Å gjennomskue seg selv

En stille morgen i novemberskogen, om å gi plass til forvirring, slippe kravene om å vite hvem jeg er eller hvor jeg skal og gi rom for det som er, akkurat sånn det er.

Vi vil fremover, men holder oss selv tilbake. I denne episoden utforsker jeg våre to indre systemer: Det ene er opptatt av beskyttelse og overlevelse. Det andre åpner for kreativitet, klarhet, tillit og blomstring.

En personlig oppdagelse om å bevege seg fra frykt til tillit, fra separasjon til forbindelse. Om å våkne opp til livet som faktisk er her, akkurat nå.

I denne episoden deler jeg tre helt konkrete situasjoner fra min egen hverdag. Om å ha god tid i stedet for å løpe etter klokka. Om å skape kontakt i stedet for motstand. Og om å ta imot følelser i stedet for å ignorere dem. Små øyeblikk, men for en forskjell!

Hva skjer når vi slutter å la frykten og vår indre sikkerhetssjef bestemme hvem vi er? En personlig oppdagelse om å gi litt mindre makt til overlevelsesinstinktene og litt mer plass til selve livet, med både solskinn, ruskevær og alt imellom. For en frihet å kunne leve fullt og helt! og ikke stykkevis og delt!

Må vi kritisere, bedømme og kjempe imot for å skape forandring? Under en familiemiddag opplevde jeg det motsatte. Ved å la både meg selv og andre være akkurat som vi var, oppdaget jeg en ny frihet til å møte det som skjer med kjærlighet, klarhet og nærvær.

Jeg har gått på tå hev helt siden jeg var liten. Alltid forsøkt å fornemme hva andre trenger og tilpasset meg deretter. Nå har jeg oppdaget hva det har kostet meg og hvilken frihet som åpner seg når jeg slipper meg selv helt ned på jorda. En frihet til å være meg selv, også sammen med andre.

Hvordan ubevisste mønstre styrer relasjonene våre og hvordan vi søker trygghet og tilhørighet gjennom andre. Jeg deler en oppdagelse som frigjør meg fra gamle mønstre og åpner for mer ekte, kjærlige og frie relasjoner.

Hva skjer når vi slutter å kjempe mot det vi kjenner? En konkret opplevelse med fysisk smerte denne morgenen minnet meg på hvordan motstand mot ubehag kan skape enda mer spenning og lidelse. Og hvordan det å åpne opp og virkelig være villig til å kjenne det som er, kan forandre hele opplevelsen. Det gjelder ikke bare fysisk smerte, men også sorg, frykt og frustrasjon. Når vi slutter å skyve livet...

Hva skjer når vi lar være med å dømme oss selv etter en konflikt? Om å eie våre reaksjoner uten skyld, oppdage at kjærligheten er uberørt og finne veien tilbake til åpenhet. Ikke ved å bli flinkere til å være menneske, men ved å romme det menneskelige.

Hva om det å ta 100 % ansvar for eget liv ikke handler om å styre livet, men om å slutte å kjempe mot utfordringene vi møter? I denne episoden deler jeg mine egne erfaringer med å leve som offer for omstendighetene og friheten jeg opplever ved å virkelig eie det jeg erfarer, med hud og hår.

Når et menneske jeg er glad i dør, kommer jeg samtidig nærmere livet. Sorgen rommer også ro, takknemlighet og en intens følelse av å være levende. Med perspektiver fra yogatradisjonen utforsker jeg døden, det å miste – og det i oss som kanskje aldri kan gå tapt.

Når noen jeg er glad i har det vondt, har noe i meg trodd at jeg må lide med dem for at de ikke skal føle seg alene. Men kanskje kjærlighet ikke handler om å gå inn i mørket sammen. Kanskje jeg kan være nær deg og samtidig beholde mitt eget lys.

Hva skjer akkurat i det øyeblikket jeg møter noe jeg ikke liker? Jeg utforsker det lille, avgjørende rommet hvor jeg kan slutte å kjempe mot det som er, tåle ubehaget og navigere videre derfra.

Hva skjer når jeg bestemmer meg for hva som er viktigst, før gamle reaksjonsmønstre tar over? En refleksjon om høyeste prioritet, hvordan jeg får det til i yogarommet og det å skape et åpent hjerterom som kan romme både andre og meg selv, også når jeg blir sint, irritert eller ikke liker det som skjer.

Hva skjer når tillært høflighet kommer i konflikt med det som faktisk er sant i meg? Om energitap, frykten for å avvise – og muligheten for å være sann og god samtidig. Om å høre mitt eget nei og samtidig bli modig nok til å uttrykke det uten å gjøre den andre feil.

Hvor mye tid tilbringer jeg egentlig i min egen væren, uten å underholde meg selv med tanker, historier og inntrykk utenfra? Jeg utforsker hva som skjer når jeg vender oppmerksomheten tilbake til det levende som allerede er her. Et sted der jeg ikke trenger noe mer for å være hel, trygg og levende.

Vi har en grunnleggende verdi i bare å være til. Relasjonell verdi finnes også. Jeg kan bety mer eller mindre for et annet menneske. Jeg kan bli avvist. En relasjon kan forandre seg. Problemet oppstår når jeg lar dette avgjøre min grunnleggende verdi.

Hva skjer når tankene våre blir et kart vi forveksler med selve livet? I denne episoden utforsker jeg forskjellen mellom det rasjonelle sinnet og den åpne bevisstheten og hvordan tanker, nervesystem og gamle forestillinger kan komme mellom oss og det som faktisk skjer. En refleksjon om tillit, nærvær og det å møte livet med litt mer romslighet.

Hva skjer når vi prøver å få ting til å skje før tiden er moden? Et bjørnebær i morgenskogen ble en påminnelse om timing, tillit og forskjellen mellom å presse livet fremover og å handle når noe faktisk er klart. Kanskje er det ikke mer anstrengelse som trengs, men bedre timing.

Hva skjer når vi forlater de stedene hvor det er lett å være bevisst til stede og går rett inn i behov, relasjoner og alt det som trigger oss i hverdagen? Hva er forskjellen mellom å være fanget i egne behov og å finne et mer romslig sted i egen bevissthet som rett og slett gjør livet lettere å leve.?

Noen ganger skjer de største gjennombruddene nesten umerkelig. I denne episoden deler jeg opplevelsen av å finne et tydeligere sted i meg selv å være , der tankene ikke lenger får styre ordene og jeg ikke trenger å forsvinne ut av meg selv for å møte det som skjer rundt meg.

Det skal noen ganger veldig lite til for å kjenne seg levende igjen. Et bad, vind mot huden, bare føtter eller en due som kurrer i et tre. En liten påminnelse å ta med når vi kryper inn i husene våre utover høsten og vinteren.

I denne episoden utforsker jeg forholdet til familien vi kommer fra og oppdagelsen av at det å gjøre det motsatte ikke nødvendigvis betyr at vi er frie. Kanskje finnes det en annen frihet i å kunne inkludere røttene våre uten å være bundet av dem.

Vi kan forstå mye med hodet, men uten ERFARINGEN kan det ikke lande ordentlig i oss. I denne episoden utforsker jeg hva som skjer når vi våger å kjenne livet mer direkte, også det som er vanskelig og hvorfor kroppen og sansene må få være med.