Litteraturhusets podkast

Jonas er fem-seks år gammel første gang Mikkola-søstrene dukker opp i livet hans. De stadig mer myteomspunne søstrene Ina, Evelyn og Anastasia flytter etter hvert inn i nabolaget hans. De er de eneste andre barna Jonas kjenner som også er halv svenske og halvt tunisiske, og blir en fascinasjon for ham. Men til tross for at livene deres stadig og på nye måter knyttes sammen, kommer han aldri helt p...

Foredrag ved Kjersti Løken Stavrum I Tyrkia, Kina, Iran og en rekke andre land risikerer forfattere lange fengselsstraffer – om ikke dødsstraff – for litteraturen de har skrevet. Også i vår del av verden har det å være forfatter blitt en risikosport. Litteratur er blitt et våpen i krig, og den angripes av et voksende antall høyrepopulistiske bevegelser. I USA er bibliotekene blitt en politisk kamp...

Foredrag ved Rebecca Scherr Sensur rammer enkelte grupper hardere enn andre, særlig der litteraturen gir uttrykk for egne erfaringer. I Vesten har spesielt skeive forfattere har måttet erfare at sensuren ikke bare gjaldt bøkene de skrev, men også livene de levde. På begynnelsen av 1900-tallet i USA florerte det med skeive pulp-romaner og annen LHBT-litteratur – dette til tross for at likekjønnede...

Foredrag ved Trond Haugen D. H. Lawrence, Radclyffe Hall, F. Scott Fitzgerald – historien er flust med forfattere som fikk bøkene sine inndratt og forbudt for sin «umoral», men som i dag regnes som klassikere. Også i Norge har rettsakene mot Agnar Mykle og Jens Bjørneboe satt dype spor i kulturen. Men moralske forbud gjør seg fremdeles gjeldende i dag. Rushdie-affæren og den pågående biblioteksdeb...

Foredrag ved Erle Marie Sørheim Overalt der det finnes tegneserier og karikatur, finnes det en historie av forbud og sensur. Tegneserier skildrer de seksuelle, politiske, religiøse og sosiale spørsmål som preger vår samtid, spørsmål som ofte møtes med hardt politisk press. Karikaturstriden rundt Jyllands-Posten satte en eldgammel form for politisk skrift på kartet igjen, med stadig ny aktualitet....

Ytringsfriheten er aldri absolutt, men er underlagt lover og sosiale normer. Trusler mot det frie ord kan komme direkte fra autoritære stater og religiøse institusjoner, men de kan også være selvforskyldt, i form av selvsensur. Begge former for sensur finner sted i demokratier så vel som i diktaturer, og ofte med stor overlapp. Særlig forfattere har blitt gjort til gjenstand for mektige institusjo...

Kva kjenneteiknar Fosse sin litteratur? Kva har Fosse hatt å seie for det norsk litterære miljøet, og kva sider av forfattarskapen hans er det andre skrivande menneske framhevar? Fire forfattarar og ein biskop gjev oss sine perspektiv på Fosse, gjennom kvart sitt mini-føredrag. Tore Renberg  har skrive ei lang rekke kritikarroste og prislønte bøker for både barn og vaksne, og fleire av dei ha...

Kva kjenneteiknar Fosse sin litteratur? Kva har Fosse hatt å seie for det norsk litterære miljøet, og kva sider av forfattarskapen hans er det andre skrivande menneske framhevar? Fire forfattarar og ein biskop gjev oss sine perspektiv på Fosse, gjennom kvart sitt mini-føredrag. Biskop i Oslo  Kari Veiteberg  har vore oppteken av forfattarskapen til Fosse i lengre tid. No vil ho ta for se...

Kva kjenneteiknar Fosse sin litteratur? Kva har Fosse hatt å seie for det norsk litterære miljøet, og kva sider av forfattarskapen hans er det andre skrivande menneske framhevar? Fire forfattarar og ein biskop gjev oss sine perspektiv på Fosse, gjennom kvart sitt mini-føredrag. Kathrine Nedrejord  har skrive for både ungdom og vaksne – og både romanar og dramatikk. Ho har attpåtil skrive ein...

Kva kjenneteiknar Fosse sin litteratur? Kva har Fosse hatt å seie for det norsk litterære miljøet, og kva sider av forfattarskapen hans er det andre skrivande menneske framhevar? Fire forfattarar og ein biskop gjev oss sine perspektiv på Fosse, gjennom kvart sitt mini-føredrag. Vigdis Hjorth  er ein av våre fremste forfattarar, med 38 prisvinnande og kritikarroste romanar, barnebøker og essay...

Kva kjenneteiknar Fosse sin litteratur? Kva har Fosse hatt å seie for det norsk litterære miljøet, og kva sider av forfattarskapen hans er det andre skrivande menneske framhevar? Fire forfattarar og ein biskop gjev oss sine perspektiv på Fosse, gjennom kvart sitt mini-føredrag. Brynjulf Jung Tjønn  har, som Fosse, skrive både poesi, romanar, dramatikk og bøker for barn og unge. Han er òg nysl...

No som Jon Fosse har fått nobelprisen, bør eg vel lese noko av han, tenkjer du kanskje. Men kvar skal ein byrje? Dramatikken, poesien, eller kan hende det store verket  Septologien ? Til Litteraturhuset kjem tre forfattarar som har svært ulike inngangar til Fosse sin forfattarskap. Dei vil dele sine favorittar og kome med tips til kvar ein kan byrje – og fortsetje! – med Jon Fosse sine mange...

Det var, tenker jeg, en eventyrlig og kald oppvekst. Eventyrlig, men bare hvis du ikke var der. Barndom i Alexandria med havet som nærmeste nabo, og ungdomstid i Genève med skolekamerater fra hele Europa. Oppveksten til Niels Fredrik Dahl s far høres eventyrlig ut, men med til historien hører også den altoppslukende ensomheten: Om faren, bare kalt «Dommeren», som styrte familien og huset i Alexand...

Nordisk råds litteraturpris-nominerte Kathrine Nedrejord ga i fjor ut romanen Forbryter og straff , om et voldtektsoffers følelser i opptakten til rettssaken mot gjerningsmannen. Romanen er i stor grad basert på egne erfaringer, og er Nedrejords tiende utgivelse, den tredje som tematiserer overgrep. I et direkte, reflektert språk, i usmykket vrede skildrer Nedrejord voldens etterdønninger og går s...

«Det norske vi var et annet før og etter aids», skriver Ketil Slagstad i sin nye bok  Det ligger i blodet – epidemien som forandret Norge . Aids er et traume i det homofile miljøet som fortsatt sitter i: frykten, skammen, stigmatiseringen, dødsfallene. Men historien om aids handler også om synliggjøring av flere utsatte grupper, om store endringer i det norske helsevesenet, om utvik...

Året er 1995, og 16 år gamle Shy sniker seg ut av den landlige internatskolen for trøblete tenåringsgutter kalt «Siste sjanse». En lang historikk med småkriminalitet, utvisninger og frustrerte familiemedlemmer har ført ham hit, men nå er det snart over. I jakkelomma har han walkmanen, lastet med favorittsjangrene drum ‘n’ bass og jungle, og en marijuanasigarett. Sekken har han fylt med steiner, og...

Karl Ove Knausgård er aktuell med fjerde bok i det store Morgenstjernen-verket, som ellers består av romanene Morgenstjernen , Ulvene fra evighetens skog og Det tredje riket . Nattskolen følger kunstneren Kristian Hadeland – en kjent skikkelse fra de tidligere bøkene – fra han flytter til London i 1985, til han 24 år senere har etablert seg som anerkjent fotograf med en større retrospektiv utstill...

Som barn er man i sine foreldres vold, har den svenske forfatteren Sara Stridsberg sagt. For hovedpersonene i Vigdis Hjorths siste roman,  Gjentakelsen , og Lars Ramslies roman  Fjellet, geværet, vannet , er det definitivt virkeligheten. De skildrer begge hjerteskjærende vonde og brutale relasjoner mellom foreldre og barn, (en kjærlighet som tåler og tåler,) der foreldrene voks...

Skjønner du hvorfor jeg har bestemt meg for å fortelle deg om familien vår? Hvis historiene våre overlever, dør vi ikke, selv ikke når kroppen ikke lenger er her på jorden. Vietnam-krigen utgjorde et vannskille i den kalde krigen og i Vestens selvforståelse. Men hvordan ser historien ut fra et vietnamesisk perspektiv? I Vietnam er krigen stadig et traume. Det er dette forfatter Nguyễn Phan Quế Mai...

«Du ska reinne vidt og e ska reinne trongt og når veven e vové ska oss tu kåmmå att.» Med Skråpånatta avslutter Lars Mytting den storslåtte trilogien om Hekne-slekta. Trådene fra Søsterklokkene og Hekneveven knyttes sammen, og profetiene som de myteomspunne tvillingene Halfrid og Gunhild vevde inn i Hekneveven, er i ferd med å fullbyrdes. Er det vi som skaper historien, eller historien som skaper...

I en annen verden, i et annet liv, kunne Pinto bedtmorgenbønn, holdt šaharit, bedt om å få slippe sin avskyelige lidenskap. Men den eneste bønnen som falt ham inn, var at Herren måtte hjelpe ham med å holde på Osman til tidens slutt, at stemmen hans ble det siste han hørte før han gled inn i la gran eskuridad. Rafael Pinto er en ung jødisk apoteker i Sarajevo, Bosnia, med store drømmer og en forkj...

En massør som stiger i gradene og blir Himmlers fortrolige. En prinsesse i herreklær som spionerer for japansk hemmelig politi i Kina. En nederlandsk jøde som personlig utleverer sine egne til nazistene og gasskamrene. Kollaboratørene (til norsk ved Christian Rugstad) er fortellingen om tre ytterst uvanlige liv, som alle tjenestegjorde for den andre siden under andre verdenskrig. Men boka er også...

I romanen Den gamle hesten (til norsk ved Bente Klinge) tas vi med til det oppdiktede landet Jidada, som er befolket med all slags dyr; brekende sauer, en selvsikker grise-predikant, blodtørstige hunder som utgjør landets sikkerhetspoliti, og helt på toppen: Den gamle hesten, som har styrt landet med jernhov siden frigjøringskrigen. Han er «den lengstsittende lederen på et kontinent av lengesitten...

«Tiden leger ingen sår, den lager flere», skriver Mazdak Shafieian i sin kritikerroste romandebut Skinnende døde . Romanen tar utgangspunkt i forfatterens egne opplevelser fra den åtte år lange krigen mellom Iran og Irak, samt samfunnsendringene i Iran i tiden etter den islamske revolusjonen i 1979. Shafieian skriver fram en dramatisk barndom, hvor familien stadig må på jakt etter nye steder å bo,...

Thomas Korsgaard har gått sin seiersgang i den danske litterære offentligheten siden han debuterte bare 21 år gammel i 2017. Han står i spissen for en ny generasjon forfattere som skriver om fattigdom, omsorgssvikt og klasse, og livet i utkanten av det danske velferdssamfunnet. Debutromanen Hvis det skulle komme et menneske ble etterfulgt av En dag vil vi le av det (begge til norsk ved Hilde Rød-L...