SoundscapesASMRLydreiser

Kveldens podkast: En fortelling jeg er veldig glad i. Den heter Si det videre, Cher Ami, og er fra boken min som kom i 2014. Hvem var hun, egentlig, denne kvinnen? Hva tenkte hun innerst inne, der hun i 1914 slapp løs en fugl over havet? Innlest i kveld, originalmanus publisert hos Vigmostad & Bjørke, 2014, ISBN 978-82-419-1060-9

I kveld snakker jeg om viktigheten av lukt når du skriver. Hva lukter egentlig havet? Hvordan lukter metall? Dette er leksjon én i kunsten å skrive om lukt.

Mange sier: I vårt forhold kan vi snakke om alt! Andre sier: Ikke alt. Det er alltid en avveining mellom oppriktighet og taushet. Hittil upublisert korttekst, innlest i kveld.

Novellen "Porten" handler om Ingunn Bast, som går rundt og venter på noe. Musikken er ved Dustin O'Halloran.

Dette er visse gjenglemte, sørgelige notater om Blenda Ulriksen og Tafatt Pettersen. Innlest i kveld.

Fortellingen "Jeg vil aldri mer se deg", innlest i kveld, kom i boken Det går ikke over (Vigmostad & Bjørke 2014, ISBN 978-82-419-1060-9), og het i førsteutkast "De siste ringblomstene". Redaktøren min og jeg endret tittelen noen uker før trykk. Handlingen foregår i 1988, og er derfor innlest med retro-kassettspiller. Musikken du hører til slutt, er Library Tapes med "Feelings For Something Lost I...

Og som ikke var det, likevel.

Historien om kantoren skulle opprinnelig med i første bok, Det går ikke over fra 2014. Den ble tatt ut i siste liten, men den har en hemmelig henvisning til en av fortellingene i boka. Hemmeligheten ligger i duen som flyr over havet. Lest inn i kveld. God fornøyelse.

Det kom en voldsom regnbyge inn over Oslo i går. Det varte bare noen minutter, men det var heftig. Gatene ble velfortjent pisket våte, vannet drev sidelengs i vindkastene. Etterpå, om kvelden, satte jeg meg på en benk nede ved Akerselva for å forklare hva det er med meg og regn. Ja, hva er det med meg og regn?

Kveldens novelle heter "Veien opp", og er ikke tidligere publisert. God fornøyelse!

Jeg elsker trær. Men det finnes folk som hater dem. Slike folk har jeg aldri forstått. Dette notatet ble opprinnelig skrevet og publisert som tekst på bloggen min 15. mars 2015, men ble innlest i dag utendørs på en benk på Tøyen i Oslo. Ingen lyder er lagt til, alt som foregår rundt meg skjer der og da.

Teksten "Statistisk sett" ble opprinnelig skrevet og innlest lørdag den 23. februar 2008. Lett omredigert i kveld og publisert for første gang som podkast. Musikken er "Thanks for the dance", tekst og melodi av Leonard Cohen, sunget av Anjani.

Teksten "Transplantat" er tidligere trykket i litteraturmagasinet Bøygen.

Novellene "Bekjennelse" og "Kålruletter til fire personer" henger sammen. De handler om et ektepar, to mennesker som som hver på sin side har slitt med ord de skulle ha sagt, gjennom flere tiår. Nå er den ene av dem død. Og en sak har alltid to sider. Lest inn i dag, og finnes i boken Det går ikke over, som jeg gav ut på Vigmostad & Bjørke i 2014, ISBN 978-82-419-1060-9

Hvordan er det å være en drømmer? En som ikke passer inn? En som ikke ble en del av det store fellesprosjektet Norge etter krigen? Det er det jeg har prøvd å skildre i novellen "Hele folket i arbeid", innlest i dag, og som finnes som tekst i novellesamlingen Jeg vet hva du driver med, utgitt på Vigmostad & Bjørke i 2017, ISBN 978-82-419-1309-9. Jeg tror det på et vis må ha vært ensomt. Tilegnet al...

Hvordan er det å bo alene i ellevte etasje, når man lengter etter ettermiddagssola? Bli med Lillian Kristiansen på en tur i heisen. Teksten er innlest i kveld, og ble gitt ut i boka Det går ikke over, Jakob Arvola 2014, på forlaget Vigmostad & Bjørke, ISBN 978-82-419-1060-9

Denne teksten er innlest i dag, men ble skrevet i 2016 og er hittil upublisert. Teksten er skrevet på skrivemaskin, en Hermes 3000 fra 1958. Jeg lurer på hva det var Ingvild så, der i de svarte fjellene, den gang. Det må ha vært noe fryktelig. Men på den andre siden: Det kan også ha vært noe vidunderlig.

I april 2009, i NRKs tjeneste, gikk jeg rundt og lette etter våren i Finnmark. Med valne hender krysset jeg Varangerfjorden, full av vårlengsel, og med gode råd og gode hjelpere med på veien.

Hva kan skje på en togperrong, for den som har øyne og ører med seg?