Hei kjære

Gi din støtte til podcasten her. Du, jeg lurer på: Hvor ofte går du nye veier?   Jeg elsker å gå. Rusle. Rote meg bort. Finne tilbake igjen. Jeg liker å la intuisjonen styre: Nei, ikke dit, men hit, bort der og over her. Jeg liker å være nysgjerrig og fri, jeg liker å oppdage nye ting, nye steder, nye mennesker, nye hus, selv om de kanskje bare er et kvartal unna ruta jeg vanligvis går. Helt nye v...

Gi din støtte til podcasten her. Jeg vet du skulle ønske at ting var annerledes.  Jeg vet at sinnet ditt, irritasjonen din, skuffelsen over at de ikke gjør det du skulle ønske at de gjorde er stor, føles rettferdig.  Den  e r  rettferdig. Men blir det noe bedre av å vite det? Jeg vet du skulle ønske at de kunne oppført seg annerledes. For deg. Fordi de bryr seg om deg. Men dette handler ikke om de...

Støtt podcasten her. Kjære, hva er det med verden og at ALT må skje på en gang? Alt det fine. Eller alt det dårlige. Eller begge deler. Samtidig.    Dette året har føltes som en virvelvind. Og denne måneden som en virvelvind i miniatyr. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal få fotfeste. Eller hvordan. Eller hva som er opp og hva som er ned. Hvis jeg strekker foten ut mot det jeg tror er bakken og det vi...

Støtt episoden her. Kveldene er merkbart mørkere. Morgenene også. Om halvannen måned blir jeg 41, men det føles som om førtiårsdagen min var for en uke siden. Da jeg gikk på barneskolen syntes jeg at hvert år gikk raskere enn det forrige. Teorien min var at det var fordi det stadig kom nye, yngre elever på skolen, og at de på et eller annet vis dyttet på tiden. Jo flere av dem det ble, desto raske...

Støtt podcasten her. I Jeg står på stupet. Nå igjen. Jeg står der og venter på motet. Til å kaste meg utfor, eller til å snu og gå tilbake. Inn på trygt land. Det som jeg kjenner igjen. Det jeg vet hva er, selv om jeg ikke er fornøyd med det, ikke trives så godt med det, det som jeg kanskje tror kunne ha blitt bedre.  II Da jeg var 18 skjønte jeg at forfatter er noe man kan «bli». At det er et yrk...

Støtt podcasten her. Jeg vet at det noen ganger er tomt. Og tungt. Og at du tenker at du  b u r d e  ta deg sammen. At det er alt det handler om. At du hadde klart det om du bare var et bedre menneske. Og siden du ikke klarer å ta deg sammen, siden du bare står og spinner, og ser helt tydelig at du bare spinner, kaster bort tiden din på ting som ikke tar deg noe sted, så tenker du at det må bety a...

Støtt podcasten her. «Det er så kult å se hvor fort det har gått med den boka di!» «Hei! Vent! Hva? Fort?!» Det er utrolig hyggelig å være aktiv på sosiale medier. Dele av skrivehverdagen, ha samtaler med fine folk om det de bryr seg om og å tenke høyt, sammen. Det er også veldig morsomt, for en av de kommentarene jeg har fått ofte etter at jeg ble veldig aktiv tidligere i år, er nettopp den at de...

B er redd. Legen hennes skal ha ferie i tre uker og hun er bekymret for hva som skal skje hvis hun trenger legehjelp. Om det er vikarer på legekontoret hun vanligvis går til. Eller om hun må trykke på trygghetsalarmen.  – Du trenger ikke trykke på trygghetsalarmen, sier jeg. – Ikke hvis det ikke er akutt. Vi skal klare å skaffe deg legehjelp. Du kan ringe til meg.  Hun fikler med den lille plastkn...

Gi din støtte til podcasten her. dø jeg vil ikke dø ikke være aleine ikke jobbe hele tida ikke gråte jeg vil ikke være travel jeg vil ikke ha det vondt ikke at du skal ha det vondt jeg vil ikke fryse jeg vil ikke ligge våken om nettene og tenke på alt jeg ikke kan gjøre noe med i hvert fall ikke midt på natta jeg vil ikke spise lutefisk eller surstrømming jeg vil ikke ha folk rundt meg hele tida ...

Er du utsatt for vold? Kontakt VO-linjen her. Vil du støtte podcasten? Gi ditt bidrag her. For en stund siden spurte jeg følgerne mine på Instagram om hvilken følelse de syntes det var vanskeligst å vise til andre. Sinne var definitivt den som gikk igjen flest ganger. Hva er det med sinne, som gjør at vi synes det er så vanskelig? Jeg har selv store problemer med sinne. Både mitt eget og andres. J...

Gi din støtte til podcasten her. I Alarmen går klokka 04:45. Når vi kjører inn på fergekaia er vi den eneste bilen. Ferga har stått der gjennom natta med baugen åpen. Parkeringsdekket er mørkt. Bak oss har skoddehatten kommet tilbake rundt toppen av Lovundfjellet. Vi venter. II Da jeg var barn eide moren og stefaren min en Toyota Hiace. Med fire unger og to bikkjer var det en dyd av nødvendighet....

Støtt podcasten her. Gi meg et svar  har jeg lyst til å skrike til gud universet stjernene kortene pendelen hjertet mitt magen   Bare si meg hva jeg vil hvor jeg skal hva som er bra for meg Hvorfor vet jeg ikke? Hvorfor håper jeg at det skal bli bedre? Neste gang Men jeg trenger ikke et svar Jeg trenger en stemme Jeg trenger et mot til å bruke den stemmen Jeg trenger ord å fylle stemmen med Nei, t...

Gi din støtte til podcasten her. I Jeg tåler ikke koffein. Ikke fra te engang. Jeg får hjertebank og blir stressa, og når stresset slipper taket blir jeg så sliten at jeg må sove i flere timer for hente meg inn igjen.  Den lokale baristaen har ikke koffeinfri kaffe. Han sier han har besøkt en fabrikk som lager det, og at han ikke vil servere gjestene sine gift.  Han sier han kan lage ristretto. At...

Støtt arbeidet mitt med podcasten her. Jeg øver meg på å si i fra. Jeg øver meg på å be om ting, og ikke bare fikse alt selv. Jeg øver meg på å skrive sci-fi, og lurer på hvorfor jeg ikke har gjort det før, når det er en av de sjangerne jeg leser mest av. Hva er det som gjør at vi ikke slipper oss selv til? Hva er det som gjør at vi tenker at det er greit når andre gjør noe, men ikke når vi gjør d...

Gi din støtte til podcasten her. Har du gjort yoga eller meditert noen gang? Da har du kanskje hørt læreren din snakke om sin egen praksis. Sin yogapraksis. Eller meditasjonspraksis.   Jeg elsker det begrepet. Jeg har elsket det lenge. Og jeg elsker å ha en yogapraksis. Og en meditasjonspraksis. Et løfte om å møte opp og gjøre jobben. Ikke et løfte om å være perfekt. Bare om å møte opp og gjøre jo...

Gi din støtte til podcasten her. Ikke gi opp. Jeg veit det gjør vondt å rive hjertet sitt ut av brystet, holde det foran deg der alle kan se, men ingen vil. Jeg veit det gjør vondt, når ingen møter blikket ditt, når de ser bort fra det bankende hjertet, når de ikke vil stå ved siden av deg i sorgen eller gleden.  Jeg skulle ønske jeg kunne love deg at de på et eller annet tidspunkt kommer til å gj...

Ikke ta deg sammen for all del, ikke denne ene gangen la alt rive gjennom deg all smerten all gleden grin til snørr og tårer  må skrapes av  (men ikke gjør det) le, elsk, hyl når du ikke kan holde det  inni deg lenger ikke hold det inni deg ikke gleden ikke sorgen pakk dem ut   Ikke ta deg sammen ikke, for jeg vil ha alt, så jeg kan våge å gi alt slippe alt Get full access to Hei kjære med Kaja Kv...

Det er ikke inderligheten det er noe i veien med ikke begeistringen eller entusiasmen  det er ikke deg det er noe i veien med når du slynger armene ut i en kjærlighetserklæring til alt som forbløffer deg ved livet og menneskene du møter det deiligste som finnes er å elske smaken av det kalde vannet når munnen er tørr etter en lang tur humlene som kryper helt inn i de blålilla salvieblomstene smile...

Akkurat som vanlig at dagene bli lengre at knoppene spretter akkurat som vanlig at løvetannen presser seg opp og sprer bladene sine utover grusgangen uten at jeg gjør noe med det akkurat som vanlig at jeg glemmer å spise når teksten tar over at jeg glemmer å skrive når jobben tar over at sausen brenner seg i kjelen at røykvarsleren går akkurat som vanlig at hjertet mitt sprekker i disse vårkvelden...

Jeg kjenner følelsen. Når livet oppleves som en tvangstrøye. Så trangt at det er vanskelig å puste. Vanskelig å tenke. Og den eneste måten det virker som om du kan få den av på, er ved å brenne alt.  Jeg kjenner følelsen. Når du tror at den du er, og det du vil, er noe menneskene rundt deg ikke kan tåle. Når du har jobbet så hardt for å gjøre dem til lags, at du ikke har våget å være ærlig om hvem...

Jeg er en sånn som aldri klarer å gjennomføre noen ting.  (men jeg har skrevet ferdig en roman) Jeg er en sånn som ikke klarer å opprettholde en rutine. (men jeg har sendt ut brev hver eneste fredag i snart to år) Jeg er en sånn som ingen kan elske. (men jeg har venner som blir sinna når jeg ikke ber dem om hjelp) Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg tar meg stadig vekk i å si ting, tro ti...

Pack up all my cares and voes, here I go swinging low Bye bye black bird Jeg har pakka kofferten. Om noen timer skal jeg ta toget over fjellet. Jeg gleder meg. Liker å være på vei. Liker å skulle et sted, men ennå ikke være fremme. Alle mulighetene som fortsatt er åpne. Alt håpet. Jeg liker å være utilgjengelig. Mellom. Et sted der ingen forventer noe av meg. Der jeg kan tenke unyttige tanker. La...

I Jeg tror jeg skal skrive én ting, men ender opp med å skrive noe annet. Jeg lener meg inn i ordene og lar dem ta meg med seg, lar dem vise meg hva jeg har å si, i stedet for å insistere på den veien jeg har planlagt. Vi løper på stiene, ordene og jeg, med kvistene piskende i ansiktet, skogbunnen som spinner forbi under føttene, uten at jeg rekker å fokusere. Registrerer bare at den er der, for h...

Jordbærplantene blomstrer. Heggen blomstrer. Syrinen og kastanjen og pæretreet blomstrer. Kirsebærtreet har blomstret av. I pæretreet har et kråkepar bygget reir. Og spurven spiser mosen som har spredt seg i en av balkongkassene mine. Ingen ting er bedre enn å være akkurat her. I stedet er jeg timer, dager, uker inn i fremtiden. I en verden jeg ikke kan vite noe om. En verden jeg ikke ennå kan gjø...

*Beklager bakgrunnsstøy i dagens episode. Naboen flytter.* Det jeg har lært   igjen lukker jeg døra dette er ikke for meg ikke dette heller og jeg trodde jeg skulle føle lettelse men jeg føler bare sårhet sorg over det som ikke ble trang til å snu i døra, si vent jeg har ombestemt meg men jeg har lært at hvis jeg åpner nevene slipper taket, frykten, deg at noe alltid blir liggende i  håndflata gul...