VETpodden

Det starter med noen få grader. Litt varmere somre. Kortere vintre. Mer nedbør. Lengre sesonger for flått, mygg og snegler. For norske dyr kan små klimaendringer få store konsekvenser. Parasitter utvikler seg raskere. Smittestoffer sprer seg til nye områder. Og sykdommer vi tidligere trodde lå trygt utenfor Norges grenser, kommer stadig nærmere. I denne episoden snakker vi om klimasensitive infeks...

I mars 2026 er det 10 år siden det første tilfellet av skrantesjuke (Chronic Wasting Disease - CWD) ble oppdaget blant villrein. Den gang i villreinflokken på Nordfjella, sone 1, som ble tatt ut i et forsøk på å hindre at sykdommen skulle få fotfeste her i landet. Skrantesjuke er en vanskelig og krevende sykdom og fetter til samme sykdom hos sau, der man ikke har svaret på det spørsmålet selv ette...

Sykdommen piscirickettsiose har vært et økende problem hos oppdrettslaks i Skottland og Irland. Utbrudd på flere norske anlegg i 2024 fikk varsellampene til å blinke også her. Varmere sjø og hyppige påvisninger i Skottland og Irland betyr at fiskehelsepersonell må være oppmerksomme.  Et nytt prosjekt skal skaffe mer kunnskap om sykdommen. Sykdommen er ikke ny i Norge, men før utbruddet i fjor...

Tilstrekkelig vannbehandling er et veldig viktig biosikkerhetstiltak for å hindre spredning av smittestoffer i akvakulturen. Men hvordan sikrer vi trygt vann i en stadig mer kompleks akvakulturnæring? Dagens vannbehandlingsregler stammer fra 1990-tallet, og mye har skjedd i næringen siden den gang. Nye produksjonsformer, høyere biosikkerhetskrav og økende sykdomspress gjør at gamle rutiner ikke al...

I denne episoden får du høre hvorfor kunnskap om helsen til ville dyr er helt avgjørende – ikke bare for dyrene selv, men også for miljøet og oss mennesker. Villdyrenes helse er som et speil av miljøets tilstand og kan avsløre hvordan våre valg og aktiviteter påvirker både natur og dyreliv. Samtidig kan sykdommer hos ville dyr spre seg til husdyr eller mennesker, med alvorlige konsekvenser. Vi tar...

Hvordan jobber myndighetene for å hindre at fugleinfluensa skal smitte til mennesker og potensielt forårsake en ny pandemi?  Overvåking av dyrehelsen, sammen med tiltak som kommer raskt på plass ved smitte eller mistanke om smitte, er viktig for å hindre at smitten brer om seg og smitter videre. På den måten sikrer vi helsen til fugler og dyr, og dermed også matproduksjonen for oss mennesker....

Hva koster sykdom hos dyr og hva koster tiltakene for å begrense spredning av sykdom? Dyrehelseøkonomi studerer hvordan begrensede ressurser kan benyttes best mulig for å sikre god dyrehelse. Økonomiske metoder som kost-nytte og kost-effektivitets analyser er sentrale, i tillegg til kostnad og lønnsomhetsanalyser. Veterinærinstituttet satser mer på dyrehelseøkonomi for å kunne bidra med et mer hel...

Den norske dyrehelsen og dyrevelferden er i internasjonal sammenheng ansett som svært god. Likevel har vi i Norge de siste årene hatt noen utbrudd av alvorlige sykdommer som fugleinfluensa og blåtunge. God dyrehelse er ingen selvfølge, men krever målrettet arbeid. Det krever god samhandling mellom norske myndigheter, husdyrnæringene og institusjoner for forskning og forvaltningsstøtte. Veterinærin...

Munn- og klauvsjuke er på fremmarsj i Europa. I 2025 er sykdommen påvist hos melkekyr i Slovakia og Ungarn og hos vannbøfler i Tyskland. Siste kjente tilfelle i Norge var i 1952. Sykdommen er svært alvorlig og smittsom, og rammer klauvdyr som sau, geit, storfe, svin og tamme og ville hjortedyr. Dødeligheten er vanlig lav, men smitten spres svært lett, blant annet via luft. Hvorfor vil vi ikke ha s...

Helt fra Florence Nightingales tid, og enda før det, har det blitt ført statistikk over dødelighet. For mennesker og etter hvert for dyr. Mye av de samme metodene for dødelighetsberegninger brukes både på mennesker og dyr. De siste årene har dødelighet på oppdrettslaks fått mye oppmerksomhet. Hva er egentlig poenget med dødelighetstall og hvordan kommer man fram til tallene? Dette er tema i en ny...

Kan vi nordmenn ta for gitt at dagens matsystemer, som bringer oss mat fra alle verdens kroker, er stabile nok til å sikre oss nok mat og trygg nok mat? Hva er bærekraftig mat? Er Norge godt nok rustet til å møte de endringene som vil kunne skje i forhold til dette i fremtiden? Dette er tema i denne episoden av VETpodden. Gjesten vår er Øyvind Fylling-Jensen, som fram til 6. januar 2025 er fungere...

I denne episoden av VETpodden har vi besøk av Ingunn Sommerset som nylig ble ny konstituert avdelingsdirektør for fiskehelse- og velferd ved Veterinærinstituttet. Hun begynte i Veterinærinstituttet i 2019 og kommer fra stillingen som leder for seksjon for akvatisk biosikkerhet, og har også vært redaktør for Fiskehelserapporten i flere år. Det var helt tilfeldig at hun begynte å jobbe med fisk. Hun...

For første gang siden 2009 er sykdommen blåtunge påvist hos sau og storfe i Norge. Dette er en alvorlig sykdom som har alvorlige konsekvenser for dyrene.  Blåtunge spres av det blodsugende insektet sviknott. Smitteoverføring skjer derfor i sommersesongen når sviknotten er aktiv. Men hva er årsaken til at sykdommen kommer opp igjen etter så mange år, og hvordan håndteres situasjonen nå?&n...

VETpodden var på Arendalsuka 12.-16. august 2024, hvor et av temaene var situasjonen i oppdrettsnæringen. Norge er verdensledende på oppdrettslaks, men næringen står overfor store utfordringer for å bli mer bærekraftig. Dødelighetstallene slik de er i dag er uholdbare og videre vekst må skje på en annen måte for en bærekraftig fremtid. Trafikklyssystemet regulerer vekst i oppdrettsnæringen. Det er...

VETpodden var på Arendalsuka 12.-16. august 2024, hvor et av temaene var spredning av fremmede fiskearter – en potensiell miljøkatastrofe, men ukjent for de fleste. Fremmede dyr, planter og parasitter koster Norge flere milliarder hvert år. De utgjør en betydelig trussel mot biologisk mangfold og kan også påvirke menneskelig helse og økonomiske aktiviteter negativt. Det er et globalt mål å stoppe...

Bakteriell nyresyke (BKD) er en alvorlig smittsom og kronisk sykdom som kan ha store konsekvenser for helse og velferd hos laks og regnbueørret. Sykdommen er meldepliktig som betyr at forekomst eller mistanke om sykdommen skal straks meldes til Mattilsynet. BKD har i løpet av det siste året blitt påvist i et omfang som ikke er observert siden 1990-tallet. Det er ingen offentlig overvåking av bakte...

Forsker ved Veterinærinstituttet Jannicke Wiik-Nielsen benytter elektronmikroskop for å fotografere og studere bakterier, sopp og parasitter som kan gi sykdom på dyr, og i noen tilfeller også på mennesker. Bildene har hun tatt i forbindelse med ulike forskningsprosjekter ved instituttet. Jannicke tar også bilder av småkryp og planter som vi har rundt oss i naturen. Bildene benytter hun i populærvi...

Det er mye god mat å kose seg med i jula av både søtt og salt. Kjøleskapet er gjerne sprengfullt, lange frokoster og brunsjer gjør at maten går inn og ut av skap og står lenge fremme. Og så er det alt juleknasket da. Her også er det saker vi kan passe på. For bakterier og muggsopp har også kanskje litt fest i Jula. Hva kan gjøre oss syke og hva slags forhåndsregler bør vi ta for å unngå at jula ti...

Infeksjoner med Pasteurella -bakterien har blitt et betydelig problem i norske oppdrettsanlegg de siste årene. Forskere på Veterinærinstituttet prøver å finne ut årsaken eller årsakene til dette. Mye tyder på at den egentlig ikke sprer seg så lett, men hvorfor har den da likevel gitt så mye sykdom? Veterinærinstituttet leder et prosjekt, finansiert av FHF, som skal gi mer kunnskap om bakterien og...

Afrikansk svinepest er påvist hos villsvin i Sverige. Dette er første gang sykdommen påvises i Norden. Påvisningen krever økt bevissthet i Norge rundt den alvorlige smittsomme svinesykdommen. Utviklingen og spredningen av afrikansk svinepest i Europa de siste 10 årene viser at det dessverre ser ikke ut til at sykdommen har en kortsiktig ende. Dette er en situasjon som vi i Norge må være beredt på...

Ny harepestsesong er i gang i Norge. Harepest, også kalt tularemi, er en alvorlig sykdom som kan forårsake død hos hare. Harepest kan også smitte over til mennesker og forårsake sykdom. Påvisning av tularemi hos hare gir grunn til å være på vakt mot sykdommen, og er et varsel om at bakterien finnes i området.  Er du mye ute i naturen og har kjæledyr, bør du være ekstra oppmerksom for å u...

Den største fugleinfluensaepidemien som noensinne har rammet Europa startet høsten 2021, da en ny variant av et høypatogent fugleinfluensavirus ble introdusert til Europa. Aldri før har fugleinfluensa rammet så mange fjørfebesetninger i Europa, og villfugl er også blitt rammet hardt. Hele fuglekolonier har nærmest blitt utslettet grunnet høy smittsomhet og dødelighet hos fugl. Fugleinfluensa er nå...

Visste du at ved å analysere en skjellprøve fra laks, kan du få et innblikk inn i fiskens livshistorie? Innsamlinger av skjellprøver fra villfisken gir uante muligheter til å studere og avdekke laksens liv.  Rømming av oppdrettslaks er vurdert som den mest alvorlige oppdrettsrelaterte trusselen for villaks, fordi gyting mellom vill og oppdrettet laks forringer lokaltilpasset genetikk. Ingen a...

Hvor farlige er kjemikalier som vi bruker og kommer i kontakt med hver dag? Nærmere 200 institusjoner som arbeider innen miljø eller folkehelse fra 28 land, blant annet Norge, er involvert i det multinasjonale EU-prosjektet «PARC» som står for Europeisk partnerskap for vurdering av risiko fra kjemikalier.  Partnerskapet har fått en samlet finansiering på 400 millioner euro, eller fire milliar...

Hva kan klimaendringene i fremtiden si for utbrudd av farlige sykdommer og pandemier, og hvorfor er det viktig å forstå hvordan naturen henger sammen? Klimaendringer og sosiale forhold driver nye og fremvoksende sykdommer – de fleste er såkalte zoonoser, eller sykdommer som kan smitte fra dyr til mennesker og omvendt – som Covid 19, anthrax, eller miltbrann og fugleinfluensa. Hvordan vil fremtiden...