Universitetspodden

I fjor tok 639 mennesker i Norge sitt eget liv. Det er 639 mennesker for mange – og utgjør 1,6 prosent av alle registrerte dødsfall i fjor. Menn er overrepresentert i denne statistikken. Hva kan vi gjøre som samfunn, både som enkeltpersoner og som hjelpeapparat, for at færre ser selvmord som en utvei? I denne episoden av podkasten Universitetsplassen møter vi professor i psykiatri Lars Mehlum...

Valg og valgkamp har preget gater og medier de siste månedene. Den 13. september er stortingsvalget, og den verste spenningen over. Men hva står på spill fram til det – og også i tiden etterpå?   I denne episoden av podkasten Universitetsplassen møter vi Bernt Aardal og Elin Haugsjerd Allern, begge statsvitere og professorer som forsker på norske valg og norske partier.   Programleder er...

Mange som bor i Norge har opplevd å få saker belyst av en norsk domstol. Men hvorfor skal vi bry oss med internasjonale domstoler? Barnevernsakene hvor Norge er dømt av Den europeiske menneskerettsdomstolen for å ha lagt for lite vekt på familiegjenforening er gode eksempler på hvordan en internasjonale domstol kan bidra til økt rettssikkerhet for både barn og familier. I denne podkastepisoden kan...

Pandemien har vist hvor viktig det er at forskjellige fagfelt lærer av hverandre og samarbeider. Ligger det kunnskap i immunologi og logistikk som vi kan dra nytte av neste gang en krise oppstår? Under pandemien har vi, naturlig nok, blitt opptatt av immunologi. Mangel på smittevernutstyr og distribusjon av vaksiner har vist oss hvor viktig logistikken er. To forskjellige fagområder som begge...

Innovasjon er ord som er på manges lepper - i akademia – i næringslivet og i det offentlige. Men hvorfor er innovasjon så viktig?  Hva inneholder egentlig begrepet? Og hva har samfunnsfagene å bidra med? Vi møter årets vinner av Universitetet i Oslos Innovasjonspris; økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit Moe og sjeføkonom i Næringslivets Hovedorganisasjon Øystein Dørum.  Programled...

Elever fra hele verden har krevd politisk handling gjennom skolestreik for klimaet. Mye er sagt om hvordan foreldre og lærere bør møte dette engasjementet. Men hva sier de unge selv? Nora Sulejmani (19) og Adrian Espelata (16) snakker med forsker Ole Andreas Kvamme og formidler ved Klimahuset, Marianne Guriby. Programleder er Elise Koppang Frøjd. Episoden er produsert av Shane Colvin/UiO.

Til neste år får du nye råd om kosten din. Et unikt prosjekt med 300 forskere og stor oppdatering av kunnskap. De nye kostrådene skal ikke gjelde for bare Norge, men også for Norden og Baltikum. Leder for prosjektet med nye kostråd i de nordiske og baltiske landene er professor Rune Blomhoff. I denne podkastepisoden forteller han om hvordan prosjektet er utformet, og hvorfor det vekker så stor opp...

22. juli-terroren er nå en del av læreplanene i skolen. Men undervisningen vet vi overraskende lite om. Lærere og skoleklasser har nå mulighet til å utvide undervisningstilbudet ved å dra til Læringssenteret på Utøya. Hør samtalen mellom universitetslektor Silje Førland Erdal, som forsker og underviser på 22. juli terroren, og Lars Gudmundsson, som er formidlingsansvarlig ved Læringssenteret på Ut...

Etter terroren og massedrapet 22. juli 2011 fulgte debatter om hvordan mediene skulle håndtere høyreekstreme holdninger. Anders Behring Breiviks høyreradikale tankegods hadde sirkulert på avgrensede forum på nett, og mange argumenterte for at det heller burde imøtegås i avisspaltene. 10 år senere har mediene langt høyere bevissthet og kunnskap om høyreekstremisme – men hvilke vurderinger gjør de?...

Høyreekstremt tankegods er tilgjengelig på ulike nettsteder 24 timer i døgnet, ofte med et budskap pakket inn i humor og ironi. Mens 22. juli -terroristen måtte streve med å få digital tilgang til høyreekstreme meningsfeller, kan hvem som helst i dag nærmest ufrivillig snuble over høyreekstreme aktører og voldelig tankegods. Dette bekymrer antropolog og forsker Cathrine Thorleifsson ved Senter for...

22.juli- kommisjonen leverte sin rapport ett år etter terroren og reiste viktige spørsmål om samfunnssikkerhet – og om hvorfor beredskapen glapp. Men var kommisjonens mandat for snevert og faktabasert? Og bør ti-årsmarkeringen for den verste terroren på norsk jord være en anledning til å få fram mer av de menneskelige og politiske konekvensenen av terroren- og til å ta et langt bredere oppgjør? Ja...

10 år etter terroren på Utøya viser en studie at en av tre overlevende fortsatt har det veldig vanskelig. Mange har ikke fått den hjelpen de trenger og har krav på. Er det likevel håp om bedring? Hva kan samfunnet gjøre bedre? Og hva kan vi som enkeltpersoner bidra med når slike kriser inntreffer? I studio har vi fått med oss professor Grete Dyb. Hun er psykiater og står bak en studie som har...

At én person alene stod bak terroren som tok livet av 77 mennesker i regjeringskvartalet og på Utøya for 10 år, kom helt uventet. Det ble en kraftig vekker både for analytikere og forskere som nå følger terror-trusselen nøye, blant dem Siv Sørensen fra PST og Jacob Aasland Ravndal fra Senter for ekstremismeforskning (C-REX). De to møtes i podkasten Universitetsplassen. Programleder er Gro Lien Gar...

- Mange unge kvier seg for å engasjere seg politisk av frykt for hets, sier varaordfører i Oslo, Kamzy Gunaratnam. Selv fikk hun kommentarer om at det var synd at ikke hun også ble drept etter hun overlevde massakren på Utøya for ti år siden. Trusler og hets mot politikere har økt kraftig de siste årene, viser forskning som professor og leder for Senter for ekstremismeforskning (C- REX)...

Rett etter terroren 22. juli for ti år siden gikk «hele Norge» i rosetog. Mange opplevde at både nasjonen og demokratiet var rammet. Paradoksalt nok har demokratifortellingen på lengre sikt skygget for at det var AUF og Arbeiderpartiet terroristen angrep, ifølge Anders Ravik Jupskås, forsker og nestleder for Senter for ekstremismeforskning (C-REX) og Anne Talsnes, formidlingsansvarlig på 22. juli-...

Greta Thunberg startet klimastreiken i skolen - elever fra hele krever nå politisk handling gjennom skolestreik. Hvordan kan skolen møte dette? Og hva betyr det for hvordan skolen skal undervise i bærekraft - nå som bærekraft er del av de nye læreplanene i skolen? - Skolestreiken er unik i skolehistorien. Tidligere foregikk denne typen markeringer innenfor skolens rammer, sier Ole Andreas Kvamme....

Alle bruker det, men få vet hva det er: Sosialantropologen Tian Sørhaug snakker om penger, og hva som vil skje når kontantene forsvinner fra samfunnet. Sørhaug er gjest i sjette episode av Små steder, store spørsmål, en serie fra podkasten Universitetsplassen. Programledere er Ståle Wig og Thomas Hylland Eriksen, begge fra Sosialantropologisk institutt ved UiO.

Hjerneforskerne og de som forsker på kunstig intelligens finner inspirasjon hos hverandre for å bedre kunstig intelligens og samtidig forstå hjernen bedre. Professor i nevrovitenskap,  Marianne Fyhn , og Klas Pettersen fra NORA, Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium møtes til en samtale i podkasten Universitetsplassen. Programleder er Elina Melteig. 

Opplever du at du eksisterer dersom ingen anerkjenner din eksistens? Dette samt debattklima i sosiale medier, «homoterapi» og retten til et tredje kjønn er noen av temaene som drøftes i denne podkastepisoden om skeives rettigheter. Programleder er Jorunn Kanestrøm. 

Husker du naturfagundervisningen på skolen? Kanskje du samlet blader, utførte eksperimenter og skrev hypoteser? Men hva lærte du egentlig? Bare ferdigheter – eller lærte du også et tankesett? I podkasten «Universitetsplassen» har forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Hege Kaarstein, og klimaforsker ved CICERO Senter for klimaforskning, Bjørn Samset, en samtale om naturfaget;...

Bruker ikke barna veldig mye tid foran skjerm? Og hva driver de egentlig med? Norske foreldre bekymrer seg for barnas skjermbruk, men hva og hvor mye de bekymrer seg varierer med inntekt og utdanningsnivå. Medieforsker Eiri Elvestad deler funn fra rapporten Digitalt foreldreskap, og sammen med Live Nelvik, NRK-programleder og bekymret mor, diskuterer hun hva fore...

Kreft berører oss alle. Kampen for å bekjempe sykdommen er brutal. Men hvordan virker kreftbehandlingen på kroppen? Hva slags bivirkninger kan man vente seg? Og klarer vi å ta vare godt nok på pasienten slik dagens kreftbehandling er organisert? Det er tema i denne podkasten hvor oralkirurg Bente Brokstad Herlofson fra Det odontologiske fakultet og Rikshospitalet snakker med Sigrun Myhre, rådgiver...

Skal vi lykkes med en grønn omstilling må den oppleves rettferdig. Hvis ikke vil tiltakene stoppe opp i protester og politisk splittelse. Men for å stanse klimaendringer og naturødeleggelse trengs det store inngrep. Kommer vi noen vei hvis ingen skal berøres og alle skal få sitt? Hør forsker Anders Tønnesen fra CICERO og UiO-senteret Include  i samtale med politiker Eivind Trædal fr...

Barnefattigdommen i Norge øker og har store konsekvenser for de barna det gjelder. Heldigvis finnes det tiltak som påvirker effekten av barnefattigdom. Ett av disse er barnehagen. Hør Henrik Zachrisson fra Universitetet i Oslo og Ivar Frønes fra Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU)/ Universitetet i Oslo snakke om barnefattigdom, utviklingsfattigdom og barnehagens aktive ingredienser...

Den globale temperaturøkningen er i ferd med å skape alvorlig ubalanse i det sinnrike samspillet mellom klima, natur og miljø. Stadig flere har begynt å snakke varmt om hydrogen som en viktig klimaløsning. Om blått, grått og grønt hydrogen, om brenselceller. Og om hydrogensamfunnet. Men hva er hydrogen egentlig, og kan det virkelig redde oss fra klimakrisen? Kjemiker Truls Norby og jurist Catherin...