Artnaal

Før kollapsen | Lydmiksing Nama Jafari: Det er mandag 20. januar 2025. Jeg hadde skjenket whisky i glasset mitt, og mens jeg var oppslukt i stillheten, lot jeg fingrene langsomt berøre pianotastene for å skape en atmosfære av død i forfatterskapet mitt. Nesten alle moderne akustiske pianoer har 88 tangenter. Jeg tenkte: Antallet tangenter på et piano er ikke uendelig, det er menneskesinnet som er...

Kromatisk skala | Podkast Nama Jafari: I Oslo er det trær hvis kropper og greiner er tørre og ødelagte, men som fortsatt lever med røttene. Jeg var som et av de trærne som aksepterte min tristhet, jeg våkner hver morgen og føler meg kvalm. Det hvite i øynene mine blir gule. Jeg hadde gitt opp alkohol og røyking og levd et sunt liv, nå har jeg en mystisk smerte i brystet. Jeg tenkte, det er ikke kr...

I går, I dag, I morgen | Podcast Nama Jafari: Ingen lyd av måker, ingen lyd av politibil, ingen lyd av mennesker, ingen lyd. Jeg hadde akkurat fylt seksten. Venene mine hadde sirkulert ungt blod i kroppen min. Og du var tretten år gammel. Du fortalte meg at 2 år etter at brystene mine begynte å vokse og omtrent et år etter min utflod fra skjeden, fikk jeg min første menstruasjon forrige uke. Vi gi...

Etter sammenbruddet av kroppen | Podcast Nama Jafari: Det var de siste dagene av sommeren og været i Oslo var overskyet og da var himmelen lys. Jeg måtte sykle til Holmenkollbakken. På veien tenkte jeg at; Livet for meg er som en flaske øl, det er godt og velsmakende i starten, men etter en stund blir det noe smakløst og ubehagelig. Det var i dette øyeblikket mine sorger ba meg om å spille musikk...

Prosessen med uregelmessige former om natten | Podcast Nama Jafari: I Dronningens sto jeg var øverste etasje på Cinemateket og sa til min venn, folk er generelt ekspresjonistiske malerier med veldig sterke striper av abstrakt fantasi; Kanskje noen ganger med verkene sine, heller de mot surrealisme. Overdrevne farger som sitter sammen i sterk kontrast og urolige og utålmodige linjer er deres viktig...

Kaleidoskop | Podcast Nama Jafari: Det var 24. april og vinden blåste gjennom håret ditt. Havet var fullt av glans og skjønnhet ved soloppgang, og månen sang midt i små klagesanger om natten. Det nevnes ikke lenger psykiske problemer, og spørsmålet er bare når vil jeg falle fra hverandre? Sengen min er full av bøker som jeg har lest halvveis og så lagt fra meg. Ufullstendighet sitter i meg. Jeg te...

Søvnforstyrrelse | Podcast Nama Jafari: Utenfor Tesserakt er du den eneste NFT jeg har laget. Hver dag kjemper jeg med meg selv og mislykkes, og til slutt, i de siste timene av natten, bryter ensomheten meg fra hverandre. I mitt hjerte kunne jeg aldri akseptert mine kjære som de er Det er alltid en anarkistisk stemme inni meg som sier: fjern alle kontaktnumre fra telefonen din, det være seg venner...

Kallima | Podcast Nama Jafari: Ved siden av Garmanngården, Rådhusgata 7 i Oslo, ventet jeg på at kjæresten min skulle komme, så jeg kunne klemme henne og kysse henne. Ved siden av en av de eldste stående bygningene i byen, som er rød i fargen og hvis levninger dateres tilbake til 1622, hun tok hånden min og sa, Alle fortjener noen, slik at de kan se inn i øynene deres og si, 'Du er nok, Du er perf...

Anosognosi | Podcast Nama Jafari: Det var midt på vinteren, jeg skulle på jobb, da jeg gikk av trikken på Nationaltheatret stasjon i Oslo tenkte jeg: noen mareritt er det vi vil ha, men vi kan ikke si det til noen. Forventningene har endret seg. I disse dager, i øyeblikket av fritid eller kjedsomhet, venter vi på folk som bor i mobiltelefonene våre. Min gjest på denne podcasten er sakprosaforfatte...

Himalayaseder | Podcast Nama Jafari: Denne episoden som er spilt inn i Karl Johans Gate, har en avantgardistisk lydstil. Noen setninger gjentar seg med vilje. Noen lydeffekter gjentar seg med vilje, alt i denne podcasten er med vilje. Min gjest i denne episoden er en fremvoksende artist i begynnelsen av karrieren. Louise Jacobs er min gjest i denne episoden som har svart på spørsmålene mine. Episo...

Men alle hadde sin egen mørke | Podcast Nama Jafari: Noen ganger overvelder alt hjernen min. Jeg stod ved siden av Munch-museet og tenkte: Livets bunt er sammenfiltret i alle dimensjoner, og det virker som om jeg stadig er ute av stand til å løse opp denne forviklede bunt. Jeg måtte dra hjem, til sengen min, under teppet mitt. Likegyldig til alt som skjer, uvitende om verdens stygge tumult. Jeg ha...

Nama Jafari: Jeg er den endeløse sorgen i en ufullendt historie som blir skrevet i tredjepersons allvitende synsvinkel. Jeg vandret rundt i Kampen nabolag i Oslo, så på hendene mine og hvisket: De fleste ser døden som mørke, men for noen hvis hele verden er druknet i mørket, er døden den lyseste stjernen i universet. Jeg har spilt inn denne podkastepisoden i en ufullendt historie som blir skrevet...

Stier som ble gått gjennom eller når de brennende røde skyene passerte over hodet mitt med en vill melodi | Podcast       Nama Jafari: Stier som ble gått gjennom eller når de brennende røde skyene passerte over hodet mitt med en vill melodi Jeg var i midten av trettiårene og det var ingenting stabilt eller tillitsfullt Minnene i hodet mitt ble forvandlet med en annen duft og form Fortiden var en o...

Jeg var mørket | Podcast       Nama Jafari: Når var det, i livets gru, at jeg ble svart? Hvor i denne verden skulle jeg, at jeg plantet hyasint i øynene dine, og såret i hjertet mitt? Jeg fryktet de fredelige gårdene da jeg forlot brystvortene dine i sorgsjøen. Jeg fryktet vindene som beskrev døden til unge sypresser for Gud. Jeg fryktet urolyden av stjernelikene da jeg forlot mitt siste glass whi...

Scener av en begravelse | Podcast Nama Jafari: Jeg ble viklet inn i galskap, for å være vitne til de fiolette sårene av tristhet Jeg ble viklet inn i byens kvaler da de unge vakre drømmene ble halshugget før de gikk i oppfyllelse Jeg ble viklet inn i romstasjonens solcellepaneler da jeg gikk gjennom de hellige vingårdene Jeg ble viklet inn i en whiskey shot og ville aldri glemme at tiden går, men...

Felt K1 - Rad 48 - Gravnummer 165 | Podcast Nama Jafari: Alt hadde mistet fargen Stjernene var frosne om natten Skitne stønn falt ned bygningene Jeg fanget likene til vennene mine fra vannet Skitne stønn falt nedover veggene Jeg fanget likene til vennene mine fra vannet Skitne stønn falt nedover illustrasjonene Jeg fanget likene til vennene mine fra vannet Likene av morgenens barn, hvis unge ansik...

Jeg Ble Gammel Klokken 7 Om Morgenen | Podcast       Nama Jafari: Jeg blåste marihuana røyken min inn i munnen din, og du, med de to englevingene som du hadde bundet på deg selv, lå på senga og begynte å spille fiolin Å spille til høstskrik på tidspunktet for en myk elskov Å spille til de ville blomstringene på de frosne innsjøene Å spille til det mørke svarte raseriet da jeg ble såret ved protest...

Frekvenser av Glemsel | Podcast       Nama Jafari: Det er alltid et tungt mørkt stykke sky over hodet mitt; i hvert skritt jeg tar, I hvert skritt jeg tar, hører jeg tidens slag, slår sakte og ryddig, og minner meg på at det var livet mitt som ble kastet bort. Livet var i meg, og jeg Jeg levde på bildene av en forferdelig hendelse. I likene som flyter i revolusjonselvene I filmen scener fra kjøtt...

Ettersom dagene har gått | Podcast       Nama Jafari: Når du går gjennom vinden, når du har drukket whiskyshoten din og venter på at bartenderen skal ta med ølglasset ditt, mens i går kveld, og de to nettene siden, og i kveld, og i morgen kveld, og i natt etter i morgen, var du søvnløs og så på snøen. Når årets siste dager går forbi uten å holde på noen minner. Når du har mareritt etter mareritt,...

Kvinnen er hjemlandet | Podcast Nama Jafari: Jeg vokser opp med dype sår Når ordene i hjertet mitt blir til blod Da de vakre barna ble malt fra den råtnende paradis Når stjerner, en etter en, nådde jorden fra de gamle togene Når den sakte vinden, fikk kroppen til uskyldige mennesker til å skjelve i de iskalde rommene   Jeg vokser opp med dype sår Jeg hører stemmen til døde engler på skuldrene mine...

Sansedata etter dannelse av kroppen | Podcast
 
 Nama Jafari: Det var høst og kveld Og pusten min steg ikke Døden brølte som en hest Samlingen av spøkelser begynte å gråte i hjertet mitt Et gammelt pistasjtre hadde vokst i øynene mine I mine øyne falt stjernene ned fra himmelen og forsvant i neste rom I mine øyne var det skoger fulle av sårede hjort I mine øyne Et øyeblikk danset sufiene fra Konya...

Ordenes åre i kroppen | Podcast Nama Jafari: Hey årer mine! Hva gjør du med blodet på de triste søndagene? Hey hjort som er tatovert på kroppen min! Til hvilken by bærer du de bleke dagene? Jeg så vindens skremmende ansikt i dets nakne blås, da jeg var en flytende ånd i det skjulte opprøret på verdens veier. Jeg, jeg var dødsrepublikkens barn da de skitne stønn av angst veltet over de brennende se...

Strukturelt motiv, langs hjertets musikalske figur | Podcast Nama Jafari: En: Morgengryets engstelse Jeg reiser mye i meg selv, og starter revolusjonært opprør innenfra Småfuglenes sesongtrekk stammer fra meg Stønnen fra innsjøene, bærende sanger fra de døde, har sitt opphav i meg Pikenes natt oppvåkning i skyenes dirrende armer har sitt utspring i meg Og guttenes skrifter i grått, på tidspunktet...

Kvinne, Livet, Friheten! | Podcast Nama Jafari: I mine øyne begynte det å regne kraftig. Jeg hadde åpnet armene for kulene. Blod, lene seg tilbake, i år med venting Blod, lyden av nordlige fugler som faller i halsen min Blod, på leting etter liket ditt Blod, mens du puster, er våken. Blod, timene som gikk i sorg Blod, hadde dekket meg Blod, brakte smerte, smerte Blod, i smugene i byen I spennet av...

Knust hjerte syndrom | Podcast Nama Jafari: Kubiske ord, sylindriske ord og prismatiske ord. Ordene tok meg tilbake til mitt hjemland, til torget, til trekanten og sirkelen, til mine barndoms observasjoner av opplevelsen av min tilstedeværelse i skjønnheten som oppsto fra dette landet. Jeg fant en ny mening i alt; Kroppen, men til den støvete kirkeklokken i Praha i år 2020. Kroppen, men til en fal...