Pårørendepraten – en podcast fra Pårørendesenteret

I denne miniserien fra Pårørendesenteret tar vi for oss seks enkle selvhjelpsverktøy som kan gi pårørende litt mer oversikt, støtte og rom til å ta vare på seg selv i en krevende hverdag. I denne episoden snakker vi om verktøyet Det naturlige pendlingsrommet . Det handler om hvordan du som pårørende kan pendle mellom helt ulike følelser, noen ganger i løpet av én og samme dag. Mellom håp og fortvi...

I denne miniserien fra Pårørendesenteret tar vi for oss seks enkle selvhjelpsverktøy som kan gi pårørende litt mer oversikt, støtte og rom til å ta vare på seg selv i en krevende hverdag. I denne episoden snakker vi om verktøyet Oppmerksomt nærvær . Det handler om å øve på å være mer til stede i øyeblikket, også når tankene trekker deg mot alt som har skjedd, eller alt som kan skje. Som pårørende...

I denne miniserien fra Pårørendesenteret tar vi for oss seks enkle selvhjelpsverktøy som kan gi pårørende litt mer oversikt, støtte og rom til å ta vare på seg selv i en krevende hverdag. I denne episoden snakker vi om verktøyet Bekymringsskuffene . Det handler om å sortere tanker og bekymringer, slik at alt ikke blir liggende i én stor, uoversiktlig haug. Som pårørende kan du bære på både små pra...

I denne miniserien fra Pårørendesenteret tar vi for oss seks enkle selvhjelpsverktøy som kan gi pårørende litt mer oversikt, støtte og rom til å ta vare på seg selv i en krevende hverdag. I denne episoden snakker vi om verktøyet Bekymringskvarteret . Det handler om å sette av en avgrenset tid til bekymringene, slik at de ikke får ta like stor plass gjennom hele dagen. Kanskje kverner tankene døgne...

I denne miniserien fra Pårørendesenteret tar vi for oss seks enkle selvhjelpsverktøy som kan gi pårørende litt mer oversikt, støtte og rom til å ta vare på seg selv i en krevende hverdag. I denne episoden snakker vi om verktøyet Hvor trykker skoen? Det handler om å stoppe opp og kjenne etter: Hvor er belastningen størst akkurat nå? Hva er det viktig å gjøre noe med? Og hva trenger du kanskje støtt...

Med i denne episoden: Programleder:  Gry Anette Øvstegård, nestleder Pårørendesenteret Gjester:  Kristian Ophaug, fosterfar og Anne Kristine Bergem, psykiater og fagrådgiver   Barn som må bo i fosterhjem har ofte pårørendeerfaringer som virker inn på hvordan de har det. Møt Kristian Ophaug, som er fosterfar, i samtale med psykiater Anne Kristine Bergem. Hun er fagpersonen bak “Gjør din BIT” som vi...

Med i denne episoden: Programleder:  Gry Anette Øvstegård, nestleder Pårørendesenteret Gjester:  Shimron Mohd, Landsforeningen for barnevernsbarn og Anne Kristine Bergem, psykiater og fagrådgiver   Barn som må bo i fosterhjem har ofte pårørendeerfaringer som virker inn på hvordan de har det. Møt Shimron Mohd fra Landsforeningen for barnevernsbarn i samtale med psykiater Anne Kristine Bergem. Hun e...

Radikalisering er en prosess der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå politiske, ideologiske eller religiøse mål. Personer som radikaliseres kan i verste fall bli ekstremister med tragiske resultater for dem selv, familien og andre. Radikalisering er blitt et ord vi ofte hører eller leser om i media. Radikalisering er nært knyttet til begrepet voldelig ekstremisme. Er det mulig...

Det er ikke så lett å måle effekten av forebygging. Klarer man å forebygge for eksempel kriminalitet, skjer den jo ikke. Men de fleste vil nok likevel være enige i at det er bra å forebygge framfor å reparere. Politiet bruker mye tid og ressurser på å støtte unge mennesker slik at de ikke havner i kriminelle miljøer. Hvis barn og unge begår kriminelle handlinger, blir hele familien berørt. For å f...

Spillavhengighet er en lidelse med store konsekvenser for både den som spiller og for familien. Noen mister store pengesummer og pådrar seg gjeld. Er det mulig å opparbeide tillit igjen? Pårørende til mennesker med spillavhengighet kan erfare at den som er avhengig har spilt bort alle sparepengene, belånt huset eller tatt opp dyre forbrukslån. Det er mulig å få hjelp til å slutte å spille. Men hvo...

Noen barn og unge oppholder seg i miljøer eller deltar i aktiviteter som er uheldig for dem. Foreldre kan kjenne på maktesløshet når de ikke klarer å få ungdommene bort fra gjenger og kriminell aktivitet. Mange tror kanskje at barnevernet kun kan involveres når det er mistanke om omsorgssvikt. Det stemmer ikke. Barnevernet kan også støtte familier når foreldrene ikke makter å håndtere utfordringer...

For at barn og unge skal få den støtten de trenger når en forelder har forsøkt å ta sitt eget liv, må helsepersonell snakke med forelderen. Hvordan kan helsepersonell ruste seg til slikt arbeid? Helsepersonelloven er tydelig på at helsepersonell har en plikt til å kartlegge om en pasient har omsorg for barn unge under 18 år. Synnøve Magnussen Wiig ved Regionalt kompetansesenter for vold og traumat...

Hvis foreldrene til et barn som plasseres i fosterhjem har en alvorlig sykdom, rusmiddelavhengighet eller er fengsel, er barnet pårørende. Barn som er pårørende, trenger anerkjennelse og støtte. Når et barn plasseres i fosterhjem, er det fordi foreldrene av en eller flere grunner ikke evner å ivareta omsorgen for barnet på en tilfredsstillende måte. Alvorlig sykdom og rusmiddelavhengighet er eksem...

Av de mange tusen som hvert år gjør forsøk på å ta sitt eget liv, er noen foreldre til barn og ungdommer. Hvordan kan man støtte familier i en slik krise? Ingeborg Lunde og Tine Grimholt har forsket på barn og unge som har foreldre med selvmordsatferd. I denne episoden forteller de om forskningen sin, forekomst, konsekvenser for barna og hva familier trenger når en forelder har gjort et forsøk på...

Når et menneske dør i selvmord, er det mange som berøres. Sjokk, sorg og smerte er vanlige reaksjoner. Hva slags støtte og hjelp får mennesker i slike situasjoner? Å miste noen i selvmord krever en ekstra dimensjon av medfølelse og forståelse fra nettverket. Gjennomgangen Silje Kaspersen fra Sintef har gjort, viser at er det behov for å heve kompetansen om hvordan man kan møte mennesker som er ett...

Barn og unge som har foreldre med rusmiddelavhengighet eller kriminell aktivitet knyttet til rusmiddelbruk, har selv økt risiko for å utvikle tilsvarende problemer. Ingen foreldre med rusmiddelavhengighet ønsker at barna deres skal oppleve det samme. Likevel er det ikke sjelden at slike problemer nærmest går i arv. Turid Wangensteen har i mange år arbeidet for at foreldre og barn skal få hjelp til...

Dataspill handler om mer enn skjermtid. Hvordan er det å være foreldre når ungdommen bruker mye tid, både dag og natt, på rommet sitt foran skjermen. Er det skadelig å sitte mye foran skjermen, eller er det helt greit. Og når blir det et problem og går på bekostning av familieliv, skole og venner? Disse spørsmålene er det mange foreldre som stiller seg. Stian Overå har engasjert seg i barns og ung...

Av og til skjer det ulykker. Da kan mennesker bli alvorlig skadet. For noen kan det ta lang tid etter ulykken å trene seg opp til å leve et liv hjemme sammen med familien sin igjen. Når noen får en alvorlig sykdom eller skade, er det kanskje først usikkert om den personen overlever. Etterhvert kan det trengs mye trening og øving. Noen må kanskje lære seg å gå på nytt, mens andre må øve på å kle på...

Alle som bruker alkohol eller andre rusmidler forandrer seg litt i væremåte. Slike endringer kan oppleves skremmende eller ubehagelig for barn. Marius Sjømæling vokste opp med en mamma som var avhengig av rusmidler. Han ble veldig flink til å passe på henne, og veldig flink til å vaske gulv. Mange barn har det sånn som Marius. Men det er voksne som skal passe på barn, ikke omvendt. Med i denne epi...

Mange mennesker tar sitt eget liv i Norge hvert år, og enda flere gjør forsøk på å dø, men overlever. En del av disse har barn eller søsken. Når en nær person tar sitt eget liv, vil de fleste kjenne mange forskjellige følelser – sorg, sinne, skam og svik. Ingeborg Lunde har jobbet med barn og unge som har mistet noen i selvmord eller som har opplevd at en forelder har prøvd å ta livet sitt, men ik...

Noen barn og unge lever i familier hvor en forelder eller et søsken har en spiseforstyrrelse. Da blir ofte alt som har med mat og måltider å gjøre ganske vanskelig. Elin Heitmann i ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser) får mange henvendelser fra mennesker som har en venn eller en i familien med en spiseforstyrrelse. Det finnes mange ulike typer spiseforstyrrelser. Felles for alle er at det den so...

Noen barn har en søster eller bror som har sykdommer eller tilstander som gjør at de er litt annerledes enn andre barn. Ingvild har en bror med Downs syndrom. De fleste barn og unge som har søsken, synes det er fint, selv om det av og til kan være masete eller slitsomt. Hvis en bror eller søster har behov for mere oppfølging fra foreldrene kan det påvirke hele familien, på godt og vondt. Noen fami...

Tor-Håkon møter mennesker som har opplevd å miste en nær person. Døden er et tema det kan være vanskelig å snakke om, men det er viktig å gjøre det likevel. Døden er en del av livet, også av barns liv. Alle skal dø engang og alle kommer til å miste noen. Det er trist når noen dør, men vi vet at det er fint å være sammen med andre når man er lei seg. Tor-Håkon er opptatt av at barn og unge skal få...

Det er nesten ingen sykdommer som er forsket så mye på som kreft. God behandling gjør at mange heldigvis blir friske. Kreft er ikke én sykdom, men mange forskjellige. Noen typer kan man bli helt frisk fra, mens andre blir som en langvarig sykdom man må leve med. Fremdeles er det også noen som dør av kreft. Å ha en forelder eller et søsken med kreft kan være både skremmende og slitsomt. Det kan hje...

Barn og unge kan være både lei seg og sinte for at en i familien sitter i fengsel. Å ha et familiemedlem i fengsel kan også være vanskelig å snakke med andre om. Hanne Hamsund jobber i en organisasjon som heter For fangers pårørende. Hanne vet at mange barn og unge tror de er den eneste i verden som har en forelder i fengsel. Men det er mange tusen. Det betyr at hvis du har en forelder i fengsel,...