David Storoy's Podcast

Er en vis person en helgen?   Er den ikke-dualistiske hengivne en helgen? Mange i den spirituelle verden har vanskelig for å akseptere Vedantas forståelse av opplysthet. Dette skyldes ofte en forvirring mellom opplysthet og hellighet. De forestiller seg at vise mennesker befinner seg i en slags "supermenneskelig tilstand" der de ikke lenger opplever objekter, følelser eller noe som minne...

Kjærlighet er tiltrekningen mot et objekt som gir glede   Kjærlighet kan defineres som en mental tiltrekning mot et objekt som oppleves som en kilde til glede . Når kjærligheten rettes mot ytre objekter, kalles det romantisk kjærlighet. Når kjærligheten er rettet mot ditt innerste selv, er det ikke-dualistisk kjærlighet. Dualitet bygger på troen om at det bevisste subjektet – den som elsker – og o...

Jeg elsker ikke deg, jeg elsker kjærligheten   Når du elsker kjærlighet, elsker du selvet, for selvet er kjærlighet. Lidenskap for et objekt, spesielt en person, er derimot ikke sann kjærlighet – selv om begjær kan være en form for kjærlighet. Om du ser nærmere etter, vil du oppdage at når du elsker noen eller noe, er det selvet – kjærligheten i objektet – som du egentlig elsker. Uten å vite det,...

Du har ikke noe valg   Hvis du aksepterer disse fakta og definisjonen av kjærlighet, er det ingen annen vei enn å elske selvet ubetinget – for det er den eneste årsakløse og varige kilden til lykke. Som Chandogya Upanishad sier (7.23.1):   “Det uendelige er den eneste lykksalighet, som ikke finnes i begrensede objekter.” Objekter som tilsynelatende er kilder til glede, reflekterer bare din egen me...

Du elsker aldri noen andre   Du elsker aldri egentlig noen andre – ikke i den dypeste forstand. Upanishadene, spesielt Brihadaranyaka Upanishadene, avslører en universell sannhet: Den høyeste formen for kjærlighet er selvkjærlighet – instinktiv, ubetinget og grenseløs. Vedanta anerkjenner eksistensen av et individuelt, reflektert selv – det vi kaller sjelen – men leder oss mot å tilbe det ikke-sep...

En ubehagelig, men frigjørende sannhet   Selv om virkeligheten i sin kjerne er ikke-dualistisk, ser den ut til å være dualistisk på grunn av Mayas kraft – en forestilling som forvrenger vår oppfatning. For de som ikke har innsikt i virkelighetens sanne natur, oppleves det som om det finnes "andre". Når Maya virker, føles den kjærligheten som er vår essens – jeg er – fjern og utilgjengeli...

Det finnes ingen unik vei til kjærligheten     Helt siden Swami Vivekananda introduserte sine forelesninger om yoga ved århundreskiftet, har generasjoner av både indiske og vestlige søkere blitt fanget i en forestilling av forvirring. Denne forvirringen oppstår når de ser de ulike yogaformene som separate veier, hver med sin egen spesifikke tilnærming til frigjøring, i stedet for som deler av en h...

Forbindelsen mellom kjærlighet og bevissthet   De fleste søkere strever med å forstå hvordan selvet som bevissthet og selvet som kjærlighet kan være det samme. Men forbindelsen er både logisk og dyp: Hvis virkeligheten er ikke-dualistisk bevissthet, slik Vedanta hevder, og hvis kjærlighet eksisterer – som vi alle vet at den gjør – kan det ikke være noen virkelig forskjell mellom kjærlighet og bevi...

Men hva med hat?   Du kan kanskje argumentere for at det er mange ting du ikke liker, men dette er kun fordi det tilfredsstiller deg å ikke elske et bestemt objekt. Ja, det kan høres paradoksalt ut, men det er sant: Det gleder deg å mislike noe fordi det gir deg en slags tilfredsstillelse. Samtidig er det viktig å innse at du alltid er fri til å slippe denne motviljen. Ingen tvinger deg til å hold...

2. «Ikke-dualistisk hengivenhet – den høyeste kjærligheten for "Det"»  Ikke-dualistisk hengivenhet, eller advaita bhakti , er den høyeste formen for kjærlighet, rettet mot "Det" – Gud som alltid-tilstedeværende, ubetinget kjærlighet. Denne kjærligheten er unik fordi den springer ut fra erkjennelsen av at Gud er grenseløs bevissthet, den eneste sanne realiteten. Den står i kontr...

KAPITTEL 1:Den høyeste hengivenhets natur Den opplyste eller den vise personen Versene åpner med temaet ikke-dualistisk hengivenhet og fører oss gradvis til dualistisk hengivenhet, som fungerer som et springbrett mot den høyere ikke-dualistiske forståelsen. Dette mønsteret speiler strukturen i Bhagavad Gita , hvor selvkunnskap introduseres først, etterfulgt av karma yoga og upasana yoga. Sammen te...

Ja takk, begge deler Den vise hengivne, eller jnani , er en ikke-dualistisk hengiven. La oss forestille oss at hengivenhet og ikke-dualitet er motstridende, men Vedanta viser oss at dette ikke er tilfelle. Ikke-dualitet har nemlig to nivåer – det absolutte (satya) og det tilsynelatende (mithya). Siden disse ikke er i konflikt, kan jnaniens personlighet tilbe Gud gjennom objekter og erfaringer, sam...

Veien til frigjøring: Hengivenhetens steg Enhver seriøs søkende etter frihet bør ha en grundig forståelse av hengivenhetens mange sider. Denne reisen kan deles inn i følgende steg: Uformell dualistisk hengivenhet Dette steget handler om å personifisere Gud og relatere til denne projeksjonen i tråd med ens individuelle behov. Det gir mange psykologiske fordeler og kan være en kilde til trøst og sty...

Rollen til en kvalifisert lærer En "ordentlig" lærer spiller en avgjørende rolle i denne prosessen. For det første må læreren være en srotriya – en som har lært visdommen fra Vedaene gjennom den tradisjonelle guru-student-linjen (guru-shishya parampara) og som kan formidle kunnskapen på en dyktig og effektiv måte. For det andre må læreren være en brahmanishta – en som har noenlunde fulls...

Ord og definisjoner    Subjekt og Objekt   Når teksten eller kommentarene snakker om objekter, refererer de ikke bare til materielle ting, selv om kjærligheten vår ofte kan være knyttet til dem. I en dypere forstand handler det om alt som ikke er det alltid tilstedeværende, bevisste selvet – eksistensen i sin essens. Selvet er ikke-dualistisk, en uforanderlig, grenseløs og tilstedeværende eksisten...

De fire grunnleggende prinsippene Frigjøring er det høyeste målet i livet Målet for et menneskeliv er frigjøring – en uendelig frihet og kjærlighet som i sin essens er ikke-dualistisk. Det innebærer å overskride forestillingen om adskillelse og fullt ut erkjenne den altomfattende enheten som allerede er. Frigjøring skjer gjennom selv-kunnskap Frigjøring kan kun oppstå gjennom selv-kunnskap, fordi...

Fire kjennetegn ved uformell dualistisk hengivenhet Hengiven litteratur har en viktig rolle, særlig ved å belyse praksisene karma yoga og upasana yoga . Den bringer frem visse unike og verdifulle aspekter som ikke finnes i Vedaene, og representerer det som kan beskrives som uformell dualistisk hengivenhet . Gud på et menneskelig nivå Det første kjennetegnet er at Gud (Isvara) bringes ned til det m...

Introduksjon Ordet Bhakti oversettes ofte som hengivenhet og refererer til en ærbødig kjærlighet rettet mot Gud. I denne sammenhengen forstås Gud som ditt eget selv i tillegg til alt som finnes – både det bevisste og det ubevisste i verden. Hengivenhet er et avgjørende tema for søkende sjeler, fordi det er en nøkkelkvalifikasjon for å oppnå selvkunnskap – den dype forståelsen av at vår sanne natur...

Hva er en hengiven?   Alle mennesker ( jivas ) er hengivne, enten de er klar over det eller ikke. Dette er fordi vi ikke har skapt oss selv – vi er skapt av Gud. Gud er selve eksistensen og alle objektene i den. Derfor er vi, som individer, helt avhengige av Gud. Selv ikke-troende som avviser ordet "Gud" kan ikke unnslippe dette faktum, fordi når de elsker det som tilhører Gud – enten de...

Kjærlighet og kunnskap   Hengiven litteratur er allestedsnærværende og svært populær, men med denne utbredelsen følger også misforståelser om hva hengivenhet egentlig er. Selv om eksponering for hengiven kultur kan være en fantastisk inngangsport til spirituell praksis, kan den også skape utfordringer som sjelden diskuteres – men som seriøse søkere til slutt må konfrontere. Den hengivne litteratur...

Midlertidig aksept av dualitet   Akkurat som vi midlertidig aksepterer ideen om Vedanta som en filosofi, aksepterer vi også den hengivne darshana sitt perspektiv – at den tilsynelatende dualiteten mellom den hengivne og Gud er reell. Denne dualiteten fungerer som et kraftfullt verktøy for følelsesmessig vekst og en dypere intellektuell forståelse av virkelighetens natur. Likevel, hvis denne dualit...

Kjærlighet sett med visdommens øyne – James Swartz´forord i Kjærlighetens Yoga Innledning Denne boken, Kjærlighetens Yoga – Fruktene av Selvkunnskap , er født ut av en dyp lengsel etter å forene det vi vet med det vi er – kunnskap og kjærlighet. Da vedantalærer James Swartz begynte å kommentere Narada Bhakti Sutraene , merket han at selvkunnskap i Vesten ofte manglet et forankret hjerte. Han skrev...

Forord i boka Kjærlighetens Yoga av vedantalærer James Swartz  Da jeg begynte å kommentere Vedanta på 1990-tallet, valgte jeg Atma Bodh som den første teksten. Denne innledende avhandlingen om selvkunnskap ga en solid plattform for videre refleksjon. Neste steg ble Narada Bhakti Sutraene , en tekst som understreker balansen mellom hodet og hjertet. Min erfaring med undervisning i Vesten viste at s...

Hvem er vedantalærer James Swartz, som har skrevet kommentarene til boka?   Her er en introduksjon basert på informasjon fra hans hjemmeside, Shiningworld.com: «James Swartz er en amerikansk vedanta-lærer, født i Butte, Montana, i 1941. Etter en lykkelig barndom i Lewiston, Idaho, søkte han større horisonter og forlot hjembyen som syttenåring for å gå på en militær forberedelsesskole i Minnesota....

Sanatkumara: Den evige læreren i Narada Bhakti Sutraene Appendiks 1 i boka Kjærlighetens Yoga Sanatkumara, en tidløs skikkelse i Vedanta-tradisjonen, fremtrer som den fremste læreren for Narada i Narada Bhakti Sutraene . Mitt første møte med navnet Sanatkumara skjedde gjennom min interesse for new age-konsepter som oppstegne mestre og engler. Dette skjedde under et besøk til Sedona, Arizona, et an...