Historisk podkast

Edvard kjempet tappert i det sjette Louisiana-regimentet, han opplevde både seire, tap, og overlevde slaget i Gettysburg. Sørstatene tapte krigen. Derfor satt Edvard i 411 dager i den beryktede Elmira-leiren. Men livet skulle bli helt annerledes, fredelig, men med mye arbeid. Hans endestasjon ble det amerikanske Solør, delstaten Iowa. Dette er episode 3 av 3. Kilder: Karl Jakob...

Det var spørsmålet om slaveriet som utløste borgerkrigen mellom nordstatene og sørstatene. Og Edvard Østmo fra Hof ble involvert i krigen allerede fra første dag. Han vervet seg for sørstatene for 11 dollar i måneden, inkludert både gratis klær, våpen, innkvartering og mat. Slaget ved Manassas, 18-21. juli 1861, ble hans f&osl...

Livet til Edvard Østmo fra Solør ble som et eventyr. Da han forlot hjembygda året 1859, var han bare 21 år gammel. Han dro, for å skaffe seg en bedre framtid. Den unge mannen fra Hof prøvde seg i flere jobber. Men hvem skulle trodd at han også brått sto som soldat i den blodige amerikanske borgerkrigen. Dette er episode 1 av 3. Kilder: Karl Jakob...

Brede Nord fra Brandval var postraneren, vitner felte en løpende, velkledd mann i frakk, støvler og hatt. Han nektet, men en oppfinnsom, profesjonell kriminaletterforskning ble hans bane. Bredes liv endte på retterstedet Kambo i Mosseskogen, derfor ble hans dramatiske skjebne også folkeeie. Bredes lille epilog ligger fortsatt på et spesielt sted. Dette er episode 2...

Brede Nord fra Brandval ble norgeskjent som postrøveren i Moss. Han vokste opp på husmannsplassen Pinn på Brandval, var i kongens klær under svenskekrigen i 1808-1814 og livnærte seg som høker i Fredrikstad. Hvorfor ble nettopp han én av landets mest berømte postranere? Svaret er enkelt: Han hadde et desperat behov for penger. Dette er episode 1...

I 1904 grunnstøtte og sank skipet «DS Norge» ved Rockall i Nord-Atlanteren. Til sammen 627 mennesker omkom. Passasjerene hadde i hovedsak vært norske emigranter. Flere lokale fra vårt distrikt var også om bord. En av dem var den unge nord-odølingen Hans Olsen Hestebraaten fra Knapper. Han var én av de 168 personene som overlevde forliset. Men hvordan gikk det med Hans i det nye landet, etter en sl...

Caroline Grevesmöhlen var datter av den skandalebefengte spionen, intrigemakeren og publisisten Karl August Grevesmöhlen. Denne skarpskoddes juristens eskapader resulterte i at kong Karl Johan – sendte hele familien til utposten Kongsvinger. Eldstedatteren – Caroline – skulle leve opp til uttrykket «å være sin fars datter» – fordi hun ble Norges mest kjente lærerinne. Men hvem var hun egentlig – d...

Møt den mektige Arneberg-ætta fra Solør, som eide store jord- og skogeiendommer herover i mange hundre år. Vi møter også to svogere – av yrke skarpettere – og kongens embetsmenn. Historiens tilfeldigheter gjorde at én person fra hver av disse to slektene kommer til å se hverandre i slutten av denne episoden. Som en slags advarsel...

Da Kari Eriksdatter Rødengen besteg skafottet på Galgebakken i Kongsvinger i 1767, var hun en 40 år gammel ugift alenemor. Årsaken til at hun skulle henrettes, var at hun hadde tatt livet av sitt andre barn, en nyfødt sønn. Hun fødte ham i ensomhet og kvalte den lille rett etterpå. Dette handler også om fattige kvinners rettsvern på 1700-tallet, eller mer presist, hvor dårlig det var. Kilder:  Ani...

Da krig, slag og trefninger rammet vårt distrikt, sto væpnede skiløperkompanier klare til kamp. Skiløperne brukte sin hurtighet og smidighet på begge sider av riksgrensen, for å patruljere grenseovergangene, spionere på fiendens posisjon og levere viktig informasjon både fra og til større bataljoner som lå i leir på Elverum og ved Kongsvinger festning. Skiløperne hadde sin hurtighet – og i motsetn...

Hvordan ble julen egentlig feiret før hos fintfolk på våre trakter? Vi drar på visitt til storgården Søndre Grøset i Grue, for å følge julestri, slakting og den storslagne, påkostede julefeiringen. Her bodde de som tilhørte den aller øverste delen av middelklassen. Asbjørn Jahr er vår historieforteller. Han skildrer julen fra den unge guttens ståsted. Asbjørn ble født i 1879 og skrev om sin barndo...

Julefeiringen i Kongsvinger tidlig på 1900-talletvar fylt med forventninger, hardt arbeid og stolte familietradisjoner. Vi følger to familier – som levde tett på hverandre rent geografisk – som hadde to ulike måter å feire jul på. Historieforteller er Bjørg Randi Grønnerud. Hun vokste opp i Rasta-gården ved Vinger kirke på 1930- og 1940-tallet. Ragnhild Weidemann Wirsching gjenforteller sin bestem...

August Sjøkvist var i sitt lokalmiljø en kjent småbruker – men som en dyktig hesteskosmed. Han ble født i vanlig, enkle kår i 1892. August var 48 år gammel da da krigen kom til hjembygda Eidskog i 1940. Han bodde på bruket bruket Gjellaren med kona Emmy og barna Eva og Oskar. Hans dagboksnotater fra krigen er ofte knappe. Desto mer gir de et personlig, sterkt og godt bilde hvordan helt vanlige men...

Det var ingen dans på roser å feire jul i krigsårene 1940-44. Det var både matmangel, rasjonering og stadige trusler fra okkupasjonsmakten. Men folk flest var både snartenkte, nevenyttige og oppfinnsomme. Selv om dagliglivet etter hvert bar sterkere og sterkere preg av knapphet og surrogat-produkter, gjorde folk flest alt for å lage en så bra jul de kunne, for seg sin familie. Nærmest all import a...

Arthur de Capell Brooke fikk oppleve nordmenn på godt og vondt, og nå skal vi følge sørover mot Odalen og Nes. Men hvorfor dro en fremmed adelsmann til dette skoglandet? Svaret er at han gjorde som mange andre rike briter: Norgesreisen var “The Grand Tour” – hans dannelsesreise. Hans opplevelser av vår del av landet ble også en historisk svært interessant bok. I dag reiser nordmenn omtrent over he...

Arthur de Capell Brooke var en typisk adelig, overklasse-engelskmann. Han hadde så mange penger – at han kunne gjøre det han hadde lyst til. Han var eventyrlysten og brukte store deler av sitt liv på å reise rundt i Europa. Han skrev om dette, og utga dem som bøker. Hans formål var å opplyse sine egne engelskmenn om hvordan det var ute i den store verden. Ett av disse landene var det eksotiske Nor...

Pilegrimstrafikken startet her oppe allerede i 1040-årene. Pilegrimene gikk nordover og til fots, for å komme opp til den Hellige Olavs grav i Nidaros. Men pilegrimene måtte både losjeres og bespises. Derfor ble de tidlig sett på som en byrde av de lokale bøndene. De fleste pilegrimer var nemlig avhengig av både mat og husly, som de måtte tigge seg til uten kompensasjon. De ble derfor forhatt i st...

Han kalte seg selv for eidskoging, John Moses. Og han var bare ti år da familien flyttet til Eidskog, fordi faren hans var blitt utnevnt til bygdas nye prest. John hadde drømt om å søke lykken i Amerika helt siden han var liten gutt hjemme i Eidskog. Da pengene til billetten var endelig klar, vinket familien farvel til ham fra brygga i Christiania 3. oktober 1905. Han starte med å arbeide seg oppo...

Signe Mellem fra Knapper i Nord-Odal ble myrdet i 1920. Hun ble bare 25 år gammel. Konservator Knut Ola Storbråten ved Anno Museum forsket i dette tragiske mordet og fant ut hva som skjedde den gangen. Hvem drepte den høyreiste, sterke og godt likte unge kvinnen? Signe var kjent som et dugandes kvinnfolk. Hun vokste opp på Millom i Knapper, ett av veldig mange bruk på grunnen til Nordre Berg. Hun...

Wilhelm Sissener, hans kone Maren og familien hadde lenge vært skilt geografisk, men endelig ble de gjenforent i Eidsvoll. Kort tid etter ble også ekteparet Sissener selveste kommandantparet på Kongsvinger festning. Her i den lille "landsbyen" under festningen røk han raskt uklar med både presten Rynning og prokurator Lie. Sissener snakket et forståelig, men dårlig norsk. Det var derfor ekstra sta...

Den 30. april i 1779 ble det født en liten gutt i Belgias hovedstad Brüssel. Han fikk navnet Guillaume Sissener. Med tiden ble Wilhelm Sissener, som navnet hans blir på norsk, kommandant her på Kongsvinger festning. Han kjempet i vår region under svenskekrigene i 1808 og 1814. Og nettopp derfor endte han også opp med å gifte seg lokalt. Han ble en gruesokning. Ekteparet Sissener hadde et harmonisk...

Da Olav den hellige red igjennom vårt distrikt i 1022, og «kristnet den bygd» – som det står i Snorres kongesagaer. Olavskilder er det aller mest vanlige Sankt Olavs-fenomenet i Norge. Og det har overlevd helt fram til vår egen tid. Det er også ganske mange Olavskilder her i vårt distrikt. Det ble sagt at Olavskildene aldri frøs til – og at de kunne helbrede de syke. Det knytter seg en rekke lokal...

Ole Gabrielsson Foss var en fattiggutt fra Dalarna i Sverige. Han ante ikke at han skulle bli historisk da han gikk til fots til vårt distrikt for over 250 år siden. Ole ble en oppfinnsom innbruddstyv, fordi han opererte til fots fra Eidskog i sør til Elverum i nord. Han gikk spesielt etter fine gjenstander og blå klær. Dette skulle også til slutt bli hans bane. Ole ble knepet for siste gang her i...

Ole Olsen Huseby på Grøset gård var kjent som en både framtenkt og varsom person. Han gjorde intet på måfå. Gjennom ekteskap kom gårdsdatteren Inga og generalstabssjef Hakon Hansen inn i historien som eiere under den dramatiske dagene i 1905. En senere opprivende odelstrid førte til en lovendring som senere ble omtalt som “Lex Gruset”. Først i 1967 kunne kong Olav og daværende statsminister Per Bo...

Grøset gård i Grue kan spore sin historie 1300 år tilbake i tid. Gårdens eldre historie handler også om stadig skifter eiere og fargerike brukere. To stykker, farfar og barnebarn, var så store spilloppmakere, at begge to skulle gå under navnet “Grøset`n”. Helt fra gårdens aller tidligste tid på 1600-tallet virvler det opp et rikt persongalleri: Dette er alt fra rike trelasthandlere i Christiania t...