Romkapsel

Daglig leder for Andøya Space, Ingun Berget gir oss en grundig oppdatering på romhavnen som har vært under bygging de siste åra. Norge har gjort sin del og i november skal anlegget åpnes av kronprinsen. Deretter er det opp til tyske ISAR Aerospace å bestemme dato for den første oppskytningen til bane fra europeisk jord. Offisielt sier de fremdeles desember 2023, og vi krysser fingre og tær for det...

Norsk Meteornettverk har plassert ut kameraer som peker opp mot nattehimmelen over store deler av landet. Alle store meteorer fanges opp, og ofte kan man regne ut hvor de treffer bakken. Steinar Midtskogen snakker om hva meteorer er, hvorfor det er viktig å filme dem og om kameraene også fanger opp litt mer... uvanlige ting.

1. juli ble ESAs romteleskop Euclid sendt avgårde til Webb-teleskopets nabolag. Oppdraget er å kartlegge milliarder av galakser for bl.a. å forstå hvordan stoff er fordelt i rommet, hva mørk materie og mørk energi egentlig er og hvor godt vi forstår tyngdekraften. Vi snakker om hva som skiller Euclid fra Webb, hva Hans forventer å lære av Euclid-dataene og hvordan Norge fikk en sentral plass i pro...

Sommerens solsystem-spesial trigget spørrelysten der ute, og vi svarer etter beste evne. Kan vi utnytte ressursene i kometer til brennstoff osv? Hvordan ble komet Tempel-1 påvirket av Deep Impact-kollisjonen? Og burde vi ikke finne på noe gøy til neste års Asteroid Day (som ingen av oss hadde hørt om før spørsmålet tikka inn...)?

Rombransjen tar aldri fri, i juli ble romteleskopet Euclid ble skutt opp og er nå nabo av Webb-teleskopet. På Starbase jobber man som gale med å rekke Elon Musks tidsfrister, og du kan endelig få kjøpt Starlink på Clas Ohlson. Og joda, vi er også innom UAP/UFO-høringene i Washington i sommer. Og neida, du vinner ingen premie for å gjette hva vi syns om den forestillingen.

Kun en romsonde - Voyager 2 - har fløyet forbi Uranus og Neptun. Så å si all detaljkunnskap om disse planetene og månesystemene deres stammer altså fra 1986 og 1989. Ditto for Pluto: Kun New Horizons har passert denne iskloden, det skjedde i 2015. Felles for disse passasjene er at de viser langt mer aktivitet på islagte overflater enn forskerne trodde på forhånd.

Jo lenger ut i Solsystemet vi kommer, jo lengre blir det mellom drammene. Saturn er blitt besøkt av fire romsonder, tre fløy forbi (Pioneer 11 og Voyager 1 og 2) og en gikk inn i bane. Den siste var til gjengjeld legendarisk. Cassini kretset rundt Saturn i 13 år, kartla måner og ringer i detalj og sendte ESA-sonden Huygens ned til månen Titan i 2005. 18 år seinere har vi ennå ikke klart å gjøre no...

Vi snakker om Pioneer 10 og 11, de første sondene til å forlate det indre Solsystemet og sette kurs mot stjernene. Så kommer vi ikke unna Galileo-sonden, som gav oss mesteparten av kunnskapen om Jupiter-månene vi nå bruker til å planlegge fremtidige ferder. Som at Europa viser tydelige tegn på å ha et hav under isskorpa si.

Uten romsonder hadde vi ikke hatt noen detaljkunnskap om smålegemer som asteroider og kometer. ESA-sonden Giotto, som passerte Halleys komet i 1986, satte standarden da den fløy rett inn i en skur av kometpartikler som nesten slo den ut. Siden fulgte Deep Impact, som sprengte ut et diger krater i kometen Tempel 1 med en metallklump på størrelse med et kjøleskap.

Den røde planeten har fått mye oppmerksomhet i podkasten, så i dag ser vi bakover i tid på sondene som gav oss de første store gjennombruddene i kunnskapen om Mars. NASAs banebrytende Mariner-sonder spiller en hovedrolle.

Neste stopp på ferden utover er Venus, "helvetesplaneten" som er innhyllet i et teppe av kvelende varm CO2-gass. Vi har allerede snakket om Venera-programmet til sovjeterne, så i dag skal det handle om hvordan romsonder utforsket en planet som alltid er overskyet. Radarsonden Magellan ble et gjennombrudd for kunnskapen vår om Venus' overflate.

På oppfordring fra dere skal vi denne sommeren ta en tur gjennom Solsystemet og se på hvordan romsonder har forandret vårt syn på planeter og smålegemer. Vi arbeider oss utover fra Sola, så første stopp blir Merkur og sondene Mariner 10, Messenger og BepiColombo.

For 50 år siden sendte NASA opp en romstasjon skrudd sammen av deler fra kansellerte måneferder. I løpet av månedene stasjonen var i drift la astronautene mye av grunnlaget for det som gjøres på ISS idag. Det viktigste instrumentet på Skylab var solteleskopet ATM, som ble avgjørende for norsk romforskning. Pål forteller den ukjente historien om hvordan erfaringene med ATM ble en brekkstang for å f...

Pål Brekke er tilbake i studio for å kommentere NASA-panelet som nylig presenterte resultatet av en gjennomgang av mer enn 800 UAP/UFO-observasjoner. Ingen av observasjonene peker i retning av romskip, men NASA har en rekke konkrete forslag til å hvordan vi skal løse gåten.

Jeff Bezos' Blue Origin vant nylig kontrakten på å bygge NASAs andre månelandingsfartøy. Elon Musks SpaceX vant den første, og dermed har milliardærkappløpet mot rommet flyttet seg til Månen. Samtidig blir Kinas måneplaner stadig mer ambisiøse, nå snakker de om å lande folk før 2029. Så hvem blir først til å gjøre Apollo-reprise på Månen? Blir det Elon, Jeff eller Xi?

Bitcoin-millardæren Jed McCaleb har lansert Haven-1, en romstasjon som skal opp med Falcon 9 i 2025 og tilby 30 dager lange opphold for forskere og romturister. Utgangspunktet er nøkternt: Kjent teknologi og alt betalt av McCaleb selv. Så... tar det litt av. Om ti år skal kjempestasjoner sendt opp med Starship spinne rundt Jorda, på 2040-tallet skal de sendes ut i hele Solsystemet. McCaleb vil bos...

Etter ti år med iskaldt romkappløp bestemte supermaktene seg for å prøve noe annet, og resultatet ble Apollo-Soyuz Test Project. I flere år trente astronauter og kosmonauter i hverandres romsentre og lærte seg hverandres språk og arbeidsmetoder. 17. juli 1975 sto Tom Stafford og Aleksej Leonov for det første amerikansk-sovjetiske håndtrykket i rommet, og ideen om romfart som et felles fredsprosjek...

Denne episoden har mange etterspurt. Det skal handle om det sovjetiske Venera-programmet, som fra 1960-tallet sendte mer enn et dusin sonder til Venus. Venera er kjent for å ha tatt de eneste bildene av overflaten til helvetesplaneten, men det var et variert og kreativt romprogram som til denne dag ikke er blitt overgått av NASA og ESA.

Dette er moro! Nima Shahinians Next Step Space har blitt ekte. Astronaut-kandidatgjengen fra Norge har imponert både Space X og ESA, og ting har blitt veldig konkret. Sammen med lege og astronautkandidat Niels Mykleby forteller Nima om medisinsk forskning i verdensrommet, og tequiladrikking med salgssjefen i Space X.

Det er hjemme alene-fest i kapselen, og det handler om JUICE. Norsk Romsenters Pål Brekke har nylig kommet hjem fra kolonien, hvor han overvar oppskytningen av den enorme romsonden. Også fikk han luftet bunaden på fin fin fest i New York. Romkapsels "Prinicipal Investigator" Eirik Newth er borte. Nils Johan tilbyr en fattig trøst.

Vi har en dagen derpå-prat om den første oppskytningen av Starship fra Boca Chica, som endte slik nesten alle Starship-tester har endt. Hva var det egentlig vi så den 20. april, hvorfor gikk det som det gikk og hva betyr det for det videre testprogrammet?

Viking 1 og 2 er for romsonder hva Apollo er for bemanna romfart: Et superambisiøst prosjekt vi aldri har sett maken til siden. Viking var nemlig utstyrt med tre instrumenter som skulle lete etter eksisterende liv på Mars, i form av bakterier i jordsmonnet. Hva som skjedde da man helte radioaktiv kyllingsuppe på Mars-regolitt får du vite i denne ukas episode.

Kyllinger ikke bare søte, de har også vært tenkt som et protein-alternativ for kolonister på Mars. Men hvordan får man en fugl som trenger gravitasjon for å drikke vann til å overleve åtte måneder i vektløshet? Kan vi fryse ned eggene eller må vi rett og slett belage oss på 3D-printet kyllingbryst? Vi snakker også om et ukjent kapittel fra den kalde krigen: Supermaktenes kappløp om å bli den først...

Mars har rikelig med vann-is og tørris, ikke minst i de to store polkalottene. Det hender også det snør på Mars, men som alt annet på den planeten er det en og annen ting som stikker kjepper i hjulene for skientusiaster. Vi snakker om hvordan man får god glid på CO2-snø og om ikke skøyter er et bedre alternativ på polene.

Vi snakker om den månebaserte formelen som i 1700 år har gjort at påsken hopper rundt på kalenderen som selveste påskeharen. Å regne ut når det er påske er vanskelig nok med én måne. Med to småmåner som virvler rundt på Mars-himmelen og et år med 668 dager blir det hakket vanskeligere å vite når man skal bestille togbillett opp til høyfjellet.