Takk og lov – med Anine Kierulf

Sorte svaner, svarte penger, gråsoner og hvitvasking - hvilke shades of grey finnes i Norge? Hvordan er trusselbildet for økonomisk kriminalitet hjemme og ute i 2025, og hvordan kan jussen bidra til å tette dette pengesluket? Anine har fått med seg ingen ringere enn Ringen, Gunnar Holm Ringen. Etter16 år som leder for PwCs gransnkning og compliance er denne bedrageribekjempernes 007 (evt. 3.141592...

Utgangspunktet i forvaltningen er offentlighet, og informasjonsflyt til borgernes beste. Både personvern og andre hensyn kan imidlertid gjøre at det ikke er alt skolen, plan- og bygningsetaten, barnevernet, NAV eller politiet kan dele. Hvordan er forvaltningens taushetsplikt regulert? Er den lik overalt? Hvordan skal den avbalanseres mot den informasjonsfriheten vi har etter Grunnloven og EMK...

Er deporteringsprosessen mot den palestinske Columbia-studenten Mahmoud Khalil en sak om utlendingsrett eller ytringsfrihet? Også denne jusen kan politiseres, skal man tro sosiale medier - men svaret er: Begge deler. Anine tar noen prøvende dykkertak ned i en jus hun ikke har studert på 25 år, og prøver å forklare noen av de rettslige spørsmålene saken reiser. Hvorfor? Fordi deporteringen potensie...

Den optimistiske opplysningstid kunne jo ikke strekke seg inn i himmelen, og nå truer formørkelsen hver dag, virker det som. Hvilke former kommer den i? Henger jussen med i trusselbildets utvikling fra hemmelige agenter og brune konvolutter til cyber og droner og weapons of mass destraction? Hvordan finner vi balansepunktet mellom årvåken beredskap og angiversk frykt? Anine spør bekymret, tankevek...

Det er lenge siden vi hadde en justisminister som har sittet på så mange sider av rettsstatens bord som Astri Aas-Hansen. Og hun deler villig vekk av sine refleksjoner med Anine - om sitt justisdepartementale opprykk, om advokat- og dommerrollen, om den uvirkelig rare tiden vi lever i, om totalforsvaret og beredskapen vi trenger  før  krig, i krise, om å forberede freden, om evaluering a...

Ikke all flyktningrett utløser like mye sympati, få går i fakkeltog for skatteflyktningene til Sveits. Men når mer enn halvparten av Norges 400 rikeste formuer styres fra utlandet skaper det faktisk en god del dilemmaer - både på person- og samfunnsplan. Hvilke er det, hva kan vi gjøre med dem - og hva skal til for å snu flyktningstrømmen? Anine har fått med seg den høyt skattede Wiersholmpartner...

Det er flere sesonger siden Takk&lov lærte at  prosedyre er et fag i seg selv . Doktorgraden i faget er prosedyre for Høyesterett. Hva skal til for å få opprykk til møterett der? Schjødtpartner og Anines følgesvenn som advokatfullmektig, dommerfullmektig, stipendiat OG prosedyrekonkurranseveileder, Thomas Horn, er nå for prosessor i rettsvitensakførsel å regne. Etter selv å ha avlagt prøv...

Første og andre statsmakt lover stadig at det er Vanlige Folks tur. Her i den tredje statsmakt tar vi slikt på alvor! Her har Vanlige Folk a.k.a. «lekfolk», eller altså meddommere, vært i flertall så lenge vi kan huske. Hva er en meddommer, hvorfor har vi Vanlige Folk i rettspleien, og hvordan jobber fagdommerne samme med meddommere i praksis? Anine spør, den erfarne og ettertenksomme lagmann Tonj...

Ja, vi rydder og konfliktløser med parter og vitner og advokater både i tingretten og lagmannsretten. Men, mens man i lagmannsretten er velsignet(?) med erfarne og dyktige kollegaer i alle saker, må man i tingretten fikse det meste selv. Eventuelt bare rule på egen hånd. Hvilke andre likheter, og ikke minst forskjeller er det på å være dommer i tingretten og lagmannsretten? Anine har fått besøk av...

Som lagmannsretten er også Høyesterett en  kollegial  domstol – det vil si at flere fagdommere avgjør saker sammen. En slags kollokvie, i Anines akademiske hode. Men hvilke andre likheter, og ikke minst forskjeller er det på å være dommer i lagmannsretten og Høyesterett? Anine har fått besøk av høyesterettsdommer Cecilie Østensen Berglund, som har erfaring fra flere roller i begge disse...

I fjor skrev høyesterettsdommer Ragnhild Noer en fin leder i Lov og rett som het "Hvorfor ikke bare bruke vanlig norsk rett?" Den tok for seg spørsmålet om hva domstolene bør gjøre, når de kan velge mellom å bruke norske rettsregler eller den internasjonale "rammeretten" - altså overordnede konvensjonsbestemmelser, for eksempel om menneskerettigheter. Lederen var utgangspunkt f...

Hva gjør en dommer – og hva gjør en rettsmekler? Nylig var det åpent hus i Høyesterett, lagmannsretten og tingretten på «Rettens dag». Foran et nysgjerrig rettssalspublikum i Borgarting spurte Anine lagdommerne Ingvild Mestad og Frode Elgesem om hva som preger dommerrollen og hvem som egentlig får dommerhverdagen til å gå rundt. Ingvild forklarer også hva rettsmekling er, og hvorfor det ofte er et...

Du har kanskje hørt om at det finnes utredere i Høyesterett – men visste du at også Borgarting lagmannsrett har en egen utredningsenhet? Hvem jobber der, og hvor mange er de? Hvorfor trenger en domstol utredere, egentlig? Hvilke sakstyper og spørsmål utredes, og hvordan samarbeider utredere og dommere? Hva skal til for å være en god utreder – og er det kanskje noe for deg? Anine har mange spørsmål...

Over halvparten av sakene i lagmannsretten er straffesaker. I mange av dem er det så mange som syv dommere. Men det er også mange aktører. Hvordan ser domstolen ut fra deres side av dommerbordet? To faste aktører i straffesakene er aktor, som fører saken for påtalemyndigheten, også kjent som staten, og forsvareren, som skal forsvare tiltalte mot anklagene om å ha gjort noe stra...

Velkommen til tiende sesong av Takk&lov! Anine har vært konstituert dommer i Borgarting i ni måneder, og nedkommer denne høsten med en nyhet: En egen temasesong om domstolene. I denne episoden deler hun noen tanker om første- og andreinntrykket av lagmannsretten, og om særtrekk ved dommertilværelsen som ikke foregår i lånte fjær, men tidvis i lånte klær....

Hvor går grensen mellom demokratiforvitrende kneblingsforsøk og demokratifundamental meningsmotbør? Hva er forskjellen på en Viktig Kontrær Stemme™ og en edgelord? Bør vi skrote begrepet "woke"? Det som for Nietzsche er Hinsides godt og ondt, er for Danby Choi Grunnloven § 100.  Anine fikk med seg den lille prinsen som inge...

Du har kanskje ikke tenkt på Grunnloven som en samfunnskontrakt før - men det er jo det den er: Det er der det står hvem som skal lage lover og vedta skatter, og hvordan? Hvem som bestemmer om vi skal gå til krig? Hvordan makten skal være fordelt, og hvem som skal vokte, tja, politikerne - og, ikke minst - hvilke rettigheter vi borgere skal ha igjen. Nylig diskuterte...

Det siste tiåret har hets, hat, polarisering og hardere debattklima fått mye oppmerksomhet. Deltagelse i det Jürgen Habermas kaller «den ville offentlighet» kan være så krevende at det sammenlignes med krig: folk «skyter med skarpt», man «går i skyttergravene», det er «bakholdsangrep» og vi kan få «helt granatsjokk». Bør vi, i tillegg til å prøve å stanse de som hetser, også gruble på hvordan vi a...

Når Dagbladets bokspalte ringer, kan man la ChatGPT svare. Også i domstolene kan det være fristende å la KI ta over krevende oppgaver. Ikke å utøve godt judisium, kanskje - i alle fall ikke på en stund ennå, men andre ting. Som å lage en god oversikt over alle relevante rettskilder, for eksempel. Og fremstille sakens faktum. Og foreslå erstatnings- og straff...

Skottland vedtok en ny hatytringslov 1. april. Hatytringer er ingen spøk. Det er ikke loven heller, men J.K. Rowling har twitret frem at loven definitivt kan - og bør - spøkes med likevel. I Danmark ble en dansk-iraker nylig dømt etter den danske hatytringsloven - for rasistiske vitser. Bør man dømmes for humor som åpenbart er ment å være humor? Anine tenker høyt om opp- og ned...

Endelig russetid! Om du er russ selv, engstelig forelder eller bare en ordinær, ergerlig borger: Vårens vakreste eventyr byr fort på en og annen utfordring. For denne bekymrings- og grenseløse tilværelsen man som russ befinner seg i, en stakket stund i livet, den er kanskje ikke helt det likevel? Kan det tenkes at også russen må forholde seg til noen regler? Hvilke er i så fall det? Anine har fått...

Striden mellom vindkraftutbyggerne på Fosen og reindriftssamene fant på lang overtid sitt forlik - men saken er stadig aktuell. Denne uken kommer dommen mot demonstrantene som gjorde at staten gikk fra å mene at saken ikke innebar noe menneskerettsbrudd, til at den (kanskje?) gjorde det likevel. Anine har fått med seg Gro Nystuen til å tegne og forklare hva som nå skjer på Fosen og hvilke ringvirk...

Til et rungende gjesp fra breddemediene holdt Kontroll- og konstitusjonskomiteen nylig høring om grunnlovsforslag til et helhetlig vern for domstolene. Hva går forslagene ut på, hvorfor trenger vi dem og hvordan ble de mottatt av komiteen? Visste du at du hvert fjerde år kan være med på å bestemme hva som skal stå i Grunnloven? Selvsagt gjorde du ikke det, da måtte du enten lest Grunnlov...

Høyesterettsdommer Kristin Normann går av denne våren, og reflekterer over hva som har opptatt henne i tiden der. Ut over På enkelte felter, særlig seksuallovbruddene, er den brede skjønnsmessige tilnærmingen til straffutmåling som har preget norsk strafferett siden straffeloven av 1902, blitt erstattet av normalstraffer og minstestraffer. Hva gjør dette med domstolenes rolle, og med samspill...

Krimbokens slutt: En dreven lege stikker hull på den gedigne bekreftelsesfellen politi, påtale og nesten dommerne befinner seg i, ved å påvise at det som stakk hull på avdøde i Vinterhaven ikke kunne ha vært tiltaltes jaktkniv, fordi begge ender av stikkskaden er like smale: Det måtte ha vært en dolk! (Antagelig Oberst Mustards).Den legen er nok temmelig spesialisert, tenker du – men neida: I...