David Storoy's Podcast

Innledning fra bloggen Strøm, Europeisk samarbeid og det grønne skiftet - Strøm, Europeisk Samarbeid og Det Grønne Skiftet (bevissthetsvitenskap.com) I denne bloggen/artikkelen vil det være refleksjoner og tanker om strømpriser, europeisk samarbeid og det grønne skiftet. Jeg vil vise til en del kilder, som jeg synes er nyttig å ha med og avsluttende dialog og kommentarer.  Emnet strømpriser har væ...

I en dialog om Acer, strøm og sånt. Det innebærer hvor viktig globalt samarbeid er:   Det jeg synes er rart er at noen såkalte spirituelt bevisste mennesker, som er opptatt av enhet og har realisert at vi er ett plutselig demoniserer og ser ned på globalt samarbeid uansett om de heter WHO, ACER eller hva det skal være. Og tenker veldig nasjonalistisk og molbo-politikk om at vi bare skal tenke på o...

Det er snakk om egne erfaringer med tillit til universet eller den intelligente ordenen her – som vi kan kalle upersonlig årsaksprinsipp for alt som eksisterer i verdenen. Og alle de «gaver» en erfarer og de jeg erfarte i India. Det er naturlig å gi noe tilbake er min holdning. Det har jeg gjort via to bøker jeg har skrevet og i alle artikler og blogger på hjemmesiden bevissthetsvitenskap.com.   H...

Vedanta som et uavhengig kunnskapsmiddel og kvantefysikk   Siden Selvet ikke kan bli objektivisert av sinnet eller sansene, trenger jeg et uavhengig kunnskapsmiddel. Vedanta er et slikt middel som fjerner vår uvitenhet. Med andre ord – å fjerne feilaktige oppfatninger om hvem du tror du er.  Vedanta sier at vi er Sat-chit-ananda Parama prema svarupa , som betyr at vår natur er grenseløs eksistens,...

Guds partikkel - Vitenskap - Vedanta Bevissthetsvitenskap   Bevissthet er også den eneste tingen som ikke kan bli studert eller målt, fordi det er subjektet og ikke objektet. Den kan ikke hoppe over gjerdet (snakker metaforisk, fordi det er ingen gjerder siden bevissthet er alt som er) og bli et objekt, selv om all objekter, subtile og grove  oppstår i bevissthet.  Anekdotisk sett var Higgs Boson...

Fire grunnleggende universelle mål   Alle ønsker frihet. Det er hovedsakelig fire grunnleggende universelle mål vi har i livet:     1. Trygghet og sikkerhet   2. Nytelse, glede og underholdning   3. Verdi, dyd og integritet   4. Frigjøring     Trygghet og sikkerhet har med materiell og sosial velstand å gjøre, og inkluderer penger, jobb, bosted, venner og familie. Når en er grunnleggende trygg og...

De tre tilstander – Mandukya Upanishad   I Tattva Bodhah blir de tre tilstandene som vi alle opplever kalt for avasthatrayam. En av vår mest sofistikert diskriminasjon involverer en analyse av disse tre bevissthetstilstander og deres opplevende entitet. Det er Mandukya Upanishad som tar seg av denne analyse på en utrolig elegant og dyp måte. Ordet entitet skal sådan forståes som et vesen, en perso...

Den fjerde faktoren – turiya «Når sinnet blir absorbert i Selvet oppstår samadhi» ifølge Patanjali. Dette er yoga og de fleste åndelige veiers ultimate (valgløse) mål av opplysthet eller frigjøring. Dette lanseres som en personlig opplevelse, hvor det er personen som blir opplyst. Problemet med dette er at både personen og en hvilken som helst erfaring er et objekt i bevisstheten. Frigjøring som e...

Å møte verden som den er og overgi seg til Det Totale Sinnet eller Ikke-dualistisk hengivenhet – Isvara Pranidanam En person som er fullstendig tilfreds med seg selv og verden har ikke noe ønske om at ting skal være annerledes fra slik de faktisk er. Det blir kalt for Isvara pranidanam, å overgi seg til Isvara (Det Totale Sinnet) eller ikke-dualistisk hengivenhet.  Isvara pranidanam er også ikke b...

De tre gunaene – energikvaliteter   Konseptet Gunaene, de tre energikvalitetene, som påvirker hele det skapte universet, stammer fra Samkhya-filosofi og er et nøkkelord i Vedanta. Disse tre kvalitetene former og har innvirkning på alle vesener, objekter og krefter i naturen, fra grove fysiske nivåer til mer subtile sinnsnivåer, følelser og intellekt.   Gunaene er til stede i alle ting, men eksiste...

  Gunaene, spiritualitet og personlig modningsprosess Vi ønsker å bli en sattvisk person eller kultivere sattva i våre liv. Og å stimulere hovedsakelig til et sattvisk liv også når det er snakk om det spirituelle. En person som har hovedsakelig sattva-tendenser eller egenskaper er en som tar valg med edle intensjoner, en med hovedsakelig rajas-tendenser er for det meste styrt av sine egne personli...

Fire tenkemåter:  1. Impulsiv ufrivillig tenking – styrt av følelser (rajas/ tamas)  2. Mekanisk automatisk tankegang – sløv og tung tankegang (rajas/ tamas)  3. Overveid eller beregnet tankegang – sattvisk - kvalifisert sinn – sparker ut eller fjerner dårlige ideer og Vedanta er et middel for å fjerne uvitenhet  4. Spontan, uanstrengt tenking – Det Totale Sinn styrer tankegangen, bakenfor gunaene...

Intellektet som viktig del av vår modenhet og kognitive prosesser Det er en evne av subtilkroppen (ego, følelser, sinn og intellekt), som er enda mer subtil enn sansene, sinnet og egoet; intellektet. Intellektet er den delen av deg som er i stand til å vurdere hva du sanser, tenker og erfarer. Å se på alle variasjonene, vil intellektet avgjøre passende retning eller handling. Intellektet kan bli s...

Du er kjærligheten og lykken du søker. Å elske noe for selvets skyld fra Bhagavad Gita – Den Guddommelige Sangen av Rory Mackay Selvet er vår kjærlighetskilde, selv om vi ikke er klar over det. Vi ønsker alle å leve, å beskytte oss selv og erfare lykke fordi vi elsker oss selv. Hvis vi ikke elsker oss selv, ønsker vi å søke lykke på noen som helst måte.  Selv en som går med selvmordstanker elsker...

Kapittel 4: Definisjonen av Kjærlighet; Narada Bhakti Sutraene 51-66 Sutra 51. Den essensielle naturen av ren kjærlighet til Gud er bakenfor beskrivelse Vedanta sier at kjærlighet er ikke noe annet enn lykksalighet (Ananda eller bliss) utrykt utvendig. Fordi lykksalighet og kjærlighet er det samme, og fordi lykksalighet er av to typer, må også kjærlighet være av to typer. For å forstå kjærlighet m...

Et helhetlig blikk på åpent hjerte artikkel fra Medium – 25/4-22 - Et helhetlig blikk på åpent hjerte | Medium Jeg ønsker å dele noen utdrag og kommentere noen av dem fra artikkelen i Medium fra Andreas Aubert, som er verdt å nevne i denne bloggen: «Hjertekraften gjør oss bedre rustet til å favne både det lyse og det mørke i livet, hevder coach, psykoterapeut og kursholder Andreas Aubert i denne a...

1. Kultivér disse verdiene  «Du er bare så lykkelig som verdien som er toneangivende i ditt sinn til ethvert øyeblikk.»     Tilpasningsdyktighet, Samarbeid, Fleksibilitet, Besluttsomhet, Å avslutte noe, Integrering, Overbærenhet, Tjeneste, Hengivenhet, Tålmodighet, Moderasjon, Å gi avkall på noe, Objektivitet, Nøysomhet, Tilbakeholdenhet, Selvkontroll, Å ta forholdsregler, Takknemlighet, Veldedigh...

Universelle verdier og Dharma   Dharma er læren om universets lovmessighet, orden og etiske grunnregler. Dharma er din beste venn og din beskytter, slik de vediske skriftene omtaler det. Dette er et rettferdig univers, et dharmafelt. Ved å leve i harmoni med disse lovene, lever du i harmoni med Det Totale Sinnet. En karma yogi forstår at dharma er Det Totale Sinnet. Det Totale Sinnet kontrollerer...

Å handle i harmoni med dharmaordenen   Ifølge Gita er den første normen i overenstemmelse med universelle verdier eller dharma. Universelle verdier kan bli definert som de verdier som vanligvis er forstått og akseptert av alle, og som former et grunnlag for vår adferd i samfunnet. For eksempel ønsker ingen å bli lurt, løyet til eller bli skadet. Vi vet at andre ikke forventer å bli lurt, skadet el...

Universelle verdier er ikke absolutte, men relative   Gita forteller oss at verdier er universelle, men ikke absolutte og det betyr at det finnes ekstraordinære omstendigheter hvor disse verdiene trenger å bli tolket på en annen måte. Det vanlige eksempelet på denne relativiteten handler om en kriminell som forfølger en uskyldig person. Denne uskyldige personen kommer til vårt hus og spør om overn...

Det er interessant å observere at kristne ikke er tilfredse med evolusjonsteori i forbindelse med skapelse og ateister ikke er begeistret for konseptet Gud og intelligent design. Vedanta har en annen kunnskap om at det er ingen motsetning mellom intelligent design (skapelsen) og evolusjonsteori . Definisjonen av Gud er problemet og ikke hvorvidt intelligent design eksisterer eller ikke, sier vedis...

Å bygge bro over avstanden mellom vår forståelse og følelser   En av de vanligste problemene erfart av spirituelle søkere er en uoverensstemmelse mellom hva de forstår og hvordan de føler og handler. For at vi skal takle denne indre splittelsen effektivt, analyserer Gita sinnets veier basert på dets funksjoner. En forskjell er skapt mellom sinnet (manas) – bolig for våre følelser – og intellektet...

Viktigheten av repetisjon (abhyasa)  Arbeidet med å frigjøre seg selv fra tidligere bagasje er ikke lett og gjennom Gitas undervisning spør Arjuna Krishna: «Hva er den største kraften som får herredømmet over sinnet i den retningen man ikke ønsker å gå?»  Krishna svarer Arjuna ved å bekrefte at sinnet er vanskelig å mestre. Det betyr at Krishna anerkjenner at frigjøringsprosessen fra følelsesmessi...

Behovet for tiltro (sraddha)  Sraddha er et sanskrit-ord som generelt sett er oversatt som tiltro. Det betyr ikke blind tiltro. Det er overbevisning basert på analyser og gransking i virkeligheten. Skjønnheten ved undervisningen er at det er ikke noen måte å avvise det som utfoldes på. Hvis vi analyserer våre erfaringer forsiktig kan vi ikke avvise tilstedeværelsen av en etisk orden og andre forme...

Måter å takle våre samlede følelsesmessige byrde på Den uforløste fortiden styrer hva vi tenker, hvordan vi handler og også hvordan vi responderer på situasjoner. Det er sett på som dydig å ikke tenke på fortiden og være i nuet. Selv om det er dyder i å fokusere på nåtiden, kan vi ikke fullstendig glemme fortiden siden vi alle er gitt et minne. Vi vil altså nødvendigvis huske fortiden og det er en...