erik Christoffersen fra Sør-Odal vokste opp her i skoglandet, som vi ofte kaller distriktet vårt. Da de to var blitt konfirmert, forlot de både skogen og barndomshjemmet, for å dra til sjøs. Nå skal vi møte dem som ble kalt skogsmatrosene - altså krigsseilerne. Til sammen seilte 30.000 krigsseilere i handelsflåten under den andre verdenskrig. Dette er historien o...

Peder Sæther ble født i i 1810 og var yngste sønn på gården Nordstun Sæther på Disenå. Da han var 22 år, emigrerte han til USA. Han var kløktig og sto bak opprettelsen av det som skulle bli både Bank of California og Berkeley University i California i USA. Sæter var en samfunnsbygger. I delstaten California var han pioner for at like rettigheter skulle gjelde både slaver, kvinner og barn. Han bran...

I forrige episode forlot vi et beleiret Kongsvinger anno 1808. Napoleon herjet ute på kontinentet, mens svenskene, de gravde skyttergraver og bygde skanser i traktene rundt Vingersjøen. Dette var Skinnarbøl-linjen, det vil si en svensk serie av forsvarsverk langs østsiden av Glomma. Målet var Kongsvinger festning og med det en norsk overgivelse. Men nordmennene hadde andre planer, de skulle jage s...

Stedsnavnet Skinnarbøl er kanskje mest i dag for "det rosa grenseslottet". I 1808 stod det ikke noe praktbygg på Skinnarbøl - for lokalt ble Skinnarbøl-navnet opphavet til det svenske kommandosenteret med samme navn: Skinnarbøl-linjen. Dette var en serie med ulike svenske forsvarsverk som gikk langs østsiden av Glomma. Disse skulle igjen sperre mot en norsk fremrykning og et norsk motangrep. Dette...

Borghild Bryhn Langaard er Kongsvingers største operasangerinne gjennom tidene. Hun slo gjennom på Covent Garden i London, turnerte over hele Europa og sang på til sammen åtte språk. Hun var i sin tid en meget berømt grammofonstjerne. Borghild turnerte ute på de europeiske operascener i ti år før hun forsvant. I dag er en egen veg oppkalt etter henne i Marikollen i Kongsvinger. Borghild var gift t...

Kongsvinger festning som en tysk fangeleir utpå høsten i 1939. Kommandant Hoch Nielsen på festningen hadde en relativt stor stab som var satt til  å passe på tyskerne. Allerede 1. desember 1939 var dette blitt formalisert. Meningene blant Kongsvinger-folk flest, på det tyske nærværet i byen, var mildt sagt delt. Vi er nå kommet fram til tiden da det var kun var måneder igjen før krigen kom til Nor...

Krigen kom til Norge den 9. april 1940 - og til Kongsvinger den16. april samme år. Men visste du at det allerede i 1939 kom tyske nazi-styrker til Kongsvinger? Det var til sammen hele 37 tyske soldater innom Kongsvinger festning, og disse var fanger i forkant av selve krigsutbruddet. 24 av soldatene forble internert her på festningen i mange måneder. Hvorfor skjedde dette, og hvem var disse soldat...

Dronning Sophie tilbrakte til sammen 11 somre på «grenseslottet» Skinnarbøl utenfor Kongsvinger. Det var en sosial begivenhet av dimensjoner da hun kom til Kongsvinger: Innbyggerne stilte i finklæme, Kongsvinger stasjon var pyntet og Vinger Musikkforening spilte «Kongesangen». For hadde ikke dronning Sophie stått så trofast ved nordmennenes side i unionens siste ti-år, ville det trolig blitt et my...

Julenissen er en hyggelig gammel mann, han har hvitt, langt skjegg, rød lue og deler ut gaver til de små. Men slik var det ikke før. Da hadde vi både skogsnisser, husnisser, låvenisser, kystnisser, bergenisser, skipsnisser og kirkenisser. Den aller verste av dem var bergenissen. Slik startet skikken med å sette ut grøt til nissen på låven. Folk satte ut mat i ren frykt, fordi de var redde for hva...