IMI-kirken taler

Vi starter denne søndagen en ny taleserie om tilbedelse. Gud mangler ingenting og trenger ikke vår lovsang. Vi, derimot, vi trenger å tilbe. Tilbedelse minner oss på hvem Gud er, hvem vi er og at Han alene er verdig vår oppmerksomhet, tillit og ære Bibelreferanser: Salme 8, Salme 145,18

Du lever kanskje som om livet bare går videre – dag etter dag. Men hva om påsken faktisk markerer et punkt som forandrer alt? Et før og et etter. Hva betyr det at Jesus ikke bare døde, men gjorde det for å tjene – for å ta din plass? Og hva skjer når vi våger å ta imot det han gir oss i bytte? Bibelreferanser : 1. Korinterbrev 15,55, Markus 10,45, Matteus 26–27, Markus 14–15, Lukas 22–23 og Johann...

Da Jesus kom ridende inn på en eselfole, var det en oppfyllelse av profetier som var flere hundre år gamle. Tro hva folk hadde tenkt om disse profetiene i de generasjonene som hadde gått siden de ble uttalt? Ventet de fortsatt? Hvem ventet de på? Svarte Jesus til forventningene?

Du er ikke kalt til å presse fram frukt, men til å være koblet på kilden. Hva om nøkkelen til et liv som bærer frukt, er enklere – og stikker dypere – enn du tror? Bibelreferanser: Jer 17, 5-8 og Joh 15: 1-8

Hva betyr egentlig lydighet? Og hvordan henger det sammen med etterfølgelse?  Denne talen handler om å ha tillit til Gud, også når vi ikke forstår alt, når vi ikke får alt til, når livet ikke er perfekt og når vi ikke ser resultatene av det vi gjør.  Bibelreferanser: Hebreerne 11,1-16 og 32-60, Hebreeerne 12,1-2

Matt 14, 22-33

Han gav sine tjenere hver sin skatt. To forvaltet den og tjente mer og én var redd og gravde den ned. Vi bruker Jesus sin lignelse om talentene fra Matt 25,14-30 som en linse for å se på historien til IMI-kirken, en historie om mange enkeltmennesker som har forvaltet sine talenter og levde for noe større enn seg selv. Kirken er til for andre, ikke et hus, men en bevegelse.

Hun ga to små mynter. Jesus kalte det mest av alle. Midt i en verden der penger lover trygghet og hvisker «bare litt til», avslører Jesus hva som bor i hjertene våre. Dette er en tale om penger, makt og den radikale friheten som finnes i å stole mer på Gud enn på oss selv. Bibelreferanser: Markus 12,41–44 og Matteus 6,21 og 24.

Fra bedehusets røtter til et landsdekkende bønnens år: Gud kaller sitt folk tilbake til det enkle og kraftfulle. Jesus river ned det som stenger for bønn – slik at de fattige i ånd, tro og håp igjen får plass. Dette er ikke et år for ekspertene, men for vanlige mennesker som vil leve for noe større enn seg selv. Bibelreferanser: Matt 21:12–13 og Joh 5:19

Maria fikk besøk av engelen Gabriel, og hun takket ja til en invitasjon. Hva skjedde i tida etterpå? Blir livet alltid lyst og lett når man har hatt en erfaring med Gud? Hvordan lever vi i spennet mellom det daglige livet og det vi venter på? Bibelreferanser: Luk 1,26-38; Jes 57,15

Mange venter på noe: en forandring, et svar, en ny start. Noen ganger blir ventingen så lang at den kjennes som en dyp lengsel. Denne fortellingen handler om å bli sett og husket, også når det føles stille og tomt. Noe – eller noen – ønsker å komme nær. Bibelreferanser: Luk 1, 5-80

Høstens høydepunkt! Hør historier om det Gud gjør i enkeltmenneskers liv. Her får du høre fra livet til Emma Mariell, David, Markus, Alida, Torleiv, Carina, Even og Trond - gled deg!

Har du noen gang kjent på fristelsen til å «feige litt ut» når muligheter til å dele tro oppstår? Det er tid for å velge frimodighet, og ikke skamme seg over evangeliet, men heller dele det med andre. Det er tross alt Guds kraft til frelse.  Romerne 1,1-17, Lukas 9,23-27, Johannes 14,6, Johannes 21,15-17, 1.Korinterne 1,18.

Dette er vårt skift i kirkehistorien, det er vi som er bakkemannskapet. Hva betyr det for oss å være våkne og lene oss inn i det som Gud gjør NÅ? Hva betyr det å følge etter Jesus nå? Bibelreferanser: Ordspråkene 8, 34-35, Matteus 28:18-20, Matteus 9, 35-38 

Midt i et hav av stemmer og meninger lengter vi etter noen som virkelig viser vei. Gud kaller oss tilbake til Ordet – til stemmen som leder til liv. Men tør vi la den stemmen få siste ordet?  Bibelreferanser: Matt 9:35-38, Esekiel 34, Joh 10:11, Heb 12 og Apgj 8:30-31.