Biopodden

Storfamilien er på besøk, og familiens vegetarianer går rett i tottene på en selverklært kjøtteter. Hvem har rett? Kan man egentlig med slå i bordet og slå fast en gang for alle: Bør vi mennesker spise kjøtt eller ikke? 

Hvordan er det å være “riksbiolog”, allviter og universitetslektor ved Naturhistorisk museum? 

Mange stoffer har den evnen at de hoper seg opp i en organisme. Noen ganger blir mer av et stoff jo lengre opp i næringskjeden du kommer. Men hvordan havner stoffer som plast i næringskjeden i utgangspunktet? Og hva med kvikksølv og antibiotika? 

Noen av oss er blottet for retningssans, men enkelte fuglearter har løst det ved å kunne se magnetfelt. Er det supert å ha smaksløker over helekroppen hvis du bor i kloakken, og hva skal reinsdyr med supermann-syn?  

Verden har begrensede ressurser og vi blir stadig flere mennesker. Mange har forsket på hvordan vi best kan få næringsrik og bærekraftig mat til alle. Hvordan ser egentlig fremtidens middagstallerken ut? Skal en slik tallerken bestemmes for hele verden eller bør det være lokale variasjoner? 

Biopodden tar juleferie. Vi høres igjen i januar.

Mennesker har avlet på matplanter i tusenvis av år. Fra banan til blomkål har vi trikset og mikset med egenskaper for å få dem slik vi vil ha dem, men det er nesten aldri smak vi ser etter. Med moderne metoder kan man finne de rareste mutasjoner.  

I fremtiden kan en vaksine gis som en salat i stedet sprøyter. Planter har vært viktige i tradisjonell medisin, men de er fremdeles en kilde til nye medisiner. Hør mer om hvordan kryddernellik kan bidra til å lage nanopartikler eller planter som lager antibiotika. 

Å le er kanskje den beste måten å forbrenne kalorier på, men det har mange nyttige funksjoner i menneskers kommunikasjon. Når hyener eller delfiner ler, gjør de det av andre grunner enn oss. Overraskende mange forskere har  brukt karrieren sin på å kile rotter. Vi snakker om dyr som ler og hva det kommuniserer. 

I denne episoden snakker vi om funksjoner og organer som vi tilsynelatende ikke trenger. Hvorfor i all verden bruker kroppen energi på å produsere hår eller svettekjertler? Og trenger du egentlig lillefingeren? 

Den oppofrende og omsorgsfulle mor er det vanlige bildet vi har av mødre – men hva med fedrene? Hvorfor er fedrene omsorgsfulle bidragsytere hos noen arter, mens andre har suksess med minimal innsats? I denne episoden snakker vi om mødre som løper fra ansvaret og fedre som stiller opp! 

De har vært i verdensrommet, og har vært essensielle i bioteknologi siden 60-tallet. De har overlevd fem masse-utryddelser. Sist, men ikke minst: De har ingen hjerne og de jakter i flokk.. Vi snakker om maneter! 

Hver natt deler vi seng med tusenvis av små dyr. Vi har latt oss fascinere av midd-fossiler, mikroskop-bilder at et middhjerte som slår, og middens utrolige sexliv.  

Maur, kråkeboller og skilpadder er noen av artene forskere har sendt ut i verdensrommet. Vi lurer på hva forskerne har sendt opp og hva de har funnet ut. Kan liv tåle en reise fra mars og hit uten beskyttelse? Svaret får du i denne episoden. 

Biomimikk handler om å se til naturen for å finne løsninger på teknologiske utfordringer. Så hva skjer når myggen lærer oss å stikke eller biler skal kjøre som humler? Det er det vi skal snakke om i dagens podcast. 

I de dypeste, mørkeste avkrokene i havet er det utrolig nok liv – og plastposer. Fenomenet dyphavsgigantisme gjør det som lever i dypet er større enn det som lever på overflaten. Legg til et stummende mørke og zombiemark så har du oppskriften på en over gjennomsnittet spennende episode! 

Parasitter som infiserer mennesker kan gi kløe bare ved tanken. Vil du vite mer om svinebendelorm, sovesyke, eller amøben som kryper inn i hjernen når du bader? Da har du kommet til rett podcast! 

Mor som matpakke og en måned uten søvn er blant tingene foreldre i dyreriket ofrer for sine barn. Hvis du synes det er tøft å være forelder til et menneskebarn så kan det være en trøst å høre at det kan være verre i dyrenes verden... 

Elina og Vilde graver seg inn i biologiens verden. En freidig og underholdende tilnærming til forskning.