Smart forklart

Årlig lager havbruksnæringa opptil 29 000 tonn plastavfall, og altfor lite av dette blir gjenbrukt og resirkulert. I stedet for å bli sett på som søppel, bør det heller brukes som en ressurs - og det er vi på god vei til å lykkes med! Les mer om Pocoplast-prosjektet her: https://www.sintef.no/prosjekter/2020/pocoplast-pathways-to-sustainable-post-consumer-plastics-in-aquaculture-page/ Mer om forsk...

50 prosent av energibruken i Norge går til oppvarming. Samtidig forsvinner mengder tilsvarende 10 prosent av energibruken rett ut i lufta, i form av overskuddsvarme som kunne blitt brukt til noe nyttig. Men hvordan fanger vi denne varmen og hva kan vi bruke den til? Det forklarer Petter i denne episoden! Les mer om hvordan forskningssenteret HighEFF jobber for å gjøre norsk industri best i verden...

Tenk om du kunne fått svar på om du er frisk eller ikke med en gang du blir bekymret for din egen helse. Slik det fungerer nå må du da dra til legen, ta noen tester, disse sendes videre til analyse - og så får du kanskje svar etter noen dager. I framtida kan du slippe denne ventetida, samtidig som sykdom kan avsløres på et mye tidligere stadium enn i dag. Gjester: Michal Mielnik , forskningsleder...

Klarer vi å temme lyset - altså få lyset til å gjøre det vi vil - er det en døråpner for neste generasjon mikrobrikker. Det vil blant annet gi oss raskere og mer energieffektiv KI, og mye bedre sensorer enn vi har i dag. Mer om det i denne andre av totalt tre episoder i vår mini-serie om mikrobrikker (anbefales å høre førsteepisoden før du lytter til denne)! Er du ekstra spent på Chris sin forklar...

Uten mikrobrikker stopper den moderne hverdagen din helt opp. Faktisk bruker du dem akkurat nå for å høre denne episoden! De er noe av det mest kompliserte mennesket har laget og er i så å si alt av elektronikk. Teknologien er helt ellevill, og lar oss blant annet plassere flere milliarder komponenter ned på en brikke som bare er noen centimeter stor. Hva er mikrobrikker og hvordan fungerer de? De...

Vi må ta vare på det vi har igjen av natur, og ett av grepene våre er å kutte i utslipp. Men for å klare det kuttet, må vi få enda mer tilgang på grønn energi - og utbyggingen av vann-, vind- og solkraft har sine egne konsekvenser for naturen. Så hvordan kan vi gå fram for å ta vare på naturen samtidig som vi sikrer tilgang på denne grønne energien? Gjest: Atle Harby, seniorforsker SINTEF Energi....

I ett år har forskerne tatt konkrete grep for å restaurere ødelagte økosystemer fem steder langs kysten av Europa. Allerede nå ser de en effekt som gir mye håp. Gjester: Ida Beathe Øverjordet , seniorforsker SINTEF og leder for CLIMAREST -prosjektet. Elina Willert , senior prosjektleder SINTEF. Programleder: Aksel Faanes Persson Musikk: Ooyy - Come 2gether (Epidemic Sound) Les mer om det EU-finans...

Hvem på jobben din klager alltid over at det er for varmt eller for kaldt? Slik temperaturfrustrasjon kan det bli mindre av, med datadrevet oppvarming! Jobber du på et kontor, så har du trolig en radiator i nærheten som sørger for varme. Den igjen varmes opp av vann, og temperaturen på det vannet styres som regel av hvor kaldt det er ute. Men om vi i tillegg tar med faktorer som værmelding, solstr...

Have you ever looked at the massive waves of the ocean and thought "why don't we use all that power for something – like electricity"? Well, that's a great thought, and researchers are diving into that mission as you are reading this. Actually, they've been trying to solve that task for some time. So why isn't wave energy as common as solar and wind power? In this episode (our first ever in Englis...

Vi må begynne å måle innelufta vår ut fra mange flere parametere enn vi gjør i dag! Det er den klare oppfordringa fra vår forsker Maria – som nylig ble tildelt "Kronprins Haakons forskningspris for Astma og Allergi 2023". Og hvorfor skal vi bry oss om inneklimaet? Jo, fordi du er innendørs i store deler av livet ditt, og kvaliteten på lufta påvirker rett og slett hvordan du har det (alle som har v...

Det har vært mange presseoppslag i det siste om laksedød og sykdom i oppdrettsbransjen, og på Island protesterer de til og med mot norsk oppdrettslaks. Det må vi jo gjøre noe med, ikke bare fordi dyrevelferd er viktig i seg selv – men også fordi dette er en næring som betyr masse for Norge, både i eksport og arbeidsplasser. Men hva vet vi om hvordan laksen har det i oppdrettsmerdene? Og hvordan ka...

Chatboter blir bare bedre og bedre på å kommunisere som oss mennesker, og trolig er det ikke lenge til du begynner å bruke dem aktivt som sparringpartner - eller til og med som en lyttende venn (om du ikke allerede gjør det da). Chatboter kan blant annet hjelpe oss i kampen mot ensomhet, både hos eldre og unge. Samtidig er det en del ting du bør være obs på før du deler altfor mange private detalj...

Teip begge polene før du leverer batteriene der de selger nye. Det er den klare oppfordringen til oss alle neste gang vi skal kvitte oss med et batteri. Og hvorfor skal vi orke det? Jo, fordi batterier feilkastes i store mengder - og dette fører til stadig oftere branner hos avfallsbransjen. Regninga for det havner til syvende og sist hos deg og meg i form av økt renovasjonsavgift, samtidig som di...

Generativ KI er den store snakkisen i mange bedrifter og etater nå, og under konferansen Digital fremtid samlet vi en gjeng dyktige folk for å snakke om hvordan man kan forholde seg til dette nye verktøyet. Denne bonusepisoden er et opptak av den panelsamtalen. I panelet var: Hans Christian Holte , NAV-direktør Robert Næss , investeringsdirektør i Nordea Inga Strümke , bestselgende forfatter av bo...

Støy er ikke bare irriterende, det er også helseskadelig for kroppen din. Ørene våre fungerer som et alarmsystem, og de får aldri fri i støyfulle omgivelser. Det betyr at selv om du sover godt om natta med støy rundt deg, vil likevel ørene dine sende faresignaler til hjernen, og dette kan føre til sykdom og tapte leveår. Derfor er det viktig at vi får identifisert hva støyen skyldes i områder der...

Denne episoden er en gladmelding til deg som ønsker at verden skal slutte med dyreforsøk! Teknologien "organ-on-a-chip" gjør det nemlig mulig å heller teste medisin på mini-versjoner av våre egne organer. På den måten kan vi blant annet finne ut hvilken medisin som fungerer best på akkurat din kropp. Kort oppsummert går det ut på å ta en liten del av f.eks. huden din, omprogrammere hudcellene til...

Har du hørt om spøkelsesfiske? Det skjer når fiskegarn og -teiner mistes på havet. Selv om de er ute av syne for oss, fortsetter de å fiske nede i havdypet i flere tiår. Det fører til fiskedød og mikroplast, og det må vi få gjort noe med! Derfor utvikler vi nå nye fiskegarn som er nedbrytbare, som altså løser seg opp om man mister dem ute i naturen. Men får vi disse til å bli like sterke som nylon...

For at oppdrettslaksen skal bli stor og god, mates den blant annet med protein fra soya. Soyaen må, i likhet med det aller meste av protein i fiskefôret, hentes hit fra utlandet. Det gjør oss ganske sårbare for endringer utenfor våre grenser, samtidig som vi gjerne skulle sluppet å ta den lange turen. I tillegg skal lakseoppdretten trolig øke i Norge i årene som kommer, og da er vi rett og slett a...

Kan man trene opp andre enn leger til å utføre kirurgiske inngrep? Det spørsmålet stilte kirurg Håkon Bolkan seg etter å ha sett hva legemangel fører til i Sierra Leone. Sammen med sine medhjelpere turte han å tenke nytt, han utviklet et opplæringsløp som bare tar to år - og effekten av det er enorm for de som ikke har et like godt helsetilbud som oss. I denne episoden får vi høre fra tre gjester...

Vi vet mer om månens overflate enn vi vet om havet! Det må vi gjøre noe med, for havet betyr alt for oss. Blant annet produserer det oksygen til hvert andre innpust du tar, det fanger opp CO2 og mye, mye mer. Men selv om havet er helt avgjørende for livet her på jorden, vet vi veldig lite, eller ingenting, om hele 80 prosent av det som skjuler seg under overflaten. Derfor digitaliserer vi, for å s...

Det er faktisk mulig å lage oksygen på månen, ved hjelp av sanden som dekker måneoverflaten. Får vi dratt ut oksygen av den, vil vi kunne oppholde oss der over lengre tid. Da kan vi blant annet benytte oss av månen som en slags bensinstasjon og fylle drivstoff til turer som kan ta oss langt ut i verdensrommet! Mer om det forteller SINTEFs seniorforsker Karen Sende Osen i denne reprisen fra septemb...

Klimaendringer og befolkningsvekst gjør vannmangelen verre flere steder i verden. Derfor må vi tenke nytt og utnytte vannressursene våre på en smartere måte! Til og med vannet fra toalettet kan bli til drikkevann, om bare de rette grepene gjøres. Det forklarer SINTEFs seniorforsker Herman Helness mer om i denne reprisen fra november 2022. Her kan du følge utviklingen i prosjektet Wider uptake:&nbs...

Hva hadde du tenkt om du så en førerløs lastebil på veien? Høres kanskje skummelt ut, men det kan bli et helt vanlig syn i løpet av din levetid. Allerede nå opplever Europa en sjåførmangel, samtidig som vi behøver en mer effektiv og miljøvennlig transport. Derfor utvikles det lastebiler som kjører helt av seg selv, og målet er å teste dem på motorveien om ikke så altfor mange år. Men før de kan kj...

Hvis du får problemer med hjertet ditt, er det viktig at du får gjort en god undersøkelse av det. Da er ofte ultralyd en fin måte for legen å se inn i kroppen din på. Utfordringen er at det skal en del erfaring til for å styre ultralydproben (den som ligner på en joystick) i riktig retning slik at man får de perfekte bildene. Og analysen av disse bildene er en tidkrevende oppgave, som også krever...

AI, eller KI som det heter på norsk, er på alles lepper for tiden - og enkelte er redde for hva smarte maskiner kan bety for fremtiden vår. Men hvor intelligent er kunstig intelligens? Og har vi noe å frykte? I denne episoden blir skuldrene dine forhåpentligvis litt senket, mens vi forklarer hvordan kunstig intelligens fungerer. For den største fellen vi kan gå i er å være altfor redde, mener KI-e...