Noreapastoren

Når familien blir holdt sammen som en enhet, blir også samfunnet sterkere. Av Asbjørn Kvalbein, OPK 732

Et håp for evigheten, er noe av det største et menneske kan få eller gå glipp av. Av Asbjørn Kvalbein, OPK 733

Vi som har blitt kjent med den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus, vi vet at i han så vil Gud være oss nådig, utslette vår synd, vaske oss rene og rense oss for synd. Av Svein Anton Hansen (TRV 305)

Sukk som er fylt av Den hellige ånd kan aldri falle døde til jorden. Nei, de vil stige opp til han som bare elsker å lytte til ditt indre, også når hjertet er fylt av svik og synd. Av Svein Anton Hansen (TRV 304)

Hvordan kunne Jesus gi livet sitt for syndere, mennesker som ikke har en høy posisjon? Av Asbjørn Kvalbein, OPK 734

Bildet av Jesus Kristus er stort og sammensatt. Han makter på samme tid både å være den fryktinngytende løven og det forsvarsløse lammet. Han er god, men heller ikke ufarlig. Av Svein Anton Hansen (TRV 303)

Den viktigste verdien vi pakker med oss og bærer gjennom livet, er Guds trofasthet og nåde. Denne samme gamle, evigvarende og slitesterke nåden kan vi få oppleve ny og frisk hver dag. Svein Anton Hansen (TRV 302)

Du har også fått dine evner. Gjør din tjeneste med et villig sinn. For vi tjener Herren. Av Asbjørn Kvalbein, OPK 735

Jenta ba om forbønn – at hun måtte være snill hjemme. Av Asbjørn Kvalbein, OPK 736

Noe var, er og vil alltid forbli umulig; nemlig å frelse seg selv. I møte med frelsen så er den viktigste jobben jeg har å gjøre å innse at jeg skal gjøre ingen ting! Av Svein Anton Hansen (TRV 315)

Lykkelig er den som har hele livet foran seg og dermed kan gi seg selv til Gud. Vi lever ikke for oss selv, men for Herren. Av Asbjørn Kvalbein (OPM 897)

De gode nyhetene er at vi er elsket, valgt, tilgitt og funnet. Jesus er alltid den handlende, subjektet for verbet – du og jeg er objektet. Av Svein Anton Hansen (TRV 314)

Det virker ofte som om Gud gjør noe bakvendt mot oss. Men han har en plan – og vi skal bare vente på hans gode svar. Av Asbjørn Kvalbein (OPK 737)

Be til Gud samtidig som du overlater til Gud din Far å gi deg det han vil og når han vil. Av Asbjørn Kvalbein (OPM 898)

Peter mente det så godt da han advarte Jesus mot å lide og dø. Han ville beskytte sin herre som han fulgte. Heldigvis fulgte ikke Jesus fristelsen til å tenke på sitt eget beste. Han valgte korsets vei, menneskets beste. Av Svein Anton Hansen (TRV 313)

Fra evighet av bestemte den treenige Gud i himmelen at menneskenes synder måtte sones ved at Gud selv gav sitt liv som et soningsoffer. Det fantes ingen vei utenom lidelse og kors for Jesus, hvis han skulle berge mennesker fra fortapelsen. Av Svein Anton Hansen (TRV 312)

Kraften fra Gud kan du ikke lagre. Du får den når du har behov for den. Av Asbjørn Kvalbein (OPK 738)

«Du skal bare følge kallet, så vil jeg gjøre deg til menneskefisker!» Det var kallet ungdommen Asbjørn Aavik kjente han ikke kunne komme unna. Av Asbjørn Kvalbein (OPM 899)

For at synden ikke bare skulle bli bagatellisert eller på en enklest og billigst mulig måte forsøkt bli glemt, var det nødvendig at et liv ble ofret for at vi andre skulle få leve. Av Svein Anton Hansen (TRV 310)

Thomas Aquinas sa: Så store ting har Gud åpenbart for meg, at alt jeg har skrevet blir som høy og strå. Av Asbjørn Kvalbein (OPK 739)

Jeg kan verken kreve at Gud må huske meg eller tilgodese meg med nåde. Men, vi får være trygge på og hvile i at Herren Gud har lovet å aldri glemme oss – for ham er vi verdt å huske. Av Svein Anton Hansen (TRV 311)

Millioner av kristne har opp gjennom historien innsett at det var ingen sorgløs vei de valgte å vandre på. Likevel valgte de «galskapens vei». Av Svein Anton Hansen (TRV 309)

Hva om jeg blir ivrig og engasjert for noe som har svært liten verdi, mens jeg blir likegyldig og sløv for det som egentlig betyr noe? Vi trenger å brenne for det Gud brenner for. Av Asbjørn Kvalbein (OPM 900)

Mannen som gikk til gudstjenesten hadde fått med seg noe av det mest vesentlige. Av Svein Anton Hansen (TRV 108)

Død – hvor er din brodd? Død – hvor er din seier? Av Asbjørn Kvalbein (OPK 740)